Jeg skal melde min egen søster til barnevernet..

[LilleVille&StoreBror]

.. Og syns det er uutholdelig vanskelig.

Jeg vet det egentlig er det riktige, men for hun og meg er det jo spikeren på kista.

Selvfølgelig kommer jeg til å være anonym, jeg kommer ikke til å godta at bv sier hvem det er som har opplyst dem.

Men jeg tror nok hun skjønner det alikevel.

Men om hun ikke gjør det, er det det beste.

Det er veldig synd for både hennes og min del (forholdet vårt) fordi vi er de eneste i familien vi har kontakt med, vi har ikke særlig kontakt med hverken mor eller far.

Jeg er veldig glad i min søster, og hun er egentlig en god mor.

Dessverre har hun giftet seg med feil mann, og det er her feilen er.

Hun har 3 barn, 2 med ham og et fra før, det er dette barnet som ikke har det noe bra, og jeg kan ikke bare sitte å se på, barn har bare en barndom, den er viktig.

Han her mannen er syk i hodet, han er aggresiv, og oppdrar barna med at vold er greit, det er liksom bra å slå, plager noen deg..Så bare slå..

Han har ikke slått ungene det jeg vett, men han er svært truene ovenfor dem, og rister dem osv...

Mest barnet som ikke er hans.

Dette barnet vet ikke at dette ikke er faren.

Han e voldelig psykisk mot h*n, neglisjerer og forskjellsbehandler.

Barnet er allerede inne hos bv pga ekstermt dårlig oppførsel, hvor min søster mener det e noe i veien med h*n, men bup finner ikke ut noe.

Jeg mener det er mye pga hvordan det er i heimen at h*n er sånn.

Faktisk tørr jeg ikke å gå opent til BV for min egen sikkerhet heller, denne mannen er ikke til å tulle med, han har mange ganger stilt opp hos folk med balltre og truet til seg det ene med det andre... Små kriminell kan man trygt si, jeg vet litt, men det er så nok.

 

Hadde hun bare forlatt ham hadde det vært greit, hun er litt udugelig selv, en lystløgner av dimensjoner, og en av de mer egoistiske personer i denne verden som desuten setter sine egne behov foran barnas.

Hvis man skal sette det på spissen.

Selvom hun ikke har følelser for mannen, har han penger å kan gi henne det hun vil ha av diverse ting, som aperasjoner for pupper å lår osv... Get the picture?

 

Så lurer jeg på om det er noen her som har erfaring å dele mtp melding til bv av egen familie eller noen nære?

Jeg syns dette er så veldig vanskelig, å er så redd for å gjøre en feil her.

 

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg har ingen erfaring ang dette men har opplevd at en venninne ble meldt til barnevernet av en i min familie da. Det som var sårest der var at hun venninnen min fikk ikke beskjed at utenforstående synes hun gjorde en for dårlig jobb som mor. Hun følte seg utelatt siden ingen turde å prate med henne først om det før de dro til barnevernet og meldte henne.

 

Kansje du kan ta deg en prat med søsteren din? Det er jo ikke henne som mor du ville legge inn bekymringsmelding om, men mannen hennes.

 

Forresten, om barnet allerede er under bv pga dårlig oppførsel så har bv sett på livet hjemme om det kan være en medvirkende faktor. Så jeg vil derfor tro at bv allerede vet hvordan de har det, men det kan jo godt være at jeg tar feil.

 

Lykke til da.

[Sassy.]

Jeg er et slikt barn, har vokst opp med en stefar som ikke var grei. Her var det mora til bestevenninna mi som ringte min biologiske far (som jeg kanskje var hos 1 gang i året) og sa hun var bekymret (bestevenninna mi hadde komt hjem og fortalt om ting som hadde skjedd hjemme hos oss). Barnevernet ble så kontaktet av min pappa, der han fikk et ok for å hente meg.

Ting skjedde veldig fort og gale...følte jeg ble kidnappet bortimot for jeg ble hentet da jeg var med en venninne uten forvarsel.

