Min kone hater mine foreldre

[bærum34]

Hei! håper noen som har vert i samme situasjon kan komme med noen tips og info som kansje kan løse mitt problem. Min kone kommer ikke overens med mine foredre. Før fødselen så var det en del gnisninger mellom henne og min mor, og de var på mange måter 'berettiget".. Min mor kan fort ses på som belærende og til til tider nedlatende. Det har dog gått greit da hun stort sett har sett bort i fra kommentarer og det hun mener er nedlatende/bedrevitende utsagt. Må ærlig inrømme at jeg ikke tolker alle utsagt likt som min kone (er ikke enig i at de er nedsettende) men føler hun det sån så er det ikke bra!. Problemet er nå etter fødselen.

Hun vil nå ikke ha noe med mine foreldre å gjøre, og vil ikke en gang at de skal ta på gutten. Alt de gjør er feil. Uansett hva det er.

Tidligere var de bare min mor hun ikke likte, men nå er det plutteslig også min far. Hun sier de "maser" for mye og jager for å se barne barnet sitt.

Det er ikke! snakk om at de er innom hver dag. Så langt så var de innom på fødsstua, og en dag på besøk hjemme hos oss etter at vi kom hjem. Er det virkeli for mye ? Det sårer virkelg at hun tilsynelatende ikke vil ha noe med mine foreldre å gjøre og at hun nå snakker "nedlatende" om dem. Jeg føler meg ganske maktesløs og vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg vil jo støtte min kone 100% da jeg elsker henne og sønnen min, men på den andre siden så synes jeg det er naturlig at mine foreldre skal få se (og ta på) sitt barnebarn ?

Ja, det kommer til å bedre seg med tiden (sønnen min er er nå 1 uke gammel) så mulig dette bare er "traumer" etter fødsel (amme tåke?) men alikevel ? bør jeg sette ned foten her og si at hun er urimlig ?

[Anonym bruker]

om det forstsetter slik bør du sette ned foten, ja, men ikke nå. la det gå en stund til og se om det bedrer seg. dine foreldre er også barnets besteforeldre, og det er fårlig gjort av din kone og nekte deres sønn kontakt med sine besteforeldre. du bør kanskje også ta en prat med din mor og forklare henne hvordan din kone tolker og takler hennes kommentarer slik at hun har mulighet til å bedre seg og forholdet dem i mellom.

 

anbefaler deg å legge dette spm ut på anonym forumet også, sikkert mange kvinner som har noe å si om denne saken også....

[ck]

Er som kvinne imot å forstyrre dere gutter for mye i dette forumet, men

vil så gjerne prøve gi deg tips.

Har selv ikke vært akseptert hos svigermor, vet hvor sårende og truende dette kan føles.

Må si jeg forstår din kones reaksjoner samtidig som jeg ser hvor uheldig den er.

Å skulle "straffe" dine foreldre for deres behandling av din kone ved å hindre kontakt og mulig utvikling av ett godt forhold barnet og dine foreldre imellom vil i lengden kunne ramme fler enn bare dem, noe du allerede har fått føle på kroppen.

Hva med å starte med å snakke med din kone om hvor vanskelig dette er for deg, samtidig som du hele tiden vektlegger at din forståelse og din lojalitet ligger hos henne. Og i tillegg lover henne å synligere vise dette ved å markere dette verbalt når dine foreldre er der og kommer med sine uheldige kommentarer?

Følger du dette opp, og dette gir pos konsekvenser mener jeg din kone gjennom dette vil kunne føle seg sterkere, og ikke så truet, og bedre takle enkelte av kommentarende uten å føle behov for å måtte hevde seg i form av den type maktbruk som det kan virke som hun gjør nå.

Dette mener jeg hun bør si ja til, se på dette som ett forsøk fra hennes side for om ikke for dine foreldre, men for deg og gutten. Virker ikke dette, vil det bli lettere i etterkant å gå til dine foreldre å skulle forklare hele situasjonen for dine foreldre, om at de mulig, uten å ha villet dette gjentagende sårer henne, noe som stiller dere alle i en vanskelig situasjon, at hun nå virkelig har forsøkt, at dere har opplevd at dette ikke har fungert, og at du nå forventer at de gjør det samme, jobber bevisst med for å skulle kunne bygge opp ett godt/respektfult forhold til fordel for dere alle.

Etter å ha lagt frem denne strategien for din kone, kan du vektlegge at dersom ikke dette heller hjelper, vil dere sammen sette dere ned og sette grenser overfor dine foreldre som vil gjøre situasjone levelig for dere alle.

Håper så indelig at dette løser seg for dere alle, dette vil kunne ta tid, men ønsker deres lille familie en bedre situasjon i denne egentlig så flotte og dyrbare tiden dere nå er i.

Masse lykke til:)