Min mor kan umulig ha det bra med seg selv...

[mumsima]

Jeg er så fortvila når det gjelder min mor. Hun burde hatt hjelp på ett eller annet vis, men jeg aner ikke hvordan. Terapi eller noe.

 

Hun er veldig kontrollerende, men prøver å skjule det. Hun graver og spør om ting hun ikke har noe med, men pakker inn spørsmålene på en lur måte. Men jeg kjenner henne og er lei av det. Så jeg svarer så kort som mulig, gjerne bare ja eller nei, for hun trenger ikke vite f.eks. når min mann kom hjem eller hva vi hadde til middag.

 

Men dette er bare småtteri ifht hva min far opplever (som holder ut med henne). Hun mistenker ham for det ene og det andre. Er utrolig sjalu på hans kvinnelige kollegaer. Hun ringer ham stadig og lurer på hvor han er og hva han driver med.

 

Et par eksempler:

Avdelingen min far jobber på, hadde avdelingsmøte på ettermiddagen, med påfølgende middag og vin. Han drakk ikke vin selv, og tilbød seg å kjøre hjem tre av kollegaene. To av dem kvinner. I forhold til kjøreruten passet det best å kjøre hjem "Ingrid" til slutt. Og når min mor fikk høre dette, ble hun helt ifra seg og var sint fordi de to hadde vært alene i bilen den korte stunden.

Dagen etter møtte hun "Ingrid" og konfronterte henne med dette.

I andre tilfeller har hun ringt samma dama for å sjekke hvor pappa er.

 

Det er denne "Ingrid" hun har lagt mest for hat (uten grunn), men nå har hun ferie, og da er det en annen dame som er den store stygge ulven. La oss kalle henne Gunn.

 

Her en dag hadde pappa gjort litt stas på sine kolleger og kjøpt iskrem til alle sammen (ca 10 stk). Dette fortalte han mamma senere på kvelden (for hun graver og spør og skal vite alt). Da kom det fra henne: "Fikk Gunn også is da??" "Ja, selvfølgelig", svarte pappa, "hun fikk også is". Da satte mamma seg rett ned og begynte å grine!!!!! Unnskyld meg, jeg måtte le da pappa fortalte meg det. Men det er jo utrolig tragisk! Hva feiler det henne?

 

Hun har da ingen grunn til å være sjalu. Jeg er sikker på at pappa er til å stole på.

 

Hun støter folk fra seg med oppførselen sin. Hun stiller så mange rare spørsmål og folk er jo ikke dumme. De skjønner at det ligger noe bak.

 

Samtidig er hun veldig blid og koselig å snakke med, utad. Men hjemme ser hun bare problemer, og er rett og slett blitt utrolig vrang.

 

Hun er nærtagende og tåler ikke kritikk. Hvis noen hadde foreslått psykolog eller noe for henne, tør jeg ikke tenke på reaksjonen. Det hadde vært et så stort nederlag for henne at hun aldri hadde kommet over det. For hun innser ikke sine egne problemer, det er helt sikkert.

 

Noen som har kommentarer og/eller råd?

[mumsima]

Noen? :-)

[-carina-]

Jeg kan ikke så mye om sånt jeg da. Men så lenge hun selv ikke innser at hun har problemer og er villig til å jobbe med det er det vanskelig å få gjort noe med det. Ville vel tro at faren din er den som er nærmest til å ta tak i det, for eksempel burde han foreslått timer for dem sammen på familievernkontor. )

[mumsima]

Takk for svar!

Jeg har foreslått familierådgivnig for pappa, men han tror det er nytteløst å få henne med dit. Dessverre.

[mamarama og lille banan]

det høres ut som hun er sykelig sjalu og veldig redd for å miste kontrollen. jeg har også en mor som ikke er helt a4, det som er med henne er at hun er forferdelig negativ, alt og alle snakkes det nedsettende eller negativt om hele tiden. hun har også noe som grenser mot sosial angst - hun er hjemmeværende (har aldri hatt "ordentlig" jobb,) er sjelden ute og treffer andre eller gjør noe utenom familien. hun har ingen hobbyer. det hun gjør om dagene er å holde hjemmet i orden. hun har mangel på sosial input (selv om hun omgåes familien ofte,) og er veldig selvsentrert. hun kan for eks. gå inni en restaurant og bli helt fra seg fordi hun tror alle ser på henne fordi hun tror hun ikke er ordentlig nok kledd, eller ikke passer inn med "klientellet." hun kan finne på å si veldig sårende ting. hun har TOTAL mangel på selvinnsikt. og jeg tør heller ikke å tenke på hva som skulle skjedd om hun hadde blitt bedt om å oppsøke profesjonell hjelp. hun sier hun har det bra, men hun behandler ikke de rundt seg bra. jeg kan heller ikke se at livet hennes har så mye mening som det kunne ha hatt når hun har verken jobb eller fritidssysler. jeg har vel ikke så mye råd å komme med - men jeg forstår omtrent hva du går gjennom hoo, ble langt dette.