 

Men poenget mitt er at jeg er evig takknemlig i dag for det som ble gjort. Jeg mistet kontakten med mamma, men hun fikk øynene opp etterhvert og vi fikk kontakt igjen etter noen år, hun skilte seg endelig fra han hun var gift med. Jeg og pappa kom mye nærmere, og jeg har fått et godt forhold til han. Klart jeg var sint lenge for alt som skjedde, det er jo traumatisk for et barn å oppleve, men nå i voksen alder er jeg glad det skjedde. Ting hadde bare blitt verre om det ikke hadde blitt gjort. Nå hadde jo jeg en pappa å komme til da, og det gjorde jo at ting gikk bra, jeg hadde også søstera mi der som gjorde omveltningen lettere. Alternativet kan jo bli barnehjem for tantebarnet ditt

 

Det går jo an å ringe barnevernet og forklare situasjonen uten å opplyse noen navn, så kan jo di avgjøre om du bør melde det. Det er en vanskelig situasjon å være i, kanskje greit å få lufte det med noen profesjonelle som kan gi litt råd, og som ser nøytralt på saken. De vil jo ikke komme å ta barnet helt uten videre, de vil nok først sende noen som kan se på familiesituasjonen deres og vurdere.... Det aller beste hadde jo selvfølgelig vært om søstera di hadde sett det du ser og tatt tak i det selv...

 

Lykke til uansett hva du velger. Ble kanskje ikke klokere av svaret mitt, men.....

 

[LilleVille&StoreBror]

Tusen takk for svar, greit å se flere synspunkter.

 

Søsteren min er klar over situasjonen, men dekker over den ovenfor barnevernet.

Barnevernet har vært hjemme en del ganger hos dem, selvom stefar aldri da er hjemme, har de reagert på situasjonen som den er, det de ser.

Jeg har også snakket med min søster om dette, at de bør samarbeide med bv, og også det at han her mannen ikke er noe som helst bra for gutten.

Hun er meget klar over det selv, og får dårlig samvittighet ovenfor gutten, og kompensere med å gi ham alt mulig..SOm bli skjeivt ovenfor de andre barna hennes som har det greit nok med faren.

Jeg var svært kritsik for 7 år siden da de ble sammen, men tenkte han her ville forandre seg, men dt er bare blitt verre.

Venneinner av meg som har vært her når søsteren og hennes familie har vært her har virkelig reagert veldig på situasjonen, jeg syns det er helt horibelt å se på, det er snakk om ihvertfall psykisk mishandling av et lite barn, om det er noe mer er jeg jammen ikke sikker på, men utelukker ikke.

Om det så er at barnet kommer på barnethjem, så trorjeg jammen meg ikke han får det verre

 

MEst av alt skulle jeg håpe at hun fikk øynene opp og gikk fra han her ustabile og syke, syke mannen, hun har øynene greit oppe, men hun er for svak til å gjøre noe.

Er ikke det også å være en dårlig mor?

[Leirha]

Uff det høres ut som en lei situasjon.

Jeg syns du skal kjenne etter på hva du syns blir riktig.

Det virker som dette ikke er en helt ny situasjon, hvis du har tenkt det i lang tid så ville jeg ihvertfall oppfordret deg til og først og fremst ringt til barnevernet, anonymt, hvor du ikke frplikter deg til noe, og høre med dem, de har jo peiling på slike ting.

 

Masse lykke til ihvertfall

[Gjest]

Med Christoffer saken friskt i minnet og redd barnas kampanje "vennligst forstyrr" så håper jeg du kontakter barnevernet. Lykke til, skjønner det er vanskelig.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Dersom du er i det hele tatt usikker på om denne mannen kan skade barnet fysisk så tar du kontakt med bv med en gang! Det er alltid bedre med en gang for mye enn en gang for lite! De er jo allerede under bv nå, så det er jo ikke noe nytt for dem.

 

Lykke til.

[mammatetogansketette:))]

Vanselig situasjon ja,..

 

Utfra det du skriver så er jo ikke bare (ste)faren et problem, virker ikke som søsteren din heller takler dette bra. Å sette seg selv forran barna, være klar over at barnet sitt/ barna sine ikke har det bra men ikke gjøre noe med det ??

