Føler meg lurt av han. Ang.giftermål

[Anonym bruker]

Jeg husker situasjonen godt: I begynnelsen av forholdet spurte han meg plutselig (da vi akkurat parkert bilen!!) om jeg ville gifte meg med han. Vi hadde ikke pratet om det mens vi satt i bilen. Tror egentlig at det bare kom spontant og glapp ut av han og at han ikke hadde planlagt å spørre om det. Jeg ble veldig paff ettersom vi ikke hadde vært sammen så lenge men jeg ble jo glad også men svarte hverken ja eller nei for jeg tenkte at han kanskje bare luftet temaet og vi bare lo det bort.

 

"Jeg tror jeg kunne giftet meg med deg" sa han en gang ennå tidligere i forholdet.

 

Jeg husker jeg pratet om at jeg egentlig ville gifte meg før vi fikk barn og da sa han: "Da får vi gifte oss da" men han sa det ikke i en negativ tone. Slik ble det ikke. Jeg ville ikke gjerne være eldre enn hva jeg var da vi startet prøvingen. Så jeg tenkte at giftermål får vi ta senere selv om det blir i "feil rekkefølge"-jeg visste jo i alle fall at han ville gifte seg.

 

Vi har et barn sammen. Fra ca det tidspunkt da jeg ble gravid, hvilket er ett og ett halvt år siden, og fram til nå, så har han ikke pratet om giftermål sånn som i begynnelsen av forholdet. Jeg har tatt det opp noen ganger og spurt om han tenker at vi skal gifte oss en gang. Det har vært varierende hva han har svart: Iblant har han svart at han synes giftermål er tull, det er dyrt, "alle" blir skilt likevel, at det ikke er noen forskjell fra å være samboer og at han ikke har noen tro på ekteskapet, det er mer forpliktende at vi har barn. Andre ganger har han svart at "vi skal vel gifte oss en gang" og at da kan datteren vår være brudepike. Han fortalte meg at en kamerat av han sagt til han at han syntes vi skulle gifte oss. Jeg spurte han senere ved ett tilfelle hva han hadde svart kompisen sin da men da sa han til meg:"sa han det? og at han ikke husket hva han svart..

 

Siste gangen vi snakket om det så sa han at han ikke vil gifte seg nå men at han ikke kan vite hva han vil om 5 år, om 10 år..Men han sier at han elsker meg og at han tenker at vi skal leve sammen resten av livet.

 

Jeg klarer ikke slå meg til ro med dette. Føler at han har lurt meg på en måte med tanke på at han jo gav uttrykk tidlig i forholdet at han ville gifte seg. Ja, jeg vet man kan si mye når man er i forelsketfasen men likevel-synes det er drøyt å si sånt som er så store ting. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle gifte meg og dette føles så trist. Iblant føler jeg det ekkelt hvis dere skjønner hva jeg mener-at jeg lever med en som ikke vil gifte seg med meg. Har sagt til han at dette kanskje ikke er rett for han, men han tenker ikke at han ville giftet seg med noen annen heller.

 

Vil gjerne høre andres tanker. Noen som har det slik?

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke for å virke krass, men det høres ut som om du prøver og skal peile han inn på giftemål - det kan ha motsatt virkning. Høres ut som om han får mindre lyst og kanskje kalde føtter når han hører at du er veldig oppsatt på det...

 

Eller så kan det bare være at han ikke ser meningen med det lenger. Dere er jo sammen, dere bor sammen og har barn sammen. Hva er forskjellen liksom? er jo bare en symbolsk dyr fering, du har han jo allerede

[Anonym bruker]

Jeg føler at ettersom han tenker at vi skal leve sammen resten av livet så burde han også ville gifte seg. Uff, det har nesten blitt sånn at jeg iblant føler det ekkelt over å ha sex med han fordi jeg tenker på dette!

 

/HI

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at han er klar over at de svarene han gir deg er sårende og jeg tror heller ikke at han har tenkt på det som han sa tidligere i forholdet som et slags løfte.

 

Kan du ikke forklare hvordan dette får deg til å føle og hva du ønsker at han skal gjøre? Pass på å ikke anklage han, men fortell hva du føler og tenker.

