Hvor mye stemmerett bør et barn på 9 år...

[Anonym bruker]

....ha når det gjelder flytting?

Vi voksne har et ønske om å flytte tilbake til en by hvor vi har bodd flere år tidligere, der hvor min mann kommer fra. Vi trivest dårlig her vi bor nå, spesielt min mann og jobbutsiktene for meg er dårlige.

Vi har bodd her et år nå, barnet på 9 trives godt og vil ikke flytte.

De to minste er under skolealder og trivest der de er.

Føler at det tærer på ekteskapet at min mann ikke trives, hva gjør jeg i en slik situasjon?

[mammaen til Odin]

Ingen.

Dette er et valg som de voksne må ta. Dersom dere ikke trives og det er vanskelig for deg å få jobb, så er det ikke noe spørsmål egentlig. Forklar til 9 åringen at dere forstår at han / hun ønsker å bli boende, men at det ikke går. Enkelt og greit.

Barnet kan godt si hva han / hun synes, men det er det. Det er dere som er voksne og er i stand til å ta det fornuftige valget.

[Anonym bruker]

Dere flytter

Jeg har flyttet mye rundt siden mine foreldre var av den rastløse rasen. Protesterte alltid, men etter en stund trivdes jeg på den nye plassen.

 

Den verste gangen var da vi flyttet da jeg var 14. Det var sårt, men fikk nye venner som er mine aller aller beste venner idag

[mammaen til Odin]

Eg har også flyttet MYE i min barndom, og hadde det på samme måte som hun over skriver.

Ikke være redd, og la i alle fall ikke dette gå ut over ekteskapet deres!! Det er enda verre for 9 åringen....

[sol-78]

Jeg synes dere skal ta hensyn til barnets meninger så langt det lar seg gjøre, men at det er de voksne som til syvende og sist tar avgjørelsen. Det er jo ikke godt at mannen din mistrives det dere bor nå, men samtidig vet dere jo ikke om det blir mistrivsel hos 9-åringen hvis dere flytter?! Og hvis barna ikke har det bra, har jo skjelden vi voksne det godt...men barn er tilpasnings-dyktige, så det går sikkert greit.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du må ta hensyn til ditt barns følelser. Det er da flott at barnet ditt bor en plass det trives? Tenk kreativt.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Tror det følest litt ekstra vanskelig for meg pga jeg har eldste barnet fra et tidligere forhold. Hun har på en måte sine røtter her selv om hun har bodd like mange år i den andre byen.

Hun har sin farmor og farfar her som hun er veldig glad i, har ikke kontakt med faren.

Så føler vel at jeg må tilfredstille både hennes og min manns behov, i tillegg til mine egne da.