Svigerfamilien er iferd med å ødelegge oss..

[Anonym bruker]

Det er iferd med å rakne nå.. Min svigermor og svigerinne går inn for å gjøre livet surt, især for meg og da også sambo.. De sprer eder og galle til alt og alle, dette gjør det vanskelig for oss.. Møtte ei venninne av svigermor i helgen og hun var MEGET negativ ovenfor meg, og det var helt klart at hun hadde fått sin dose fra kjære svigermor.. Jeg gir snart opp kjenner jeg, orker ikke forsvare meg lenger. Orker ikke kjempe mot en makt som tydeligvis er sterkere enn meg. Sambo havner mellom barken og veden, han sier han står ved min side men ser han sliter når det kommer til stykket.. Hva kan vi gjøre? Jeg kjenner jeg snart knekker sammen..

[Anonym bruker]

Dere kan tilbringe mindre tid sammen med dem. eller snakke med dem. vet du hvorfor de ikke liker deg?

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, HI. Min svigermor hater meg også, og nå tror jeg hun har vendt svigerinna mi mot meg også. Hun har alltid vært kjempekoslig, men i det siste har det forandret seg. Svigermor har gradvis behandla meg dårligere og dårligere, og vi har lite kontakt med henne siden hun er sånn. Hun har mye rot i sitt eget liv, og "lever" gjennom ungene sine. Nå har mannen min og søstra fått dårligere kontakt også, for søstra hans vet ikke om halvparten av de dumme valgene mora har tatt, og mannen min vil ikke ødelegge mellom mor og datter.

Og sånn fortsetter det, og det er vi som taper på det.

 

Lykke til, HI.

[Anonym bruker]

De mener jeg har forandret sambo... At jeg ødelegger han. Shopper bort alle pengene hans, tvinger han til ting osv osv.. Dette stemmer selvsagt ikke. Sambo tar sine egne valg, eller så tar vi de i fellesskap. Og klart en mann forandrer seg når han er blitt far....? Prioriteringene blir vel annerledes når man får barn? Jeg synes dette er så vanskelig at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg snart. Alt blir vanskelig. Svigermor vil ha masse kontakt med guttene våre, men ikke med meg. Så hun kommer bare på besøk når jeg er på jobb. Manipulerer sambo litt, for å få det som hun vil.. Ta de med på tur. Jeg liker ikke det, siden jeg ikke stoler på henne. Svigerinnen min er gal. Vi har bestemt at guttene ikke skal ha noen kontakt med henne, da vi mener hun er for ustabil. Dette blir også galt for svigermor.

[Anonym bruker]

Hva er det som gjør svigerinnen din gal? Jeg har også problemer med svigermor som faktisk lider av paranoia. Hun beskylder meg nærmest for å være barn av djevelen. Men jeg ville ikke nektet henne kontakt med barna mine av den grunn. Noen kameler må man svelge og så lenge hun elsker barna mine, kan jeg ikke nekte henne å være med de.

Men kanskje du skal prøve å sette deg ned med dem og ta en prat? I en periode gikk svigermor langt over streken. Hun kalte meg en hore, ba meg om å dra til helvete, sa jeg var en egoist og at jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle oppføre meg mot andre mennesker. Mannen ba meg om å la det hele ligge og overse det, for å snakke med henne i følge han, kom ikke til å hjelpe.

Men jeg gjorde det jeg følte var riktig og snakket åpent og rolig med henne. Spurte hva det virkelige problemet var (hun svarte jo fremdeles at problemet var at sønnen hennes hadde knullet meg noe som hadde resultert i at vi fikk barn osv osv). Men at jeg ikke lot meg provosere roet henne ned. Jeg sa det var alt annet enn nødvendig at hun snakket til meg på den måten. Etter praten vår klarte hun faktisk å være i nærheten av meg. Hun ville til og med ta bilde sammen med meg.

 

Jeg hater svigermor. Men det vet ingen andre enn meg (mannen min vet det nok og, han er flink til å ta hensyn, men jeg snakker aldri om henne til han nettopp fordi han er så inderlig klar over situasjonen selv). Det beste for barna mine er at de har et godt inntrykk av farmoren sin, og for det kan jeg bite i det sure eplet.