 

Lykke til, håper at det ordner seg :-)

[Anonym bruker]

skjønner deg sååååå godt... sitter litt i samme båt som deg.

vi har vært sammen i ca 1 år, prøver å få barn og har det egentlig flott sammen...

men jeg drømmer om å bli fridd til... han proklamerer at han elsker meg, at han vil bli gammel med meg og at vi skal leve sammen resten av livet (håper jo det stemmer), men at han ikke har noen tro på ekteskap...

, men sier også at det kan forandre seg med tiden?????? hva legges i det da?

om han elsker meg nå, og vet han vil dele livet med meg, er det vel ikke noe mer som kan skje vel??? hva skal kunne gjøre forholdet bedre liksom?

jeg vil at han skal fri på bakgrunn av følelsene han har for meg, ikke for å sikre vårt felles barns fremtid eller av økonomiske grunner eller noe sånnt... DET er UROMANTISK det :(

 

tidlig i forholdet diskuterte vi litt sånn løst og fast om ekteskap uten å snakke om oss (jeg har vært gift før, så det var naturlig), og noen ganger kunne han utrykke seg ved å si " henne jeg skal gifte meg med..." eller lignende ting... underforstått håper jeg betød det meg..., men har ikke hørt noe siden...

vil jo ikke "bli enig" om å gifte oss heller... jeg vil bli fridd til! skikkelig, romantisk, gammeldags frieri!!!!

derfor kan jeg jo ikke si noe til ham om det, kan ikke diskutere eller spørre ham hva han egentlig mener..., for da vil jo hele spenningen og romanikken i hele opplegget være helt og fullstendig ødelagt.... (håper i allefall den spenningen kommer en dag da )...

om jeg begynner å spørre, vil han jo i allefall forstå at jeg gjerne vil.... :S

 

nå har ikke jeg noe ønske eller håp om noe dyrt bryllup, hvit brudekjole og stort selskap... har gjort alt det der jeg... er ferdig med det.

jeg vil bare ha en ultimat kjærlighetserklæring av ham jeg elsker over alt på jord, og en ring som bevis på at han føler det samme for meg.....

[Anonym bruker]

Det gir en mye tryggere ramme i forholdet at dere er gift, så jeg skjønner deg godt. Ja, han har lurt deg. Han fridde flere ganger, og er ikke ærlig hvis han ikke fullfører det nå.

Dere har allerede et barn sammen, og for barnets skyld kan du vel fortelle han at du ønsker dere skal være gifte foreldre.

Samboerskap er oftere oppløst enn ekteskap. Så det holder tynt at han sier folk blir skilt!

[Anonym bruker]

Det å bli fridd til er jo for mange en enorm bekreftelse på at partneren virkelig ser langsiktig på forholdet, i tillegg til mye annet. Når man har barn sammen ser jeg vel ikke helt poenget med å IKKE gifte seg. At en av partene ikke helt har troen på ekteskapet generelt og derfor ikke vil gifte seg virker nesten litt lite modent for meg om man allerede har barn.

 

Dessuten blir det sikkert litt som HI sier her; man føler kanskje at valget ikke kommer så frivillig lenger, og dermed uteblir kanskje den bekreftelsen man trenger til tross for at ekteskapet blir inngått. Det er liksom ikke fullt så romantisk om man gifter seg med stor kul på magen, og alle nikker med et lurt smil og sier at "det er derfor, ja. De MÅTTE gifte seg." Eller å gifte seg etter å ha fått x antall barn. Da er man antakligvis godt vant til livet sammen, og de fleste romantiske illusjoner er borte.

 

Et uttrykk lyder: "Why buy the milk when you can get the milk for free?" Slik er det nok dessverre enkelte som tenker, og med barn sammen så blir man jo litt parkert. Etter noen år sammen ser de ikke helt vitsen med å endre status.

Det finnes også menn som viser sine gode sider helt til dama er gravid, og SÅ kommer deres sanne jeg frem.

 

Man må trå meget varsomt når man velger far til sine barn. Jeg forstår godt at HI er frustrert over situasjonen de er i, og om jeg var henne tror jeg kanskje jeg ville ha forsøkt å få ham til å snakke litt om resonnementet som ligger til grunn for at han ikke viser noen interesse for å gift seg.

