Hva skal jeg gjøre, trenger råd ????

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg kvier meg for å høre med barnefar angående feriesamvær. Greia er at før hadde han en overnatting i uka og annahver helg i vanlig samvær, så skaffet han seg ny jobb. Så nå har han fire timer i uka og annenhver helg, uten at jeg var enig i så lite samvær dog. Vel greia er at han skulle ha lille en uke i juli nå, fra tirsdag som kommer faktisk, for jeg skulle til Irland.

 

Men så fikk han denne nye jobben da, som visstnok bare er sommerjobb. Jeg vet ikke om han har ferie da. Og vet ikke om han skal ha lille den uka han lovte å ha han, siden han endra samvær og dette med nye jobben.

 

Og nå kvier jeg meg for å spørre, jeg har avlyst turen til Irland, men ønsker jo for både lille sin del og min del å ha i allefall en uke for meg selv i sommer, jeg synes ikke det er mye å be om.

 

Og jeg vet at om jeg begynner å spørre om dette, vil han bli sur, jeg bli sur for at han er vrang, han kommer til å nekte å ha han ekstra og til slutt ringer moren hans som vanlig å kjefter meg huden full for at jeg er så fæl og urimelig mot stakkars barnefar.

 

Greia er at han har ikke hatt han noen feier, ikke vinterferie, høstferie, påskeferie og ikke noe enda i sommer (altså i feriesamvær), vi har ikke skriftlig avtale på ferier for det ønsket han ikke å ha skriftlig, jeg skjønner jo det er fordi det ikke passer han å må følge opp.

Og egentlig tenkte jeg at han skal få ha lille julen som kommer, siden jeg har hatt han selv de to første julene hans. Men jeg føler litt for å sette ett ultimatium om at han må følge opp å ha han litt i andre ferier også, ellers kan han ikke få ha han i julen heller. Jeg synes nemlig det blir blodig urettferdig at han skal velge å ha kosen i julen, men utenom det skal han ikke ha han noe ekstra, så lille ikke får noe ekstra med faren og jeg ikke får noe ferie ever. Skjønner dere poenget mitt, altså vise at sånn er det, du må følge opp i andre ferier på lik linje med juleferie.

 

Er det urimelig synes dere? Og hvordan i all verden skal jeg orke å samle mot til å snakke med han, han bare svarer meg med ryggen til å skynder seg å dra når jeg prøver... og jeg er garantert en sur tlf fra moren hans tvert han er hjemme igjen, jeg hater hele greia, men jeg vil så gjerne bare få en liten uke alene, og at lille som går hjemme hver dag å roper på pappan sin skal få ekstra tid med pappan han helt tydelig ikke får nok tid med

[Bæ bæ lille lam:)™]

Be om møte på FVK,og prøv å få i stand en skriftelig avtale om ferier.Om han ikke møter opp,kan du i det minste få litt tips derfra:-)

 

Moren hans driter du langt i,for hun har ingenting hun skulle sagt,hadde i grunnen sagt det til henne også.

 

ANg julen,så er jeg enig med deg,enten stiller han opp,ellers gjør han det ikke.Men da skal ikke han få styre hvilke dager han skal ha barnet.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Ja skal ta kontakt med fvk, egentlig skulle barnefaren gjøre det når vi endret samvær men virker ikke som han har fått ut fingern å gjort det så.

 

Prøver å drite i henne og har sagt flere ganger til henne at slikt ikke angår henne, men hun gir seg likevel ikke, slik har det vært siden jeg fødte lille for to år siden og det tapper meg så sinnykt med energi:/

 

Ikkesant, rett skal jo være rett, han kan ikke bare velge og vrake som det passer han uten at det stilles krav til han.

 

Takk for svar:)

[Anonym bruker]

Eg er i akkurat samme situasjon som deg, berre at eg sa til barnefar at han kunne ha ho halve veker i fire veker, slik at vi fekk to veker at ferien hennar kvar. Dette var han SÅ samd med, og dette skulle gå SÅ bra!

 

Status no: Han har ho kun når det er skriftlig samvær. Så eg orker rett og slett ikkje å mase meire, eg har spurt om han vil ha no noko ekstra, han har sagt at det ikkje passer eller at han vil ha det. Men han tar aldri initiativ til å ha ho noko ekstra. Men for all del, vi koser oss saman vi:) Gjer meg faktisk ikkje så mykje.

 

Men det som er litt sånn verst er at han sikkert kjem til å kreve å ha ho i jula siden at eg har hatt dei to siste julene, og då kan eg jo liksom ikkje nekte. Og eg som hater jula i utgangspunktet! Ifjor hadde vi det slik at han hadde ho ifrå morgonen av og til kveld, også hadde eg ho kveld og det synest eg funka heilt fint! I tillegg er bursdagen hennar i hans helg, så eg må vel krangle meg til å få ha selskap for ho heime.

 

NSJ

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Uff mannfolk har det ALT for lett, greit å være far når man kan komme og gå som man vil.

 

Bra det ikke gjør så mye for din del, kjipt å bruke tid på å irritere seg over slikt:/

 

Det er desverre ett problem for meg, jeg er så sliten og energien er lik null, leiligheten flyter snart over av rot og uansett hvor hardt jeg prøver å få ryddet henger lille i fotene på meg mens jeg holder på, og fem minutt etterpå har han dratt alt rotet utover igjen:O En uke å slappe av litt på og få tatt en skikkelig rengjøring av hele leiligheten, i hyller og alt, få vasket unna alle klær og sortert og kastet unna ting osv, det hadde vært helt utrolig kjekt, for ikke å glemme muligheten for å faktisk kunne dra på stranda med noen venner for å grille og ta noen øl, eller dra på kino med han jeg er forelsket i for en gangs skyld... Du vet, de små tingene:) Eller enda bedre, være våken sent på sommerkvelden og sove ut dagen etterpå

 

Har dere skriftlig samværsavtale? Om han ikke har ungen ekstra i sommer og dere ikke har skriftlig avtale på samvær kan jo du med full rett nekte han å ha ungen i jula på lik linje med at han nekter å ha henne i sommer. Jeg tror det er eneste måten de kan lære på at stiller de opp så får det en positiv virking, stiller de ikke opp får det konsekvenser ut fra det.

 

Lille hadde også bursdag for noen uker siden, det var heldigvis på min helg men så hørte vi heller ikke en lyd fra farsfamilien den dagen, ikke engang en bursdagsmelding.

Men selskap kan du jo ha selv om det ikke blir akkurat på dagen hennes?

 

Jeg tenker å si til barnefar dette med sommer og jul, men skal passe på å ha noe familie i nærheten når jeg sier det så han ikke stikker når jeg prøver å prate med han og som vitner på at jeg faktisk framlegger det saklig og i en hyggelig voksen tone. Da kan ingen påstå at jeg er "den slemme fæle mora til ungen som er dum med pappan hans".