Pappan til barna mine og midt ufødte har kjøpt seg hus!!!

[Anonym bruker]

Det er jo bare helt absurd! I ferien som var så koselig har han hele tiden visst at han skulle flytte fra oss alle. Jeg har jo vært klar over at han ikke har hatt det noe bra sammen meg. At jeg er så kontrollerende og fæl å bo med. At han ikke får leve som han ønsker osv. Og jada jeg kan godt si meg enig i at jeg er ganske kontrollerende, men det er også jeg som har hatt alt ansvar for alt her hjemme. Han har vært her bare, gjort som jeg har bedt han om og det er noe han har sagt jeg skal gjøre, for han "ser" ikke ting som må gjøres eller trengs.

 

Jeg har hatt et ønske om å flytte til noe større med han, fordi jeg tror faktisk at større plass kan gjøre forhold bedre. Nå bor vi på snaue 60 kvm, 4 stykker alt i alt + den i magen som snart melder sin ankomst.

Jeg ser at det ikke er en god ide å flytte sammen når man krangler og ikke har det helt topp. Men han har heller ikke tatt noe initiativ til å gå til megling eller andre samlivskurs.

 

Jeg synes han svikter oss fullstendig! Å få et nytt søsken kan oppleves som en stor sorg for barn og så skal de oppå det oppleve en enda større sorg -at pappa flytter! sinnsykt.

 

Og han sier at han skal stille opp 100%. :Det er ikke for evig heller kanskje. Kanskje vi finner tilbake om ett år eller noe, mange som gjør det. Aner ikke va jeg skal tenke engang, alt går i surr. Han skal stille opp 100% -han som aldri har kunnet levere eldstemann i bhg engang! Pga jobben har han sagt. Han som aldri har kunnet gjøre noe på eget initiativ her hjemme, han som synes det er SÅÅÅ mye styr å være aleine sammen begge ungene sine.... han som aldri har vasket klærne sine mens vi har bodd sammen. Nå skal han plutselig ordne opp og være så ansvarlig.

 

mest av alt er jeg sjokkert over at han faktisk ahr kjøpt ei rønne av et hus, som må pusses opp fra bunnen av! Alt dette uten å prate med meg om noe som helst!

 

Jeg føler meg så i villrede! Skal han få lov til å bo her til han har fått orden på huset? Hvor skal han bo i mellomtiden? Han må jo ha et egnet sted å ha barna på besøk og jeg vil ikke at de skal besøke han i det huset.

 

Ble litt forlangt kanskje, måtte bare få ut litt tanker. Har ingen andre å prate med som jeg orker å involvere i dette. Det er mange sorger å slukke. Bursdager, jul, nyttår, 17mai, kveldskos på senga med barna so han har pleid å hatt. baby i magen som han ikke engang kommer til å bli ordentlig kjent med. I utgangspunktet ønsket han ikke denne ungen så det er vel derfor han sier hadet..nei orker ikke begynne å tenke på det engang!

[Anonym bruker]

Ja du virker kontrollerende, du har nok aldri latt han ta virkelig ansvar, dermed har han nok blitt bortskjemt samtidig... Hvis han har gått til det skrittet at han har kjøpt hus så er det nok vel gjennomtenkt. Han har sikkert vurdert dette hit og dit lenge, noe du også har visst om. Du er kanskje ikke så lett å snakke med?

 

Hvis du har klart alt dette selv så skjønner jeg ikke helt hvorfor du bekymrer deg så fælt. Barna venner seg fort til situasjonen hvis bare foreldrene er voksne og samarbeider. Og hvorfor i all verden skal han ha et eget sted å møte barna? Er det noe spesiell grunn til at han ikke skal møte barna i sitt eget hus?

 

Nei du virker faktisk noe spesiell..

[Anonym bruker]

Oida, dette må jo ha kommet som et lite sjokk vil jeg tenke meg... Tror jeg hadde banket livskiten ut av min samboer om han hadde forlatt meg nå når jeg bærer vårt andre barn... Jeg har nok ikke vært den enkleste å leve sammen med i svangerskapet, men han får holde ut til det er over...

 

Men du sier ikke et ord om du er glad i denne mannen, og hvordan kjærlighetslivet deres er... Dersom det kun er for det praktiske og for barna du ønsker å holde sammen, så er det kanskje heller til det beste at han flytter.

 

Egentlig høres det litt ut som dere kan ha godt av litt tid hver for dere. Kanskje litt avstand vil få dere til å se hverandre bedre, skjønne hverandre... Han vil forstå hvilket ansvar det er å ta vare på et hus og hjem, og du vil kanskje lære at du ikke kan kontrollere alt.

