er så redd for å føde!! hjelp..

[Anonym bruker]

trodde ikke jeg kom til å bli så redd...

det har liget i bakhode lenge nå.. men nå skjer det jo snart.

jeg har vært på omvisning osv. men jeg har aldri født før så jeg vet jo ikke hvordan det er. har hørt så mys skummle historier og noen gode også. men det hjelper ikke..

jeg er førstegangs så jordmor sa det kunne ta 8-12 timer...

 

8-12 timer med smerte?

håper det ikke blir alt for ille men vil ikke være naiv eller.

det kommer til å gjøre vondt, det vet jeg jo.

 

jeg tenker mye på revning, komplikasjoner hvis jeg besvimer eller verst om jeg gjør noe feil!!

klarer ikke tanken på at noen (spesielt samboer) skal se at jeg har det vondt. jeg vil helst være helt alene med kun nødvendige personer i rommet..

 

 

så dere som har født før.. har dere noen gode råd om hva jeg kan gjøre for å roe ned kroppen eller gjøre fødselen lettere? eller noen tips på hva som funket bedre hos dere kanskje?

 

håper på maange svar ..

[Anonym bruker]

en ting til... er det mulig og gjøre noe feil under fødselen?

HI

[Anonym bruker]

Du får GOD rettledning av JM underveis i fødselen. Hun vil forklare deg hva som skjer med deg og babyen, hvor langt hun tror det er igjen osv osv. Når pressriene kommer, så lytt til hennes ord. Hun kjenner på deg og babyen når det gjelder å presse, og når en skal vente. Så lenge du lytter til hennes råd, selvom det vriker UTENKELIG der å da og IKKE presse, så vil hun geilede deg gjennom fødselen trygt og sikkert. Og du revner garantert ikke så mye som du frykter. Kanskje litt "skrubbsår" siden du er førstegangs og nervøs (da blir man som regel litt mer stressa av å få ut babyen og presser litt for mye litt for tidlig) men du trenger sikkert ikke å sy engang;)

 

dette har kvinner gjort i alle år, og de fleste har kommet fra det ganske så helskinnet:) Det gjør jo vondt på en måte, men ikke på samme måte som når man slår seg eller lignende. Er en produktiv smerte som forteller deg hvordan hva du skal gjøre. Kroppen gjør mye av arbeidet, du skal bare lytte til den og JM og hjelpe litt på vei;) Tungt, men veldig tilfredstillende arbeid:)

[Lykke X 4]

Ta det som det kommer. Og prøv å ikke bekymre deg for mye på forhånd. Ikke les/hør på andre negative fødselopplevelser, det er din fødsel! Du har ikke opplevd dette før og vet ikke, og kan ikke vite hva du går til. Nytt det til noe positivt. Bestill deg gjerne time til modningsakupunktur, det kan bidra til en lettere/kortere fødsel og de kan sette nåler mot angsten du føler ovenfor det å føde. Og ikke minst, gå til samtale hos jordmor.

 

Du vil nok helt sikkert se helt annerledes på det når du først har født!

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg veldig, og spesiellt når jeg leste skrekkhistorier innpå her.

Det som hjalp for meg var å skrive fødebrev, (men glemte å gi det til de). Men det hjalp iallefall å sette meg ned for meg selv og sette ord på det jeg ville de skulle vite om meg og redselen min og hvordan jeg ville ha det. Det gjorde meg mer selvsikker under fødselen. at jeg hadde ord på hva som kunne gjøre ting bedre. Jeg snakka også med bf om ting som kunne skje, at det kunne hende jeg bæsja litt og at jeg forandret helt lynne og fortalte han hvordan jeg ville at han skulle være. Fødselen varte, fra første rie her hjemme til jeg var mamma, i 6 timer. Og det var en fantastisk opplevelse, og jeg unner alle å føde og få oppleve det slik jeg gjorde det. Ingenting over, ingenting vedsiden!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Ble og skrekkslagen etter å ha vært på omvisning på sykehuset. Først da gikk det opp for meg at jeg faktisk skulle FØDE.

Jeg ba om en ekstra samtale med JM på føden og det hjalp meg veldig.

Du må trøste deg med at kroppen faktisk på en underlig måte vet hvordan dette skal gjøres. Med god hjelp fra JM kommer dette tilo å gå

bra. Det er jeg sikker på.

Jeg hadde også fin hjelp av lystgassen. Den gjorde meg litt avslappet og jeg rakk aldri å bli redd under fødselen og alt gikk "etter boka"

 

Nå skal je gha nr 2 snart og har som deg tenkt at det er bedre med profesjonell hjelp istedenfor sambo. Han var tilstede første gang, men ikke mye hjelp i kan man si. HAn selv synes det var en stor opplevelse som han ikke vil gå glipp av, så da får han vel være med da:)

 

Det er ikke alle par det er naturlig for at far er med hele fødselen. Synes ikke dere skal føle dere presset til det bare for det er forventet av alle andre. Snakk om det på forhånd slik at dere kan forberede dere sammen. Kanskje føler han som deg?

 

Håper iallefall at du får en fin fødselsopplevesle og lykke til med babyen.

 

PS.

Min første fødsel var vondt men grei. Og fy søren for en fantastisk opplevelse.

 

[Anonym bruker]

Jeg har noen råd som jeg synes fungerte:

 

- Hør på jordmora og gjør som hun sier. Husk at hun har peiling.

 

-Si fra at du er redd, det kan hjelpe. Si hva du konkret er redd for,så blir det ikke liggende i "bakhodet".Det er mange ting man kan være redd for under en fødsel. Sett ord på det.

 

- Ellers kan samboer/mann vise seg å være en viktig støtte, for han kjenner deg, og du kjenner han. Det gir trygghet.

 

Til slutt: Nei, du kan ikke gjøre noe feil under fødsel. Ikke når du gjør slik jordmor sier du skal gjøre.

 

Lykke til