Hvor "lang tid" tar en SA? Fra det begynner, til du vet sikkert?

[~rugemaskinen~]

Jeg er 7+1 og våknet i dag til en pitteliten blødning. Litt rosa på papiret bare... Har kommet ørlite til nå utover formiddagen, men vil ikke si at det akkurat har blitt mye!

 

Vi er på ferie langt ute i ødemarka, og det er et mareritt å komme seg til lege her, så jeg tenkte bare å vente å se litt. Reiser hjem om noen dager, og kan oppsøke lege evnt. da.

 

Har hatt en MA/SA tidligere, som til slutt endte med utskrapning (men var da 12 uker). Så jeg aner sånn noenlunde hva jeg går til, om det skulle gå galt...

 

Noen som har hatt en SA som vet hvor lang tid det tar fra blødningene begynner såvidt, og til det kommer ordentlig i gang? SIkkert rart spørsmål, men jeg lurer sånn..

 

Takk for svar!!

[CaMeLiA ♥ er mamma til to ♥]

det er nok veldig individuelt. jeg hadde en sa som begynnte da jeg var 7 uker. blødde litt hver dag i ca en uke var ikke mye men alt fra friskt blod til brunlig utflod, ingen smerter. var på ul etter 5 dager og fikk se bankende hjerte men mindre embryo en det skulle være. etter enda en uke tok blødningen seg opp og jeg fikk vondt, og mistet tilslutt etter totalt to uker med blødning.

må jo legge til at jeg blødde både med datteren min og i dette svangerskapet også, uten at det gjorde noe, så blødning trenger ikke nødvendigvis å bety at det går galt.

tror ikke du kan gjøre så mye annet en å vente dessverre.. jeg fikk beskjed om å ligge å ta det med ro mens jeg blødde, så du kan jo prøve å ikke være for aktiv, og så kontakte lege når du kommer hjem? lykke til iallefall, håper det går fint med spiren din.

[~rugemaskinen~]

Tusen takk for svar!!

 

Jeg føler at blødningene har tiltatt litt og litt utover dagen, har begynt å få litt vondt i magen og er egentlig forberedt på det verste. Har hatt en dårlig magefølelse helt siden jeg fant ut jeg var gravid, så jeg var nok på en merkelig måte litt forberedt på det:/

 

Er bare så frustrerende å ikke vite hva som skjer liksom... Dessuten vil jeg ikke at noen skal vite at jeg er/var gravid - men vi er hos svigers. Dersom ting blir som sist jeg mistet er det helt umulig å skjule dette for dem. Sist var det SÅ UTROLIG vondt... Men siden jeg er kommet en god del kortere denne gang, så håper jeg jo at det skal gå "lettere", og at jeg skal slippe utskrapning denne gang..

 

Lykke til med septemberprinsen CaMeLia:))

 

Noen flere med erfaringer?