Mine og dine...og nå blir det et lite nurk som blir vårt:)

[trippa]

Min samboer og jeg har tilsammen fem barn som vi har samvær med annenhver helg.. Ønsket har vært stort hos oss begge om å få et lite nurk sammen, og nå er da jeg blitt gravid:) Vi gleder oss begge til å få en liten baby sammen, og han viser meg den beste omsorg og kjærlighet som jeg kan tenke meg:) Men bak i hodet mitt så surrer det jo tanker om hvordan dette kommer til å bli.. Vi har ikke akkurat verdens beste forhold til eksene våre, og begge vil ha ting på sin måte ellers blir alt bare styr og kaos. Spesielt hans eks vil gjerne ha full kontroll på ting, og skal ha ting etter hvordan hun vil ellers blir det et mareritt. Vi har alltid gitt etter for å slippe styr og krangling rundt oss....selv om vi vet at det ikke er bra å gi etter for henne hele tiden heller... Nå lurer jo jeg litt på hvordan det blir når vi etterhvert skal fortelle barna om denne babyen vi venter sammen..om spesielt hans eks kommer til å blande seg inn, og skal vite alt om åssen svangerskapet går, fødsel, tiden etter...og i det hele tatt.. Og ikke minst åssen ting blir etter fødselen...om hun da aller helst skal se babyen, og nærmest ta del i oppdragelsen. Er det noen her som har noen erfaring fra dette? Åssen er det når man får felles barn og det er mine og dine fra før? Åssen er det i forhold til halvsøsken og ekser og i det hele tatt? En venn av meg er terapeut og han sa nemlig til meg en gang at når man får felles barn i tillegg til mine og dine så blir det lett enda flere konflikter ut av det.. Noen som har opplevd dette? Vil gjerne høre om både positive og negative opplevelser:)

[Anonym bruker]

Hos oss deltok hun i oppdragelsen gjennom barna sine.

Mamma sier du må gjøre a, b og c. Hvorfor gjør du ikke d, e og f, det sier mamma er bra.

Dette var jo ting jeg ikke var særlig enig i. Faren hadde jo vært med på disse tingene med de eldste så han holdt seg i bakgrunnen. Men mine tanker om hvordan vi gjør det med liten baby var helt annerledes enn hvordan de hadde gjort ting.

Mamma sier det er sånn typisk førstegangs mor. Den skkulle liksom såre. Gjorde vel det litt også, og det var litt av et slit.

Men det har da gått seg til.

[trippa]

Uff...høres jo ut som et slit da.. Håper det ikke blir sånn her:( Det må jo ta litt gleden fra en.... Nå har jeg tre barn fra før da, så jeg føler liksom at jeg kan det med baby og oppdragelse osv...men ser jo at jeg og sambo er jo litt forskjellige også...han har to og er litt annerledes mot dem enn jeg er mot mine hvis du skjønner.. Så jeg er litt spent på åssen dette blir.. Er egentlig glad at vi har bare samvær med barna hans for å si det sånn...hadde ikke orka hvis de skulle gå sånn annenhver uke f.eks..

 

[Utrulig]

Vi har ikke hatt noen problemer med at exen til min mann vil blande seg i oppdragelsen av våres felles. Det kan jo hende at det spiller inn om stebarna er jente eller gutter i hvordan di blander seg inn og kommer med komentarer. Det er bare når vi møter på exen og har med vår lille at hun vil holde barnet, men det kan jo være at hun vil vise sine barn at det er greit at de har fått søsken. Etter 2-3 turbulente år har ting roet seg her hos oss og ting funger helt greit. All komunikasjon om stebarna går mellom faren og moren og det synest jeg fungerer fint.

[store mor]

Hvorfor i all verden skal eksen hans se babyen, da, og blande seg opp i oppdragelsen? Det har vel ikke hun noe med?

[Anonym bruker]

Enig store mor. Jeg har to "nye" barn med min samboer og min eks to med sin kone. Hadde eksen min lagt seg opp i barneoppdragelsen til mine to nye barn, hadde jeg vel ledd høyt.

Hadde gitt beskjed på en grei måte at det har han ingenting med.