mor med angst å barnhage møter:/

[Anonym bruker]

Nå begynner snart ungen i barnehage å jeg gruer meg .tragisk.gruer meg til samlinger med foreldre å barn i barnehagen å foreldre møter.jeg jobber ikke grunnet min angst.å er redd fremmede.jeg er en god mor for mitt barn ,syns jeg selv å elsker ungen min.men jeg gruer meg til samlinger.uff redd for å bli knall rød i ansiktet,er det bare meg som har det sånn.noen her inne som har barn i barnehagen å kan fortelle litt om hvordan første dag i barnehagen er å alle samlingene ellers i året..

[Anonym bruker]

utenom at du blir synlig flau (?) hva er du redd for sånn konkret? Hva tror du kommer til å skje?

 

Hvis du greier å sette ord på nøyaktig hva du frykter er det mye lettere å komme med råd.

[Anonym bruker]

jeg er redd for å bli rød .jeg har opplevd at folk har kommentert det før.at jeg blir veldig rød.tenk om en unge hadde sakt se hun er rød.eller hvorfor er du så rød.unger sier ting rett ut.jeg blir veldig varm for sånne tette varme rom.har veldig angst for det.vurderer rødme operasjon.men vet bivirkningene er mange å mange sliter med voldsom svette etter operasjonen å resten av livet.hvordan er sånne møter å hva gjør dere den første dagen .??

[Gjest ->>-]

Går du i behandling?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt..Jeg sliter å med angst for slike ting, men tror ikke du skal bekymre deg for barnehagen. Nå er det noen år siden jeg har hatt barnet i barnehagen, men kan ikke huske vi hadde noen slike møter, var helst når det var avslutninger og barna hadde oppvisning, å da blir det på en ,måte annerledes. På skolen syns jeg det er verre, når vi har slike foreldremøter med alle foreldrene i klassen. Jeg har hatt det slik siden jeg var barn. Ikke turt å rekke opp hånden, snakke i forsamlinger osv. Syns det er et kjempe problem, men vet liksom ikke helt hva man skal gjøre med det..Men som sagt, tror ikke du skal bekymre deg så mye for barnehagen:)

[Anonym bruker]

takk for svar forferdelig å slite med sånt.men bra du stilte opp:)viktig det.tror det er foreldre møter i barnehagen også.er det ingen som har barn i barnehage i dag å kan fortelle litt.

[___]

Har ikke noen erfaring men husk at det er vanlig å bli flau, rødme osv. Vi har opplevd det de fleste av oss. Det er ikke farlig og folk kommer ikke til å synes ille om deg av den grunn.

Da jeg skulle gi gave til de ansatte for noen uker siden opplevde jeg at både at stemmen sprakk og at tårent begynte å pipple da jeg sto forran hele barnehagen og takket for innsatsen, men vet du hva. Det var egentlig bare fint. Det viste at dette var noe som betydde noe for meg. Jeg tror faktisk de ansatte satte pris på det.

Ikke vær redd for dine egne følelser. Vit at de kommer og ønsk dem velkommen!

[Anonym bruker]

Kjenner ei som har det sånn, hu setter seg alltid sånn at hun kan gå raskt og uten for mye om og men derso hun får panikkanfall... Fungerer greit for henne. Ettersom jeg forstår på henne er hun ille plaget med dette også...

[Mamma til gutt 05]

Det er noen dager med innkjøring i barnehagen hvor du er der sammen med barnet og andre foreldre og barn som skal starte.

 

Det er mye fokus på de barna som skal starte, så det blir lite fokus på deg og det hjelper nok litt.

 

Ellers så er det foreldremøter 1 til 2 ganger i året, og der er det alltid noen overengasjerte foreldre,som tar hele styringen, så for deg er det bare å sitte rolig å ta til deg informasjon som du måtte trenge.

 

Ellers så er det kanskje jule frokost ol, men det trenger du jo ikke møte opp på. Og om du gjør det så kom så tidlig så mulig elller så seint som mulig, da er det minst foreldre kanskje.

 

Du blir jo kjent med eller på hils med de andre foreldrene etterhvert, så da blir det forhåpentlisvis lettere for deg.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det høres ut som det er sosial angst du har. Jeg har det selv. Jeg vil anbefale deg betablokkere, en blodtrykksmedisin. Det er veldig effektivt mot rødming. Snakk med legen din om det. Rødmeoperasjon vil ikke jeg anbefale, jeg har selv vurdert det. Jeg har blitt mye bedre med årene, mye pga medisinene (som jeg har kuttet ut nå), og mye fordi jeg har bygget opp min egen selvtillit. Mitt beste råd er å prøv å gi litt faen. bare prøv. Prøv å si til deg selv at det ikke spiller noen rolle om du blir rød, og andre påpeker det og kanskje ler. Tenk hva så? Er det barn som sier det kan du jo tulle det bort, er det voksen som sier det, er det de som har et problem, og ikke du. Ville du ha sagt til en overvektig person, fy fader så feit du er? Neppe.

[Anonym bruker]

Jeg har også liknende problem som deg HI. Jeg er fryktelig nervøs for slike møter eller samlinger hvor man liksom helst ikke skal gå ut og inn som man vil. Mitt problem er at jeg må på do med en gang jeg vet at det ikke passer seg å reise seg for å gå ut.

 

La oss si at barnet mitt skal begynne i første klasse, og vi skal sitte i en ring og hvert barn skal presenteres. Da kan du banne på at jeg sitter der og føler det som om at jeg kommer til å tisse på meg fordi jeg umulig kan gå fra barnet mitt i en slik situasjon. Det går jo alltid bra, og når jeg kan gå på do igjen så kan jeg vente flere timer, for det er jo bare psykisk og ikke fysisk.

 

Jeg blir i alle fall bedre etter et par møter med samme mennesker, så det er bare å komme seg gjennom de første. Da kan jeg bli en ressursperson som tar ordet osv, og ingen kunne gjette at jeg sliter med slike problemer. Bare forsøk å kom deg gjennom de første møtene, så blir du sikkert tryggere på folk og rammene for møtet. Du skal se at det ikke er så formelt som du frykter, og det er sikkert rom for at du både kan gå ut av rommet, og at du kan forsvinne litt i mengden. Masse lykke til!