Dere som har blitt utsatt for incest eller seksuellt misbruk.

[Anonym bruker]

Hva skulle til for at dere fikk det bra igjen?

 

Jeg spør fordi jeg for en tid siden fikk vite at moren min ble utsatt for et ovrgrep av sin adoptivfar. Da hun fortalte dette til moren sin dagen etter, noe som resulterte i det at min mor og søsteren ble sendt tilbake til Norge like etter. De hadde emigrert til USA. Så min mor har båret på denne hemmeligheten hele livet og antagelig slitt pga det. Ikke nok med at hun ble utsatt for det, men hun ble også sviktet da hun sa fra.

 

Hun har dårlig selvtillit og er plaget med noe angst. Hun drikker en del, det har økt på det siste året. Det gjør det også vanskelig å ha med henne å gjøre, jeg blir lett irritert på å alltid måtte prate med en person som er ruset. Og da kan jeg bli ganske krass mot henne også. Og det fører igjen til at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg vil ha et normalt forhold til henne.

 

Hva kan jeg hjelpe henne med, og hva kan jeg foreslå for henne at hun kan søke hjelp eller gjøre for seg selv? Noen som har erfaring eller gode råd å komme med? Setter pris på seriøse svar.

[Anonym bruker]

Hun drikker for å glemme/gjemme. Hun må til psykolog. Ellers kommer hun seg ikke over kneika. Mannen min gikk 4 år i terapi, og følte han kom seg gjennom det bra etter det.

Han ble misbrukt av faren sin i hele oppveksten.

[Anonym bruker]

tror det er individuelt fra person til person jeg. noen trenger bare å få et tilnærmet normalt liv, en man elsker og en som elsker en tilbake. hvertfall det som har hjulpet meg selvom ting aldri blir helt bra likevel. nå skal det sies at min historie ikke ligner din mors historie.

 

når jeg tenker på din mor tror jeg kanskje det kan være best å gripe tak i rusproblemet først, kanskje hun trenger hjelp til å sette det i sammenheng med overgrepet og sviket jun opplevde i ettertid. hun er sikkert klar over det selv, men ofte kan det hjelpe å sette ord på det. AA kan være en god begynnelse, der får man samtaleterapi og de tar tak i årsaken til hvorfor man drikker. jeg ville ikke kastet henne inn til en psykolog uten videre, hun må være klar for det selv. snakk med henne og forklar hva drikkingen hennes gjør med deg og din familie. forklar at du er der for henne, støtter henne og ønsker å forstå henne.

[V.A.B]

Man må i terapi. Men for at det skal ha noe effekt må man være klar for å gå videre, for min del trengte jeg å bearbeide alt(og ennå er jeg ikke klar) før jeg kan "bli ferdig med det". Tviler ikke på at noen aldri greier det... Har gått til psykolog i årevis, men når hodet ikke er klart får man ikke så mye ut av det.

 

Håper det ordner seg for moren din en gang.

[Anonym bruker]

Takk for seriøst svar. Veldig trist å høre om mannen din! Så fælt for han... Hun går til psykomotorisk fysioterapi, jeg tror det hjelper henne en god del, men hun har ikke fortalt om dette og det er vel dette som er rota til alt, så hun må jo gjøre det hvis hun skal få full effekt av behandlingen?

[Anonym bruker]

For meg hjalp det å prate om det, igjen og igjen. Jeg snakket det tilslutt ihjel. Tenker veldig sjelden på det nå, bare når jeg blir minnet på det. Men tanken er ikke så vond som den var før. Føler meg ikke lenger skitten og flau. Jeg har innsett at jeg var 5, at det ikke var min feil, at jeg ikke er "ødelagt". Det skjedde, det var ille, men det får ikke ødelegge noe mer i livet mitt.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for gode svar :-) Det hjelper faktisk på å lufte tankene her... Dette er vanskelig og jeg føler ansvar for henne. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne liksom...