 

Jeg håper han overrasker HI en dag med et gammeldags frieri, setter en ring på fingeren hennes, og gifter seg med henne kort tid etter det.

 

[Anonym bruker]

HI her.

Anonym 22:45: Jeg har vært frustrert og sagt rett ut til han: "før sa du sånn og sånn og nå sier du dette.."Har sagt rett ut til han at jeg føler meg lurt. Men det var vanskelig å si det uten at det ble anklagende.

[Anonym bruker]

Føler liksom jeg ikke kan gå fra han, det er jo egoistisk overfor datteren vår at hun ikke skal vokse opp med to foreldre som lever sammen pga dette. Men likevel har jeg jo de tankene jeg har og er så såret! Får vel innse at livet kommer til å leves som ugift da. Fjernt fra det jeg alltid tenkt-at jeg skulle være gift. Egentlig ikke drømt om å bli fridd til men alltid tenkt at jeg skulle ha et kirkelig bryllup.

[Anonym bruker]

Synes han er ganske umulig å skjønne seg på også når han i ene øyeblikket sier "og da kan datteren vår være brudepike" og i neste "ser ikke poenget med å gifte seg". Uff, nå klamrer jeg meg til håpet om at han vil det en dag selv om han ikke kan si til meg at han vil gifte seg nå. Skjønner jo at han ikke vil bestemme og kan love at om f eks tre år skal vi gifte oss.

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle spurt han om han vil gifte seg med deg?

[Anonym bruker]

Herregud,slapp av,man MÅ ikke gifte seg for å bli elska! Nyt at du har en mann som er glad i deg og ta ting som det kommer!

[Anonym bruker]

Til anonym 09:17: Nei, føler ikke jeg kan spørre han for han har jo sagt at han ikke vil det. Vet jo ikke hvordan han reagert om jeg hadde fridd på ordentlig da, men nei det føles ikke som jeg kan gjøre det :-(

[Anonym bruker]

Til anonym 01:36: Ja ikke sant det er frustrerende! Men vet han at du vil gifte deg igjen med tanke på at du vært gift tidligere.. Kan jo være han er litt redd for å fri..

[Anonym bruker]

synes du virker hysterisk med tanke på giftemål..Tror jeg også hadde skygget banen hvis det var det eneste partneren min gikk og tenkte på. Og ikke klare å ha sex fordi du tenker på hvorfor dere ikke har giftet dere? Høres langt fra normalt ut.

 

du vil gifte deg pga av at det er bekreftelse på forholdet deres og at det står sterkere? Men så vurderer du å gå fra han siden han ikke vil? Hva sier det egentlig om forholdet deres? Slutt å manipuler, ting endrer seg. Selv om han ga uttrykk for å ønske å gifte seg i begynnelsen av forholdet, så trenger ikke det å bety at han føler behovet for det nå. Giftemål er som oftest en "kvinnegreie". Han er ilag med deg, bor sammen med og har barn med deg, hva oppnår han med å gifte seg? mas om bryllupsfesten, kjole, sitteplasser, invitasjoner, musikk, gjør ditt og gjør datt - og ja, utgifter. Dagen etter sitter han jo der med deg, ingenting er forandret - han er bare litt fattigere enn han var før.

 

chill.

[Anonym bruker]

Anonym 14:23, du må være en utroooolig frekk person! De påstandene du kommer med er jo helt på tryne:

1. at dette er det eneste jeg tenker på!! Hvordan kan du si noe sånt? Du har vel null anelse om mitt liv for øvrig og at det er fylt med veldig mye annet enn disse tankene bare!

2. Jeg er unormal fordi jeg nå ikke vil ha sex med han pga dette. For meg handler det mye om at jeg ikke tror jeg er rett for han fordi han tenker som han gjør og da føles det nå også feil å ha det.

 

Høres ut som om du selv er veldig bitter men skjønner godt at man skygger banen når det gjelder deg sånne uttalelser som kommer ut av din munn! Fy skam deg! Og hva oppnår han med å gifte seg? Du er tydeligvis av den oppfatning at man må dra nytte av alt man gjør her i livet-tydeligvis har du ikke skjønt hva livet handler om!!! Alt er ikke penger her i verden!