 

Er jo vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon,men jeg må si at hvis jeg visste at mitt barn ikke hadde det bra -og årsaken til det- ville jeg sette inn alt for å forbedre situasjonen!! Det samme ville jeg gjort med mine tantebarn.. vet ikke om du har barn selv, ts- men sine barn setter man forran ALT annet, spesielt når man vet- og vet årsaken til- at barnet ditt ikke har det bra!

 

Når det nå ser ut til at din søster ikke klarer å gjøre noe med situasjonen, vil jeg råde deg til å gjøre det du kan for ungen(e) hennes. Du må kanskje ofre din søsters vennskap men barna trenger deg... slik ser nå jeg det..

Masse lykke til..!

[LilleVille&StoreBror]

Jo jeg har to barn selv, og jeg mener også det at man setter barna foran seg selv, skulle bare mangle.

Har selv vært i en situasjon hvor jeg måtte oppgi et forhold pg av eldstemann, jeg så at han ikke treivs med mannen jeg var med.. Valget blir så mye enklere da, eller, det er jo ikke et valg overhodet mener jeg.

 

Jeg sitter nå å skriver ned hva jeg skal ta opp, hva jeg skal si når jeg skal ringe på mandag.

Trenger virkelig å skrive dette ned, ellers komme alt til å bli blankt når jeg først sitter i telefonen.

 

Jeg mener også at hun svikter i sin oppgave som foreldre, ikke bare han.

Dette er faktisk alvorlige ting.

Har nevnt veldig lite egentlig, men vil bare igjen ha frem hvor truende jeg selv finner denne mannen, og det er ikke mye som skremmer meg, men han gjør det faktisk.

Og min søster sitter bare og ser dumt på når han tar å rister ungene, det er unormalt, hun virker apatisk til tider, veik, i det siste har jeg virkelig stilt meg selv spørsmål om hennes engasjemang i ungene.

 

Det som virkelig fikk meg til å inse hvor lite hun engasjerer seg, var da hun fikk vite for få dager siden at hun har kreft, i underlivet, og helst bør ta vekk alt inni der.

Det ene var at det hastet med operasjonen, så hun fikk time alerede 1uke etterpå, men hun kunne ikke ta timen for hun skulle reise på ferie i 2mndr, det var liksom for dumt å utsette ferien (!!!!!?)

Selvfølgelig reagerte sykehuset på dette, men hun bare blåser det vekk.

Det andre med dette er at legen andbefalte henne å ta vekk alt inni der, pga at celledelingen var så stor over alt at faren var stor for at kunne gå gale.

Men nei, det kunne hun ikke, hun skal jo ha flere barn i fremtiden sier hun.. !!!!!!!!!!!!!!!

Hun ble sterkt frarådet dette da celledelingen har en tendens til å øke under graviditet, hvor det kan ende med at hun må avbryte svangerskapet pga at hun faktisk må fjerne livmoren eller farktsik dø.

 

Slike ting som dette får meg hvirkelig til å inse vor lite hun faktisk lever i virkeligheten.

Ig nå har altså glasset rent over.

Så mandag ringer jeg.

 

[Nagilimia]

REDD BARNA FØR DET ER FORSENT!!

 

Ring en gjerne en annonym samtale til barnevernet, og drøft med dem først hvis det kansje gjør det enklere, kansje til et barnevern et annet sted i landet. Barnevernet trenger alle de opplysninger de kan få.

 

Jeg er evig takknemlig for de som forstyrrer. Jobber som lærer, og vet at det er utrolig vanskelig å gripe inn hvis ingen forklarer... selv om barnevernet er inne i bildet har de ingen forutsetning for å se hele bildet hvis ingen forteller dem det.

 

Sannsynligvis vil alle andre løsninger bli sett på før barnet blir tatt ut av familien. Jeg selv har sett positive resultater feks der menn m/familie går i terapi for å kunne mestre sinnet sitt.

 

Sannsynligheten for at du "blir avslørt" er SVÆRT liten og enda mindre i og med denne familien allerde er systemet.