[Gjest]

For meg høres hun ut som en dame som er svært lite tilfreds meg eget liv. Er hun hjemmeværende? Har hun venner? Hobbyer?

Vil tro at om hun hadde hatt mer å henge fingrene i ville hun vært mindre opptatt av hva alle andre holder på med. Og mindre sjalu. Kanskje hun er sjalu på sin mann som har en meningsfull jobb og kollegaer han kan prate med? Kanskje hun er ensom?

 

Om jeg har rett i noen av mine antagelser ville jeg prøvd å få henne engasjert i noe meningsfullt. Og så ville jeg spurt henne hvordan hun har det fremfor å foreslå terapi. Iallefall som en start.

[-carina-]

Problemet er at så lenge hun selv ikke innser at hun har problemer får man ikke gjort noe som helst. Utrolig tålmodig pappa du har da. Om jeg var han tror jeg at jeg hadde stilt noe utilmatum om at hun MÅTTE være med på rådgivning ellers... :o/

 

For din del så får du bare prøve å overse det som er dumt med moren din og glede deg over hennes gode sider. Du får jo ikke gjort noe med det.

[mumsima]

Oi! Det du skriver passer også veldig bra på min mor! Veldig negativ og snakker nedsettende ja! Og hater selskaper fordi hun føler seg så dum og alle ser på henne. Mangler litt sosiale antenner.

Også min mor har vært mye hjemmeværende. Men har nå en deltidsjobb, heldigvis. Men også der blir bagateller stoore problemer for henne.

 

"Godt" å høre at det er flere... Skulle ønske det var noe hokus-pokus man kunne gjøre... Kamuflere terapien i et kurs eller noe? Hehe... hvis hun hadde gått dit da.

[mamarama og lille banan]

for å svare for min del så har vi prøvd og prøvd å få mamma til å ta seg en jobb, engasjere seg. hun har mange talenter, hun er musikalsk, flink til å skrive, flink med barn. men hun vil ikke. hun har også manglende sosiale antenner. ELLER - hun er utadvendt, men det er alltid de samme historiene, og hun kan faktisk heller være litt for pratsom enn det motsatte.

 

hun har aldri mottatt noen trygd, så snylter er hun ikke i hvertfall. utrolig nok er mamma og pappa fortsatt sammen. pappa må være verdens mest tålmodige sjel. konsekvensen av det er at han ignorerer det hun sier, og at han er veeeeldig konfliktsky.

 

kanksje våre mødre er ganske like HI? hørtes jo veldig likt ut...kanskje er det en diagnose dette, som vi ikke vet om? hadde vært fint å vite

 

det må kanskje nevnes at hennes far var likedan, veeeeeldig negativ. og faren og moren hennes kranglet hele tiden. hennes fars søstre er vel å betegne som gale sosiopater. det er også et annet tilfelle med (diagnostisert psykisk lidelse i familien.)

[mumsima]

Der tror jeg du treffer spikeren på hodet, overlord! Sitter her og nikker når jeg leser.

Hun er nok overhodet ikke tilfreds med livet sitt.

 

Har vært mye hjemmeværende, men deltidsjobb nå. Ellers er hun stort sett hjemme. Går noen turer da (fjellturer, bærturer, spaserturer, langrenn). Noen ganger alene, noen ganger med en venninne eller familia. Og så bruker hun mye tid på kryssord.

Hun skulle hatt noe annet å henge fingrene i ja. Gjerne noe som innebærer sosial omgang med andre. *tenke, tenke*

 

Ja, tror faktisk hun er sjalu på mannen sin, for han har en bra jobb, og reiser også litt i den forbindelse. Hver gang han skal bort 1 døgn eller 2, er det et helvete med tårer og sinne. Hun lurer på hvorfor ikke hun får være med. Men når det en sjelden gang skjer (at hun kan være med), så vil hun ikke!!!

 

Takk for godt svar, nå fikk jeg litt å tenke på. :-)

[mumsima]

Ja, pappa er utrolig tålmodig. Kanskje jeg skal be ham stille ultimatum ja. Men får kanskje først prøve å engasjere henne litt mer etter råd fra overlord over her.

 

Må nok prøve å fokusere på de gode sidene ja. Hun er jo snill og omsorgsfull. Og flink med barnebarna sine.

[mumsima]

Høres ut som våre mødre er veldig like ja, mamarama. Moren min SPILLER utadvendt, føler jeg. Det er liksom et fast manus på det hun sier.

 

Ja, kanskje det er en diagnose.

("Hjemmeværende-for-lenge-syndrom", neida...)

 

Også min morfar var veldig negativ. Og flere i den familien har psykiske lidelser.

[mamarama og lille banan]

å, jeg får frysninger. jeg føler også det er som om mamma spiller utadvendt, for hun forteller de samme historiene om og om igjen, spesielt når hun treffer nye folk. som jeg skrev var også min morfar veeeldig negativ, og flere i den familien har lidelser...

[mumsima]

Utrolig like de da ja...

[mumsima]

Flere med gode råd?

 

:-)