[Anonym bruker]

Hadde ikke unge kvinner i dag tilbrakt så mye tid med å sitte å se på div. såpeserier med tilhørende "romantiske" frierier så hadde de vært langt lykkeligere. Dere bør prøve å huske at i disse samme såpeseriene med de romantiske mannfolka, så ender det alltid i forferdelse, utroskap, sjalusi og skilsmisser...

[Anonym bruker]

Du føler deg lurt fordi du er lurt. Han sa han ville gifte seg med deg for at du skulle være sammen med han i begynnelsen. Nå vil han ikke binde seg til deg lenger. Enten godtar du det og fortsetter å leve med han under hans betingelser eller så flytter du. Ingen grunn til å mase på han, du vil uansett ikke ha en mann som egentlig ikke vil ha deg.

[Anonym bruker]

02:57 her: Jeg mente: "..when you can get the COW for free".

 

Ellers signerer jeg hun over her. Godt sagt!

[Anonym bruker]

Dårlig stemnning her i gården nå :-( Det er mulig han sa at han ville gifte seg med meg i begynnelsen av forholdet for å være sammen med meg som en over her sier men det kan jo hende han faktisk følte det sånn den gang. Angrer jo litt at jeg ikke svarte ja den gang han spurte for man burde jo ta for gitt at ingen tuller med sånt men jeg var ikke klar da. Føler meg på en måte lurt men jeg vet ikke om det er rett å si at jeg egentlig blitt lurt - han ville gifte seg i begynnelsen men nå vil han ikke og det er kanskje ikke å lure noen? ? Jeg er veldig lei meg her hjemme og han sier "du er misfornøyd". Jeg sa hva det var og han sa da jeg vil ikke gifte meg nå" men at han "aldri skal si aldri" ,"jeg kan ikke vite hva jeg vil om 5 eller 10 år". Jeg føler uansett ikke for å ha noen nærkontakt/sex med han pga dette.

[Anonym bruker]

Hva betyr det da? At han elsket deg mer tidligere? Enkelte menn er utrolig opptatte av at de ikke skal forandre seg selv om de er i et forhold. De fatter ikke hvor mye mange kvinner endrer seg.

[Anonym bruker]

Jeg tror menn sier hva som helst i begynnelsen av et forhold for å få sex osv. De sier det de tror vi vil høre. I tilegg er det vel forelskelseshormonene som kan spille inn. Når det er gått et par år og de ikke føler sommerfugler i magen lengre tar de dama og forholdet for gitt. Og giftermål er de plutselig i mot. Det er veldig typisk.

 

Jeg hadde ville gått fra mannen om han ikke ville gifte seg med meg. Er jeg ikke bra nok til å gifte seg med så får han finne seg en annen. Finner meg ikke i at han ønsker å holde alle mulighetene åpen for å si det slik.

[Anonym bruker]

Anonym 14:36: Det du sier i det første "avsnittet" av innlegget ditt er akkurat det jeg også tenker og akkurat sånn det har vært her! Jeg var vel dum nok til å tro på han. Den drømmen jeg hadde som så mange andre også har vekktes til liv da jeg møtte han, mye pga det ha sa - barn, giftermål etc.

 

Men jeg klarer nok ikke gå fra han-i alle fall ikke ennå. Han sier at han synes vi krangler mye og at det derfor er uaktuellt å snakke om giftermål nå. Kanskje burde jeg leve i håpet om at han en dag vil gifte seg? Egoistisk å gå fra han med tanke på datteren vår også. Men dette plager meg veldig. Føler at jeg ikke er bra nok for han.

[Anonym bruker]

Signerer 14:36! Godt skrevet!

[Anonym bruker]

HI, hvorfor stiler du ikke et ultimatum? (Bare for å se hva han sier?)

 

Enten gifter du deg med meg innen året er omme, ellers går jeg ut av forholdet!

 

Du har lov å føle deg snytt. For det er det du er. Snytt for tryggheten et ekteskap er. Rammen rundt ekteskapet er faktisk tryggere, samme hva dere som er mot det sier. Og det er dårlig gjort av en mann å si han vil gifte seg, for så å trekke seg etter at du har gitt han barn tilogmed.

 

Synes du skal spørre han om han synes du er mindre verdt nå enn da han fridde.