[Anonym bruker]

23:27 her:

Jeg hater min svigermor også. Så ille har det blitt. Mannen min har distansert seg fra sin mor siden hun er som hun er, og svigermor tror selvsagt at det er jeg som tvinger ham til dette. Det er det absolutt ikke, og jeg synes hun undervurderer ham litt når hun tror at han ville ha kuttet ut familien sin fordi jeg tvang ham til det. Alle valgene min svigermor er uenig i skylder hun på meg for. Det er sikkert fordi hun ikke takler tanken på at det faktisk er p.g.a. hennes oppførsel at det har blitt sånn. Da er det lettere å prøve å få alle andre hun kjenner til å hate meg de også, for felles fiende er lik felles front. Det sliter veldig på oss.

[Anonym bruker]

svigerinna mi er et sannt helvette.. sprer helt horrible rykter om meg og prøver å ødlegge, ryktene er soppas grove, at det kan anmeldes, noe jeg kommer til å gjøre, om jeg får høre et kvekk til fra ho.. dette har hun da gjort helt fra starten av, fordi at mannen min dumpa eksen hans, som da er bestevenninnen hennes.

 

svigemor prøvde også å ødlegge, men har sluttet med dette etter ungene mine kom. svingerinnen min, har ikke sluttet med dette.

 

skjønner deg godt HI. hadde jeg vert deg, skulle kjerringa virkelig ha fått høre- og ikke hadde hun fått treft ungene mine heller. det er ingen rettighet hun har, kun et privilegium.. så for hennes del, burde hu ha passa kjeften sin.

[Anonym bruker]

Nesten som om du beskriver familien min.. Bare at jeg er svigerinna.(som ikke er gal:)) Broren min har blitt helt forandret, slem på enkelte områder etter at han traff dama si. Han er egentlig veldig snill og rettferdig, så alle tenker jo at det må være ho so manipulerer han. Alt av holdninger og synspunkter er som forandret over natten. Og nå har de begynt å straffe moren min med at hun ikke får passe barnebarnet sitt. Hun er helt knust, har mistet den gode kontakten med sønnen og barnebarnet.

 

De gjør akkurat som de vil, tenker kun på seg selv og leter etter feil på andre for å bruke det mot dem. Sine egne feil ser de ikke.. Ingen tør å si i fra til dem heller, for da får ikke familien kontakt med barnebarnet. Dama til broren min er verdens hyggeligste, men ikke klarer å bli ordentlig kjent med henne.. Ho er sluere enn en rev, tvinner broren min rundt lillefingeren, 'forteller' han alt han skal gjøre og mene og får han til å tro det er hans eget forslag..

 

Broren min er helt ferdig, han som er oppe hver natt med barnet,lager mat til det,vasker klær og leilighet+++Hun sover hele tida..Natt som dag..Lat..Lurer på om hun er syk, men da bør hun fortelle det,så vi kan hjelpe dem og gi litt avlastning! Aner ikke hva vi skal gjøre.. Skal ikke si at det er det samme i alle familieforhold, at det er svigeror som er et monster hver gang.., Tror alle bør gå litt i seg selv, for kanskje det er en grunn til at svigermor er monster? Ingen er perfekte..Hverken svigerdøtre eller svigermødre...

[Anonym bruker]

Kunne ikke skrevet det bedre selv. Svigerfamilien min har ikke gitt meg annet enn dårlig samvittighet. Hvis jeg har gjort noe positivet, har de vært raskt ute og snudd det til noe negativt.

 

Jeg får skylden for alt. Skjønner ikke dette, mine venninner sier jeg er dumsnill og gjør alt for mye for å behage andre. Det er kun svigerfamilien som får meg til å føle at jeg har gjort noe helt forferdelig og behandler meg deretter. Har også fått høre at jeg overstyrer han og fjernet alle vennene hans. Som om jeg er et monster. Dere skulle møtt min mann, han tar seg ikke pille på nesa. Men familien hans kan til synelatende gjøre alt, han har vanskelig å velge side. Det sårer meg. Jeg fikk høre fra svigerfar at jeg hadde ingenting med å være sammen med ***.

 

Jeg tror det har med at jeg ikke kommer fra en velstående familie og sånn som det har blitt har jeg trekt meg unna. Jeg orker bare en viss mengde blikk, kommentarer og sure bemerkninger. Da blir svigerfamilien sure og dermed mener at jeg ikke prioriterer dem foran alt. Har prøvd å si at jeg har tross alt familie jeg også.

 

Alle vil ha besøk av oss og føle seg prioritert, men det har blitt sånn at vi orker å gå mer på besøk til dem vi liker og vi føler oss velkommen oss. Dette skjønner ikke svigers.

