Hva er best for ungen: Adopsjon eller fosterhjem?

[Anonym bruker]

Dersom man av en eller annen grunn ikke kan ta seg av barnet sitt og ikke har lyst å ha så mye med det å gjøre, mener dere det er best å adoptere det vekk til noen permanente foreldre eller plassere det i fosterhjem å risikere at det kanskje må flytte flere ganger, bli sett på som en "jobb" osv?

 

Heller mot adopsjon, det høres absolutt ut som beste alternativet for ungen. Hva tror dere?

[Anonym bruker]

uff, dette er en kjip situasjon...

Her er det 100 vis av oss som gleder oss og ønsker barnet og som legger ut om hvor lyklige vi er, hvor deilig det er å kjenne spark osv... Må si at gud hjelpe meg jeg kjenner jeg får fryktelig vondt av deg og din situsjon. Vis jeg skal prøve å sette meg inn i situsjonen din så tror jeg at adopsjon er det jeg hadde valgt. I og med at det finnes så mange som ønsker seg barn mer en noe annet og de vil bli sjekket nøye om de vil egne seg som foreldre før de blir godkjente. Fosterhjem er ofte som du sier en "jobb" og de barna risikerer å flytte mye rundt. Man har ingen garantier uansett men ut i fra detjeg vet hadde jeg valgt adopsjon uten tvil. Tankene mine går til deg. Du må gå igjennom tøffe ting om dagen. Er jo sinnsykt tøft å gå gravid fra før og det må jo være enda værre når man ikke vil ha barnet. Lykke til med valget ditt.

[Anonym bruker]

Uten tvil vil jeg tørre påstå at det beste vil være adopsjon. Det er faktisk også mulig å ha en åpen adopsjon, slik at man har mulighet til å kunne treffe barnet senere.

[Anonym bruker]

Hva er åpen adopsjon?

[Anonym bruker]

Adopsjonen er som en vanlig adopsjon, hvor de nye foreldrene har fullt foreldreansvar for barnet. Greien med en åpen adopsjon, er at det samtykkes fra begge parter til at det kan være kontakt mellom biologisk mor og barn, slik at barnet likevel får gleden av å kjenne sin biologiske mor. Dvs at biomor kan besøke barnet i sitt nye hjem, helt enkelt.

[Anonym bruker]

aha, tusen takk for info:) aldri hørt om før, så ble nysgjerrig.

[Anonym bruker]

Dette er ikke på noen måte lovfestet, at biomor kan ha samvær etter adopsjon, slik at dette må avtales privat mellom biomor og adopsjonsforeldre.

[Miss Misantrop]

Fosterhjem, uten tvil.

 

Er barnet lite er det mere sansyntlig at samme familie vil oppdra barnet hele livet. Jeg skjenner mange fosterfamilier som overhode ikke ser på det de gjør som en jobb, tvert i mot som et privilegie. En fosterfamilie blir også fulgt opp nøye av bv gjennom hele barnets oppvekst, en familie som skal få adoptere må gå igjennnom prossessen først- men ingen garanti for at de ikke forandrer seg og livssituasjon som de feste andre av oss. Jeg mener også at så langt det er mulig skal et barn få bli kjent med sitt biologiske opphav.

[Anonym bruker]

Fasitsvaret for alle tilfeller finnes dessverre ikke, men i aller fleste tilfeller adopsjon. Dette gir barnet en varig tilhørighet i en familie, det blir ikke "kasteball mellom Per og Pål" etter hva barnevernet til enhver tid finner ut er "best", og det slipper stemplet "fosterbarn" som NOEN fosterbarn dessverre får, av fosterforeldre eller omgivelser. Og mange fosterforeldre (ofte de mest samvittigsfulle, som ser dette som en oppgave, ikke en "jobb") skulle nok gjerne sett at de var adotivforeldre til fosterbarnet sitt.....

 

En avtale om kontakt med biologisk opphav er lurt i noen tilfeller men ikke alltid, dessverre. Her finnes det også mange avveininger som må tas!

[Anonym bruker]

folk dom helt tydelig ikke har peiling på dette burde la være å uttale seg! jeg er barbevernpedagog, jobber ikke med adopsjonssaker, men vet hva loven sier om dette likevel!. per i dag åpner IKKE loven for åpen adopsjon, men det er et lovforslag om det. det kan ta lang tid og mange høringer før dette evt blir vedtatt. videre vil jeg si at dersom loven blir vdtatt er det stor sannsynlighet for at denne loven bare vil omfatte barn som allerede er i fosterhjem og har vært der en stund, altså IKKE spedbarnsadopsjon.

 

grunnen til dette er fordi det er bevist at barn som adopteres klarer seg vesentlig bedre i livet enn de som er i fosterhjem. videre viser erfaring at de i nesten alle tilfeller blir problemer med samvær på tross av dom i retten. de aller fleste som jobber direkte med fosterhjem, adopsjon eller barnevern generelt er imot åpen adopsjon fordi det ofte skaper større forvirring, tilknytningsvansker, splid og traumer hos barnet. de som er for åpen adopsjon er stort sett "eksperter", politikere osv som ikke jobber med dette selv, men som likevel påberoper seg kunnskap om temaet.

 

videre vil jeg si at dersom du velger å adoptere bort et spedbarn har du to mnd "angrefrist" der barnet blir plassert i et beredskapshjem og du kan besøke det så ofte du ønsker. etter to mnd signerer du papirene. du vil ikke selv kunne velge adopsjonsforeldre.

 

hva som er best for deg å gjøre er umulig for andre å uttale seg om over dette forumet da vi ikke vet hvorfor du ikke ønsker/har mulighet til å ta deg av barnet. kanskje det finnes bv tiltak som kan hjelpe deg til å klare det, kanskje du kan klare det om en stund, osv. jeg anbefaler deg å kontakte barnevernet i din kommune for mer info, de vil kunne gi deg råd, veilede og støtte deg i den vanskelige prosessen. lykke til!