Hvorfor er dere så opptatte av vekt, strekkmerker, ubehag og elendighet?

[Anonym bruker]

Når jeg titter innom denne siden, må jeg si at jeg blir mektig imponert over hvor fokuset ligger hen...

Her legges det vekt på hvor mye dere har gått opp i vekt, hvor kvalme dere er, hvor slitsomt det er å være gravid, hvor mange strekkmerker man har fått osv.

 

Hvorfor flytter dere ikke fokuset over på at dere er kjempeheldige som er gravide, som snart blir mammaer, på at det er en liten baby i magen som gjør seg klar til å komme ut og på all gleden som det medfører?

 

Ja, det kan være slitsomt å være gravid, det kan være mange plager som følger med. Men jeg tror mange her godt kunne flytte fokuset en smule.

 

Å føde barn er antakelig noe av det mest smertefulle en kvinne kan oppleve, til tross for alle slags smertestillende tiltak, men det er den minste jobben. Den største jobben kommer etterpå. Forbered dere på den i stede for å fokusere på alt ubehaget som man kan oppleve gjennom svangerskapet.

 

Den største lykken jeg noen gang har opplevd, er det øyeblikket da jeg fikk min lille jente lagt på magen min. Da var alle smerter og alt ubehag glemt. Så dere har noe å se frem til!

 

God sommer og lykke til alle sammen!

["belly"]

Trur nok dei aller fleste e veldig takknemlige over den lille som skal kome til verden........men dei aller fleste he jo også ett liv som kvinne ved siden av mammarolla.......trur det e sunnt å tenke på seg sjøl også, og eget ve og vel..........Fleste av oss kvinner e jo forfengelige i større eller mindre grad. Trur ikkje den kommande bebis tek skade av mamma's tanker rundt egen kropp og velvære i svangerskap! Men klart alt med måte, som med det meste her i livet

Vi e forskjellige, å sånn e det berre

 

 

[Emma27]

Ja, selvfølgelig er ihvertfall jeg ubeskrivelig glad for babisen på vei, men det betyr ikke at jeg synes det er deilig å gå gravid. Jeg er jo også en kvinne ved siden av, og synes alle forandringene og plagene er vanskelige å takle. Noen har mindre plager enn andre, og det er kanskje de som synes det er unødvendig med syting fra oss andre? Men det er helt frivillig å lese, så du kan jo kanskje bare hoppe over syteinnleggene?;-)

[EllaBella, bølla & minifrosken]

 

Det ER flott å bli mor. Det betyr ikke at det er flott å være gravid.

 

I mott forrige svangerskap tenkte jeg litt mer som deg, litt sånn herregud, alla har da litt vondt i ryggen og litt stikkinger her og der, get over it!

 

Ikke denne gangen du.

 

Jeg har virkelig problemer med å se magien og miraklet i kvalme, oppkast, jernmangel, jevnlige forstoppelser forårsaket av de store dosene jerntilskudd, påfølgende sprutemage når endelig lactulosen virker, åreknuter i underlivet, bekkenlåsning, svettetokter, halsbrann, svimmelhet, lavt blodtrykk og dertil hørende besvimelser samt usannsynlige mengder utflod. Der har du mitt svangerskap denne gangen. Hipp hurra?

 

Nope.

Jeg sutrer når jeg trenger det, og med GOD samvittighet. Så får du heller hoppe over det hvis det irriterer deg. "I min tilstand" kunne det ikke brydd meg mindre hva du mener om mitt sutrebehov ;-)

 

(og virker jeg litt kvass nå er det fordi jeg er stup trøtt, men må sitte halvt oppreist i senga til halsbrannen gir seg sånn nogenlunde før jeg i det hele tatt kan tenke på å klare å sove. Og i mens tikker klokka jevnt og trutt videre mot klokka seks, når treåringen min vil komme hoppende med verdens største glis, klar for dagen. Det er herlig å være mor, men ikke be meg juble over graviditeten, gitt.)

[kirsty*2barnsmamma]

Ja det er slitsomt å være gravid! Og jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for at jeg syter innimellom fordi det er tungt, jeg har lagt sånn på meg, smertefulle spark mot ribbein, kvalme og magevondt. 1 trimester var et mareritt da jeg hadde hyperemesis. Klart jeg har lov til å ha tunge dager, og jeg har all rett på å føle meg trist og hormonell også! Etter å ha prøvd å få barn i 4 år, etter 3 sa'er og et mislykket IVF forsøk er det jo selvfølgelig at dette barnet er ønsket. Men det betyr ikke at jeg går rundt og koser meg i 9mnd! Jeg gir meg selv lov til å kjenne på alle følelser i dette svangerskapet, og jeg gir meg selv lov til å være en kvinne med egne behov i tillegg.

[Snartmammatilto :-)]

Hallo damer! Jeg er helt enig med hovedinnlegger her. Tror man godt kan flytte fokuset litt... Jeg har også hatt endel plager i dette svangerskapet som jeg ikke hadde i det første. Jeg har hatt kvalme, bekkenløsning, vektøkning, humørsvingninger, sure oppstøt osv. listen er lang. Men hvis jeg lar det ta overhånd, og styre dagen min, blir det ille. Jeg tror at hvis jeg setter meg ned og skriver ned hvor mye jeg har gått opp i vekt til en hver tid, hvor mange strekkmerker jeg har pådratt meg, hvor kvalm jeg er, hvor sur jeg er og hvor lei jeg er til en hver tid, blir det hovedfokus. Men hvis jeg godtar at de plagene er der, men ikke lar de bli altoverskuende, så kan jeg leve med de plagene. De er tross alt kun av kortvarig karakter. Jeg tror ikke man er mindre kvinne og har mindre egne behov fordi om man prøver å leve med plagene i stede for å dyrke de som edelt materiale.

 

Lykke til og hold ut alle sammen!

[Emma27]

Det er ikke snakk om å dyrke plagene og ha det som hovedfokus, men å tillate seg å synes det er vondt og slitsomt. Og skal jeg være ærlig, så synes jeg det er godt å få litt ektra oppmerksomhet og oppvartning når vi gjør en så fantastisk og til tider meget ubehagelig heldøgnsjobb i ni mnd, før vi får lønn for strevet.

Dessuten er noen av oss "tøffere" enn andre, og du/dere er kanskje en av dem. Men vi må la hverandre være forskjellige; og jeg tror neppe at de fleste her har hovedfokuset på plagene selv om det kommer syteinnlegg iblandt:-)