 

Jeg har tenkt mange ganger på å gå fra mannen min. Har prøvd alt, snakket med dem, endte i krangel. Jeg trakk meg helt vekk i fra dem i 3 år, såg dem ikke. Men så fikk vi barn og jeg hadde ikke hjerte til å ikke la dem ha kontakt med barnet. Synes alltid det er jeg som må "være den voksne" og ta hensyn. Savner at de kan gjøre det samme og komme å snakke med meg og løse dette.

[Anonym bruker]

Desverre er det ikke lett, jeg føler med deg. Jeg har vært gjennom det selv og jeg gav opp. Jeg er fortsatt glad i exen og vi er gode venner (selv om min svigermor gjerne skulle ønske at vi ikke hadde kontakt.)

Han er fortsatt glad i meg og håper nok at vi kan ordne ting en dag, men jeg orker ikke det ble så utrolig slitsomt med et menneske som hater deg uten grunn.

 

Man kan ikke fikse det når det ikke er en faktisk grunn til at det er slik.

Vel hun har ei jente hun liker utrolig godt, datteren til sin bestevenninne og min ex svigermors ønske er at sønnen skal være sammen med denne jenta.

Hun vil at han skal være med å oppdra denne jentas barn og glemme sine egene.

 

Vi kom helt greit overens helt til denne jenta ble singel da startet helvete.

Ho klarte etter 1,5 år å slite meg ut så mye at ho fikk vilja si og vi gikk fra hverandre. Men ho hadde vel ikke foruttsett at når jeg forsvandt så skulle sønnen kutte kontakten med ho.

 

Jeg sender bilder og bursdagsgaver til dem fra ungene. skriver alltid under med ungas navn ikke mitt. setter unga som avsender ikke meg.

Har sagt at de er barnas besteforeldre og kan besøke barna om de vil.

Men jeg hører aldri fra henne bare svigerfar.

 

Jeg håper at du finner den styrken du trenger. Og at mannen din klarer å sette grenser for familien sin eller kutter de ut før det rakner helt hos dere. Min klarte desverre ikke det for det var forsent. og han angrer bittert nå.

 

[Anonym bruker]

til 09:26: Jeg synes dere skal bli sammen igjen:) Hvis venninnens datter er årsaken til at det ble slutt, så si at eksen din bør gjøre det klinkende klart at han kun vil være lykkelig med deg, og at det er deg han elsker. Gjør han det, håper jeg du går tilbake til ham:)

 

Et godt råd kan være å skrive følelser og tanker ned i et brev...? Da får de ikke abrutt deg når du snakker.. Kanskje kaster hun brevet, kanskje hun leser det, og forstår. Kanskje hun synes du virker syk i hodet.. Men det beste vil være å forsøke alt før dere gir opp.

PS. det er faktisk lov å gi mennesker som er eldre enn oss, en real overhaling.Kanskje de vil forstå? Med gråt kan man virke svak.. Ikke at jeg mener vi bør slutte å gråte, men de som "hater" oss, kan bruke det imot oss.

 

Jeg hverken snakker eller omgås mennesker som ikke behandler meg med respekt, og/eller rettferdighet. Jeg har ingenting med dem å gjøre, uansett hvem det måtte være..

[Anonym bruker]

Jeg er DYPT sjokkert og rystet etterå ha lest disse historiene.... At voksne mennesker kan oppføre seg slik mot hverandre er hinsides min fatteevne.

 

Jeg har et ok forhold til mine svigers, heldigvis, men hadd ejeg blitt behanslet på denne måten- lagt for hat- av noen, da hadde jeg nokfølt et kvelende behov for å gjøre opp og forklare meg. Tror jeg ville satt meg ned og skrevet et langt brev om hva jeg føler, min side av saken, på en saklig måte og understreket at jeg ikke ønsker ufred eller uvennskap. Og håper at man kan opprte som voksne og respektere hverandre og omgås normalt, om ikke annet for barnas skyld..

 

Forresten er det vel litt klassisk at det er menn som greier å heve seg over slikt smålig kvinnehat (som svigerfaren som tar kontakt uten kona).

[Anonym bruker]

Nå er det ikke denne jentas feil at vi ble slutt da, hun hadde ingenting med det å gjøre. Like uskyldig som oss og overhode ikke intressert i exen min. Ikke lett for henne heller, stakkars.

 

 

Men nei tror ikke vi blir sammen igjen, det var jo andre ting også som gjorde at vi gikk fra hverandre men svigermor ar den som sleit ut oss begge så mye at det tippet over den veien.