 

Men at han gikk hen å kjøpte seg hus, på et slikt tidspunkt spesielt, det synes jeg var å gå vel langt... Synes også han burde ha tatt seg en prat med deg først. Men nå har jo ikke jeg hørt hans side av saken da...

 

Ang å la ham bli boende, synes jeg egentlig ikke du skal gjøre. Nå har han tatt et valg om å dra, og det kan bli veldig sårt for deg om han skal være der til han bare en dag pakker kofferten og går ut døra. Når han har gjort dette, må han også ta konsekvensen av det. Hvor han skal bo i mellomtiden er ikke ditt ansvar. Nå må du gi slipp på trangen til å kontrollere.

 

Håper det ordner seg til det beste for dere! Klem!

[KaMa]

Jeg syns ikke du fortjener kritikk da..

Man kjører seg ofte fast i mønstre som ikke alltid er så greie.

Men jeg tror han gjør noe veldig riktig. Han trenger å oppleve å mestre livet sitt på egen hånd, høres det ut som og det er jo knusebra!

Han går ikke ut av et forhold pga en annen eller fordi han ikke er glad i deg (tenker jeg) men fordi han trenger å gjøre noe for sin egen selvfølelse.

Det høres jo ikke ut som dere har noe likeverdig forhold, hvis du er den som ser alt og iverksetter alt. Og for deg er det vel heller ikke bare gull og grønne skoger å være den som har/føler mest ansvar.

 

Var jeg deg ville jeg omfavnet hans forsøk på å være selvstendig og legge til rette for ok samarbeid og kanskje foreslå familieterapi? Da har du også mulighet for å være litt med på hans prosess.

Uansett, jeg syns han viser både handlekraft, ansvar og initiativ ved å gjøre det han gjør. Altfor mange blir værende i den hverdagen man har uten å gjøre forandringer som er bra for seg selv.

 

Uansett, lykke til. Håper du klarer å se at det ikke bare er svart. :-/

[Anonym bruker]

Javel, deg om det. Har selvfølgelig ikke skrevet hele den lange historien her, men snakke -det gjør han ikke. Har ikke gjort noe stort forsøk på det. Jeg prøver å gjøre det, men vi står fast i samme spor. Da mener jeg at man bør gå i terapi før en gjør noe annet.

 

Ja, det er nok gjennomtenkt, men når det er 3 - 4 andre involvert synes jeg at man bør dele litt. Har visst at han hadde vært på visning, men har faktisk ikke trodd at han skulle ta et så stort skritt før man har gjort noe som helst mer for å redde forholdet.

 

Mulig jeg er spesiell, men det er vi nå alle på hver vår måte -heldigvis!

 

synes uansett at det er utrolig spesielt å forlate noen på den måten.

[Anonym bruker]

Jeg synes vel svaret du fikk over her var i overkant fordømmende.....

Er aldri greit når foreldre flytter fra hverandre, uansett grunn. Noen menn er faktisk så tafatte at de må ha beskjed om alt som må gjøres, og da kan koner ha en tendens til å virke kontrollerende uten at det er meningen i utgangspunktet. Tipper du ikke har lyst til å være slik? Er ikke noe gøy å være en kjeftesmelle på heltid, hverken for mann eller kone.

 

Jeg skjønner også at du bekymrer deg for samvær, men det pleier faktisk å ordne seg overraskende greit. Nå vet jo ikke jeg hvor gamle barna dine er, men jo yngre de er jo lettere er det å takle. Der har du faktisk ikke noe valg. Uansett må dere til tvungen megling med en objektiv 3.part for å bli enige om samvær, det kan være til stor hjelp. Jeg vil ønske deg lykke til jeg, samlivsbrudd er ikke noe gøy, men det er viktig å ikke miste gangsynet fordi man er bitter. Det viktigste er at barna har det bra - med eller uten foreldrene sammen:)

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som en stor mangel på kommunikasjon dere i mellom. Høres litt fornuft ut at han flytter ut for en periode hvertfall, så dere kan få litt avstand og kanskje mulighet til å tenke gjennom ting og tang på hver deres kant, også kanskje forsøke å bygge opp igjen forholdet. Dere har nok begge ting dere kan forandre dere på og forbedre dere på... Og kanskje kan dere finne tilbake igjen...

 

Tom i det nye huset han har kjøpt?

[Babyluren]

Huff og huff, dette høres ikke særlig moro ut!

 

Jeg syns du skal slutte å ta ansvar for ham. Høres jo ut som du har tre unger og den fjerde på vei fremfor barn nr tre på vei. La ham flytte og greie seg selv, ikke vask klær for ham, ikke lag mat til ham og la ham for all del finne seg en egnet plass på egenhånd for å være med barna når han skal ha dem.

 

Akkurat nå bør du tenke litt på barna og på deg og den lille i magen. Og en ting til, du bør finne noen å snakke med, som støtter deg, for dette høres ut som om det er mer enn det du bør bære alene.

