Har det ikke noe godt idag! :-( Fremfall osv....

[Thessa og Bebbis]

Ja, var på 6 ukers kontroll for 5 uker siden. Moderat fremfall og fikk beskjed om å gjøre knipe øvelser.

Idag har jeg vært i byen og shoppet, og når jeg kommer hjem kjenner jeg at livmortappen stikker ut av åpningen!

Herregud, så sinnsykt ekkelt!!!! Føler meg så ekkel og ødelagt der nede. Bare lyst å grine!! Legen fortalte meg ingenting om dette heller.

Så jeg har bare googlet det. Og finner da masse om at i værstefall kan man ikke føde vaginalt igjen.

Samtidig er jeg så helvetes drittlei av å fortelle folk som spør om min fødsel, for da å få høre hvor "heldig" jeg har vært som fødte på litt over to timer. Jeg gidder jo ikke si noe på det for folk har ingenting med det. Men jeg synes det er forbanna fristende å fortelle folk om hvor traumatisk fødselen var for meg og at jeg ikke husker en dritt. Og hvor forferdelig det var å ha rier uten pauser og vonde som FY fra første stund. Og at jeg i tillegg har blitt ødelagt nedentil pga det! Ingen av mine nærmeste har hørt om fremfall engang. Bortsett fra ei som sa hun bare hadde hørt at det kun var noe man fikk om man hadde født veeeldig mange barn.

 

Dette er ikke dagen nei :-( *snufs*

[Gjest]

Huff og huff...det høres ikke noe morsomt ut...

All sympati til deg.

Føles sikkert ikke noe godt når alle rundt deg sier du er så heldig, uten å ha peiling! Å man vil jo ikke fortelle gud-og-hvermann om hvilke problemer man har.

Jeg har også hatt problemer med underlivet etter fødselen, ikke fremfall, men har vært å korrigert arret 2 ganger pga at det ikke har grodd som det skulle. Først nå, 6 mnd etter fødsel, begynner jeg å føle meg normal igjen.

Masse god bedring til deg!! Håper alt ordner seg snart

[Lukkeleg]

Stakkars, det høyres ikkje noko godt ut! Du har all min sympati. Du spør ikkje om råd, men visst eg likevel kan komme med eit så må det vere å bestille ein time hos gynekolog og gi beskjed på førehand at du ønskjer å få informasjon om fremfall. For å lese på eigahand på internet kan ofte vere skremmande og gi eit skeivt bilete av situasjonen.

 

Elles må eg seie at eg kjenner meg igjen i det med rask fødsel. Min varte riktignok "heile" 5 timar og 50 min, men synes faktisk det er litt sårt å heile tida bli fortalt at eg er superheldig og at det måtte vere ein draumefødsel... For det er ikkje berre lengda på fødselen som avgjer. Kjenner faktisk folk som har gått igjennom både lange og korte fødslar og som foretrakk den lange (og er sikkert mange som har opplevd begge og føretrekk den korte - poenget er vel berre at lengda eigentleg ikkje fortel så mykje i det heile tatt). Ei på barselgruppa hadde ei ri i timen dei første 12 timane, eg starta med 10 min mellom riene dei første 40 min, deretter føltes det som rienen kom som hagl.

 

Uansett; hugs at underlivet framleis er "under reperasjon". Håpar det snart blir betre!

[eplepeple]

Sympatiserer Big Time! Jeg har ikke fremfall men har hatt masse vondt og ekkle følelser i undedrlivet etter fødselen. Det er så pyton!

Trøst hvis det hjelper: kjenner ei som har fremfall. Hun hadde det akkurat som deg, men det blir bedre sier hun. Det kan opereres hvis det ikke bir bra. Hun har ikke operert for hun ønsker å vente til hun har fått alle barna sine. Gynekologen sier at denne operasjonen kan bestå i å bare sy noen sting også. Det er ikke alltid omfattende.

 

Hvis man spør en jordmor vil hun alltid si at raske fødsler ikke er best. Dette sier de fordi de raske fødslene er så vonde og noen ganger traumatiske for moren. Spesielt for førstegangsfødende.

Jeg fødte over maaaaange timer og hadde også en dramatisk fødsel. Men glad den tok tid slik at jeg rakk å følge med i mitt eget fødselsforløp.

[hurra1234]

Huff, stakkars deg, det er ikke noe stas når man egentlig skal være så lykkelig.

 

Jeg hadde en kjip intensiv fødsel som gjorde kjempevondt absolutt hele tiden. I ettekant sliter jeg med fremfall pga fødselsskade. Den skal man riktignok reparere etterhvert, men jeg gikk leenge med usikkerhet og mye ubehag. Nå har jeg mindre ubehag og mindre usikkerhet, men det er jammenmeg ikke mye stas likevel!

 

Ta deg en time til en gynkolog som er flink med fremfall og fødsler. Du er ikke alene. Ingen jeg kjenner har hellert hørt om fremfall, og man kan føle seg ganske alene, men du er altså ikke den eneste.

 

Jeg har ikke tall på hvor mange som har spurt meg "Går det bra?" " Og alt er bra med dere?" "Koser du deg hjemme nå?" osv, og NEI! Jeg har det ikke bra! Og jeg koser meg IKKE!

Jeg er ganske ærlig så har sagt det dirkete til de fleste, med mindre det ikke er veldig fjerne bekjente.

Men, jeg synes i alle fall vi skal være flinkere til å spørre "Hvordan går det med deg?" "Hvordan er det å være hjemme med baby?" "hvordan gikk fødselen?" Istedenfor å anta at alt skal være så inmari bra.

 

Nå går det riktignok bedre med meg 6 md etter, og det kommer det nok til å gå med deg også. Psyken er ikke laget for å knekkes over lengre tid