må bare få skrevet dette...

[ankipus]

jeg og min sambore må ha assistert befruktning for og få egene barn, noe som vi begge ønsker sterkt. dette har vi ikke ikke brakt på bane for vårre familier før nå når vi har fått time til første samtale. når vi fortallte dette så vet jeg ikke hva jeg forventet meg, men helt sikkert ikke dette. min svigermor mente at dette ikke var noen smart "løsning", mente at dette var for stor påkjenning og dessutten så var det minimale med sjanser og lykkes på denne måtten, mente at det var mye bedre og vente slik at vi kunne adobtere, for da ble det ihvertfall barn på oss. blir litt oppgitt av slike holdninger, vet ikke helt va jeg skal si og føle i slike situasjoner.

måtte bare få sagt det, tydligvis ingen støtte og få der ihvertfall. vet at dette kanskje ble et litt rart innlegg, men jeg måtte bare få det ut.

[Hege72]

min svigermor mente at dette ikke var noen smart "løsning", mente at dette var for stor påkjenning og dessutten så var det minimale med sjanser og lykkes på denne måtten, mente at det var mye bedre og vente slik at vi kunne adobtere, for da ble det ihvertfall barn på oss.

 

Jeg blir provosert av sånn! Har hun vært igjennom dette?

Hvordan vet hun at dette ikke er smart løsning for dere? Svigermødre.....!

[ankipus]

hun har så absolutt ikke hvært igjennom dette næi. men som hun sa så var d nesten ingen sjanser å lykkes på dette så.

[Gemini72]

Sitter her og kjenner jeg blir sint og lei meg på dine vegne. Hvordan kan hun si noe slikt. Hun har ikke erfaring med IVF/ICSI. En slik uttalese kan kun komme fra de som ikke vet hvordan det er å slite med å IKKE bli gravid. Hvordan lengselen etter egne barn er. Følelsen av at noe vakkert og flott vokser i magen din.

Jeg har selv en ICSI gutt som ble født i 2006 og han ble til ved første forsøk, så noen er heldig. Klart det er mange som går gjennom forsøk etter forsøk uten å lykkes, og man blir sliten både på kropp og sinn.

Jeg syns det er deres valg, ikke foreldre/svigerforeldre.

 

Lykke til. Håper dine svigerforeldre endrer mening.

 

[b77h]

uff, arg! forstår godt din frustrasjon!! Det er da ganske frekt å servere dere sånne historier, som hun garantert heller ikke har mye kunskap om. Hun har nok lest en historie her og der...

Selvfølgelig er det tøft å gå gjennom IVF, en stor påkjenning. Men samtidig så er det en fantastisk følelse å vite at man kan få hjelp der ute, og at noen andre liksom "overtar ansvaret". Og man går gjennom det sammen. Oppturene og nedturene.

Det er selvfølgelig ingen garantier ved IVF, som det er med få ting, men man øker da mulighetene man har med veldig mange prosenter! Kanskje er det bare en liten filleting som gjør a dere ikke lykkes, så kanskje får dere et barn på første forsøk... Kanskje må det flere forsøk til, men da må man ta de utfordingene når de kommer.

 

Jeg syns du burde sette din svigermor litt på plass i en passende situasjon, og gi henne et av disse heftene om IVF, så hun faktisk kan få litt reell kunnskap om hva det går ut på!

 

Og oppi alt så er det viktigste hva dere ønsker og at dere nå kan få hjelp. Jeg har også en mormor som bare har vært negativ til dette hele veien. Mente jeg ikke hadde helse til det, var sterk nok, og syns nok dette med IVF er på samme linje som homofile ekteskap og andre skumle, "nye" ting... Men hun er altså 91år, så jeg prøver å bite det i meg.

[sailor m1+2prinsesser :-))]

ææ det var trist. vel for å gi henne tvilen til gode så håper jeg hun ikke vet så mye om hva det dreier seg om. det er klart at det ikker 100%sjanse for å lykkes men det er iallefall 30%sjanse for det ved hvert forsøk. og man har eliminert mye, man vet at eggene er ok og befruktet ogsåvidere når de blir satt inn om det dukker opp noen overraskelser på veien så tar man det. for å si det sånn adopsjon er også en lang prosess og heller ikke tryggt at man får et barn i andre enden.

enten finner du en fin sarkastisk vri til svar ved en passelig anledning eller lar være å prate om det noe mer.

forøvrig når vi sa det til svigers fikk jeg et svar fra svigerfar som vi måtte ta litt humoristisk han visste vel ikke helt hvordan han skulle takle det.. vel det nytter ikke å sitte på sengekanten vet du hvis dere vil ha barn.. sa han til mannen min :-)

idag hadde jeg forberedt svar på et evt hvorfor prøverør svar : " vel vi syntes det var enklere enn sex:-/"

det er av og til liten forståelse dessverre. men her inne forstår vi deg så innmari godt!! lykke til.

klem

[håpefull *er mamma*]

Hei Ankipus. Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert hvis jeg hadde opplevd at noen som helst hadde reagert på den måten. Høres vanskelig ut. Tror jeg må si meg enig i "sailor m/ to i magen": la være å prate om det eller komme med sarkastisk svar. Et tredje alternativ kan selvfølgelig også være å være åpen på hvor lite ok det er å bli møtt på denne måten, og at dere hadde ventet bedre støtte fra noen så nære. Hvordan man skal møte slike utsagn avhenger kanskje på relasjonen man har til vedkommende. Jeg har valgt å være ganske åpen på at vi nok må få assistert befruktning for å bli gravide, og har heldigvis av samtlige (både venner og familie) fått god respons og forståelse for dette.