[Anonym bruker]

Han har en annen.... Dette er menns måte å komme seg ut av et forhold når andre er inne i bilde... Rettferdiggjøre egne handlinger ved å legge skylden på deg...

[KaMa]

Hehe.. Ja, det var sannelig en logisk konklusjon du..

Selv om du har dårlige erfaringer så betyr ikke det at alle andre vil oppleve det samme.

[Anonym bruker]

Det "huset" er så lite at der er det ikke plass til en fam på 5 dessverre. Hadde han i det minste kjøpt noe vi kunne ha begynt nytt liv i seinere en gang!

 

Ja det er ingen kommunikasjon mellom oss. Har flere ganger foreslått at vi kanskje kunne prøve kurs, familievern osv. Jeg vil så gjerne forandre meg utvikle meg eller hva man gjør på slike kurs, om det er det som skal til, men får liksom ikke muligheten når jeg ikke helt veit hva som skal til. Står skikkelig fast i ett spor. Kommer oss ikke framover.

 

At han har noen andre? Nei det vet jeg at han ikke har.

[Anonym bruker]

nei, tror ikke han er utro - bare veldig egoistisk.

 

Nei du skal bare la han flytte.

Det at du er kontrollerende, det er synd å si det men de fleste kvinner er litt kontrollerende når det kommer til hjem og husarbeid. For selv om det finnes mange menn som er flinke og hjelper til, takk og lov for de, så er det mange menn som ikke er det. Jeg vet det godt, for sånn er det i vårt hjem. Jeg rydder, vasker, lager mat, vasker klær osv. Hvis jeg skal ha hjelp, må jeg be om det. Jeg har to barn under to år hjemme på heltid i tillegg. Så jeg vet at jeg "maser", men faen heller sier jeg. Er voksne mennesker det er snakk om. Er så lei av at kvinner skal se bra ut og "ta vare på seg selv", er jo så synd på mannen hvis han skal ha en ustelt kone, holdet huset prikkfritt: tenk hvis det skulle komme besøk og så hadde det vært ROT???, lage god mat hver, det fortjener jo mannen etter en lang arbeidsdag, underholde og aktivisere barn, vaske klær til alle, osv - Alt med en smil om munnen.... Kvinnen må for guds skyld ikke finne på å spørre mannen sin om hjelp til husarbeid og barn - for da er hun KONTROLLERENDE og MASETE.

 

Det å forlate deg og barna når du er gravid, er noe bare en egoistisk mann kan finne på å gjøre. Har forståelse for at forhold ikke alltid varer og at noen vil bryte ut, men timinga hannes er jo forferdelig.

 

For all del ikke la han få bo hos deg til han finner det for godt til å forlate dere. Hadde det vært meg hadde jeg lagt alle tingene hans, langt fra pent og pyntelig klar i garasjen eller noe - så kunne han bare ha dratt.

 

Vet det var litt krasst, men blir bare så sinna når noen kan gjøre noe sånt - på den måten ihvertfall. Lykke til, la det håpløse mannfolket få seile sin egen sjø, og vern om den lille i magen og familien din

[Anonym bruker]

Det høres ut som om han har noe å leve ut, ja. Kjente takter, det der. Spørs om det ikke er ei til (uten unger og mas) som får nøkkelen til det huset, gitt......

[Anonym bruker]

Det ville vært trist om det er sånn at han har noen andre. Jeg tror ikke det, for han er liksom ikke sånn. Men man kan jo aldri vite. Han er liksom ikke en sånn mann (om jeg kan kalle han mann lenger, synes denne oppførselen tyder på at han er mer mammas lille gutt enn noen gang)

 

Jeg tror det er alle de andre interessene hans som han ønsker å få mer tid til. Og slippe å krangle med meg og slippe alt ansvaret det er å ha familie.

 

Alt ang følelser har jeg ikke skrevet noe om her, men det er klart det er der selvom jeg til tider ikke har kunnet fordra han. Ja til og med hatet han fordi jeg har vært den som har måttet stå opp tidlig og aldri har blitt unnet noe søvn. Men klart jeg er glad i han. Og gråter når jeg ser på bilder og tenker på hvor fantastisk han er ;-(( Ønsker meg ingen ny mann, men det er klart... forsvinner han håper jeg det med tid og stunder dukker opp en ny mann til meg. Ønsker ikke et liv i sølibat for å si det sånn!!!

[Anonym bruker]

Hei, vil bare si at jeg føler med deg! Trist å oppleve noe sånt, og særlig når du er i den sårbare posisjonen du er i nå.

 

Håper mannen din kommer til fornuft og skjønner for en idiot han oppfører seg som!!

 

Klem!