Valgets kval.....:(((

[Anonym bruker]

Gått fra mannen min for 6 mnd siden, møtt en ny for et par mnd siden....merker nå at jeg savner det gamle hjemmet mitt veldig, ferieturene med barna, kveldskosen i sofaen....men er uansett ikke klar for og flytte tilbake per i dag..den nye mannen gir meg så absolutt det jeg trenger i form av stabilitet, kjærlighet, oppmerksonhet...

Venter jeg for lenge kankje det blir for sent....er så forferdelig kaos i hodet mitt om dagen og gråter mye....((

 

Noen som har vært i samme situasjon som har noen gode råd??

[Anonym bruker]

ingen...??

[Anonym bruker]

Kjedlig situasjon for deg da...

 

Men hvorfor ble det slutt med han forrige?

 

Jeg tolker det nesten litt slik at du savner mer det rundt å være i et forhold og det som dere hadde bygd opp sammen, enn selve mannen?

 

Hvis du får deg en ny kjæreste, så vil dere skape deres historie etter hvert. Dere vil få deres kosekvelder og deres ferieturer osv...

[Anonym bruker]

Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet ovenfor barna våre....og x...og tanken på alt det vi har bygd opp nå er ferdig er skremmende....(( Vet ikke hvordan jeg skal klare finne ut av det.....er glad i de begge...

[Anonym bruker]

Ja, men hva førte til at det ble slutt? Den grunnen vil antagelig vis dukke opp igjen hvis dere skulle prøve på nytt?

 

Jeg tror heller ikke at hvis du går videre, så bør du slutte helt å være glad i han -dere har jo barn sammen, det er ikke noe gale i ønske det beste og ha sterke følelser for en parson en deler det med?

 

Jeg tror at barna dine vil ha det bra uansett hva som skjer videre. :-)

[Anonym bruker]

Gresset er svært sjeldent grønnere på den andre siden av gjerdet.

Det eneste stedet det er skikkelig grønt og flott, er rundt septiktanken....

 

HI, hva holder deg tilbake fra å dra hjem igjen, starte på nytt, og legge fortiden bak deg?

[lina2000]

 

Hei:-)

 

Vanskelig situasjon du er i, det skjønner jeg. Har vært der selv. Jeg flyttet og bodde for meg selv i 6 mnd. Hadde samme følelse som deg. Og ekstremt dårlig samvittighet for ungene. Jeg flyttet hjem igjen, men fant ut etterhvert at det ble helt feil. Det var liksom det trygge å gode, og det beste for ungene følte jeg, men det ble ikke det samme, og helt feil.

Bodde hjemme 6 mnd så flyttet jeg for godt. Har aldri angret på det, heller ikke at jeg flyttet hjem igjen heller liksom, og prøvde. Nå har jeg startet på nytt, med ny mann og flere barn. Aldri hatt det bedre, og det var det rette for oss. Jeg og min eks er verdens beste venner, og ungene har det godt og trives begge steder.

 

Dette var det som var riktig for meg/oss, men det er jo ikke dermed sagt at det er det for deg. Men uansett så skjønner jeg godt hvordan du har det, og tenker på deg.

Ønsker deg lykke til uansett hva du finner ut av :-)

[Anonym bruker]

Det syntes jeg var et fint og godt svar, Lina Godt å høre at det gikk bra med deg.

[lina2000]

 

Takk for det :-)

[Anonym bruker]

jeg har også vært i en lignende situasjon, men der endte det ikke lika bra som med lina.

 

jeg var fremdeles glad i eksen, men holdt meg til han nye. tenkte at eksen kom jeg til å glemme etter hvert, at det bare var rart å ikke ha han der etter alle disse årene. trodde jeg om til å bygge et nytt og like stabilt liv sammen medhan jeg hadde truffet.. jeg endte opp med å angre. følelsene til den nye mannen forsvant etter noen måneder og da var det for sent å komme hjem til eksen.. han ville ikke ha meg lenger. jeg skulle ikke sagt nei da han ba meg om å komme tilbake.

 

jeg holder meg til det at gresset er sjelden grønnere på den andre siden..

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar jenter.....

[Anonym bruker]

Grått i hele natt jeg.....blir ikke noe lettere det her...((