[Mamman til M&E]

Først av alt: ALDRI tro at barnevernet vet hva som foregår i et hjem selv om de har hatt en undersøkelse der og kanskje har tiltak inne (sier dette da mange later til å tro nettopp det). Etter å ha jobbet over ti år i barnevernet vet jeg hva jeg snakker om. Faktisk er det et av de største utfordringene vi står overfor, at vi ikke vet nok (har beviser nok, om en vil), at folk ikke sier i fra om det de vet fordi barnevernet er jo inne i bildet likevel (eller kanskje det ofte er en dårlig unnskyldning for å slippe). Det er bare så viktig at voksne som vet om barn som lider overlast sier i fra og taler barnets sak. Kjenner jeg blir lei meg når du sier at BUP har/er inne i bildet pga barnets atferd men at de ikke finner noe. Desverre tror jeg det skjer litt for ofte, at en legger det på barnet og så viser det seg at det er familieforholdene som ikke er gode nok.

 

Flott at du har kommet til at du må melde i fra.

Lykke til.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Har ingen råd. Men vil si til deg, at dersom du skal melde anonymt, MÅ DU HUSKE Å IKKE PRESENTERE DEG NÅR DU MELDER. For dersom du har presentert deg for barneverntjenesten, kan de ikke love deg anonymitet, siden du da ikke lenger er anonym for dem. Dette er det mange som ikke er klar over. Det beste er naturligvis om du kan ta en prat med din søster først, og også fortelle henne at du mener bvtj burde inn i bildet. Dersom du synes dette blir for vanskelig (noe jeg forstår), må du virkelig være anonym i alle henseender, altså også i henvendelsen til bvtj.

 

Håper det ordner seg.

[LilleVille&StoreBror]

Hehe, takk for tipset.

Det var noe jeg faktisk hadde tenkt på også.

Sier seg egentlig selv at skal man ringe anonymt så må man ikke presentere seg.

Men typisk meg å presentere meg av høflig vane

[tonebf]

Ser at du skal ringe anonymt.. Barnevernet kan ikke bruke informasjonen du kommer med vis du er annonym vis det blir en evt rettsak i fylkesnemda og de tar meldinger mer på alvor vis de ikke er anonyme.

 

Kan skjønne at det er vanskelig da dette er din egen søster men en jeg står veldig nær selv måtte melde sin søster til barnevernet og i dag er alle barna tatt fra henne. Søster og han har lenger ingen kontakt grunnet at han sa ifra. Han er i dag veldig glad at han gjorde det for barna har blomstret og de trengte at noen turte og si ifra. Her hadde melder snakket med sin søster først, tror kansje det er lurt siden det er så nære relasjoner.

 

Må tenke på barna her!

 

Lykke til!

[LilleVille&StoreBror]

Tusen takk for tibakemeldingen.

Jeg kommer til å ringe anonymt.

Regner med hvis de begynner å virkelig se på saken at de finne mye galt der.

Blir det snakk om en evnt rettsak så regner jeg med at jeg stiller opp, for barnet/a så klart.

At det i det heletatt har komt så lnagt som nå fra min side er ene og alene for at jeg tenker på barnet/a.

 

Mange syns sikkert at det er ganske rart jeg ikke har meldt fra før, men det er et hav av grunner for det.

La meg bare nevne det at jeg har en venninne som jobbe innen den sektoren, og jeg pleier å snakke med henne når det er som verst, for hun kjenner min søster også.

Hun har overhodet ingenting til overs for min søster.

Pga dette, og pga hennes egoistiske vesen.

Og vi snakket om dette første gang for 7år siden, noe jeg hadde glemt, men ble minnet på av hennes igår

[AneB]

Du sier noe sånt som at dette helt klart er psykisk mishandling. Tror du det er verre hvis han slår og bruker fysisk mishandling? Jeg tror ikke det, håper barnevernet tar tak. Syns det er utrolig tøft av deg å gå til dette skrittet selv om det gjelder din egen søster.

[Gjest]

Tøft og nødvendig ut fra det du forteller. Barnevernet er helt avhengig av å få inn disse henvendelsen i de situasjonene de ikke har "nok" til å gjøre noe basert på egne vurderinger.

[LilleVille&StoreBror]

Psykisk mishandling er vel så gale som fysisk.

Kan fakisk være verre.