Stebarnsadopsjon. Jeg er alene med foreldreretten

[Gjest]

Jeg og mannen min har bestemt oss for at han nå skal få adoptere sønnen min som han er stepappa til. Dette fordi han ser på ham som sin egen, og biologisk far har ingen kontakt med sønnen sin. Han vil ikke, og om han hadde villet, ville han ikke vært i stand til å ta seg ordentlig av både seg selv og ungen likevel, uansett hvor kort tid han skulle fått hatt ham. Her har jeg barnevern i ryggen også!

 

Men hvordan går vi frem i så måte? Hvem må kontaktes, og hva ser de på når søknaden skal vurderes??

[Anonym bruker]

Biologisk far må godkjenne adopsjonen. Ja, det er veldig urettferdig, men slik er regelverket i Norge.

Kun i få tilfeller kan du få medhold ved å gå rettens vei (som f.eks ved ekstremt voldelige eller langtids narkomane fedre som kan være til skade for barnet)

[Anonym bruker]

Søknadsprosedyren er annerledes når det gjelder adopsjon av stebarn enn for andre typer adopsjon. Når det gjelder stebarn, skal søknaden sendes direkte til nærmeste Bufetats regionkontor, og ikke via det lokale barnevernet.

 

Når Bufetats regionkontor har gjennomgått søknaden, og innhentet uttalelse fra barnets biologiske far, innhentes normalt uttalelse fra barnevernet.

 

Dokumenter i saken

Sammen med alle søknader skal følgende attester/vedlegg være med:

 

* Vigselsattest eller attest for inngått partnerskap

* Fødselsattest for den som søkes adoptert – med navn på foreldrene

* Fødselsattest for søkeren

* Legeattest for søkeren

* Uttømmende politiattest for søkeren

* Samtykkeerklæring fra den biologiske forelder som er gift med/har inngått partnerskap med søkeren (Dette skjemaet kan fås tilsendt fra Bufdir)

 

Uttømmende politiattest kan ettersendes når søkeren har mottatt søknadsbekreftelse fra Bufetats regionkontor.

 

Dersom den som søkes adoptert er under 18 år, må det dokumenteres hvem som har foreldreansvar for barnet, eventuelt ved utskrift fra folkeregisteret.

 

Dersom den som søkes adoptert (barnet) er over 12 år, skal det også vedlegges samtykkeerklæring fra barnet. (Samtykket for de mellom 12 og 18 år vil normalt bli innhentet av barnevernet i forbindelse med at det blir utarbeidet en egen rapport etter anvisning fra Bufetats regionkontor.)

 

Barnets innflytelse i saken: høring/samtykke

Dersom barnet er under 18 år, vil det lokale barnevernet normalt bli bedt om å ta kontakt med barnet og innhente et eventuelt samtykke i forbindelse med en samtale med barnet. Adopsjon av barn over 12 år er ikke mulig uten et uttrykkelig samtykke av barnet.

 

Barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å ha en mening om de skal bli adoptert, skal informeres og ha anledning til å uttale seg før en søknad om adopsjon kan innvilges (jf adopsjonslovens § 6). Dette gjøres som regel ved at det lokale barnevernet blir bedt om å ha en samtale med barnet. Det er imidlertid viktig at barnet ikke presses til å ta stilling til spørsmålet om adopsjon, for eksempel om barnet opplever å komme i en lojalitetskonflikt eller av andre grunner finner det vanskelig å ta stilling til adopsjonen.

 

Bekreftelse av underskrifter

Følgende underskrifter må bekreftes av offentlig tjenestemann eller advokat:

 

1. På søknadsskjemaet: søkerens underskrift

2. På samtykkeerklæringen fra biologisk forelder som er gift med søkeren: biologisk forelders underskrift

3. På samtykkeerklæringen fra barnet: barnets underskrift

 

Dersom vedleggene til søknaden ikke er i original, må rett kopi bekreftes av offentlig tjenestemann eller advokat.

[Gjest]

Okei, dette gav egentlig ganske gode svar på alt jeg lurte på :-)

OG når det kommer til biologisk far så tviler jeg på at hans samtykke/ mangel på samtykke kommer til å spille så veldig stor rolle, siden han er et ganske stort hatobjekt hos barnevernet. Så blir ingen problem i forhold til ham for å si det slik!

[Anonym bruker]

Unnskyld meg.. Han er et "hatobjekt hos barnevernet" ? Hva slags umoden ting er det å si.. Barnevernet har ikke anledning til å "hate" folk på den måten der..

Det blir nok et problem om far setter seg på bakbena, men du må jo gjerne sulle deg inn i at "barnevernet hater han og det gjør jeg og"

 

Koz og klemzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

[Anonym bruker]

Det spiller ingen rolle om barnevernet missliker barnefar. Han MÅ uansett samtykke i adopsjon ellers går ikke adopsjonen igjennom sånn er det bare. Dette vet jeg da min mann akkurat har adoptert min datter. BV kan ikke bestemme at din mann skal få adoptere ditt barn, det må biologisk far gi samtykke til uansett!!!! Ville du skulle være klar over dette så du ikke får deg et hakeslepp når du sitter i en samtale..

[Anonym bruker]

...Jeg må bare kommentere litt til anonym 13.00:

 

Hun kan gå rettens vei og kunne gjennomføre adopsjonen uten fars samtykke selv om han nekter å skrive under. Da må det være sterke grunner til at barnet vil ha bedre av å ikke kjenne til faren sin (som f.eks mishandling og overgrep). Dette KAN gå gjennom i en rettsak, men det er sjelden at en adopsjon blir gjennomført uten fars samtykke i Norge.

[Gjest]

Nå tror jeg at dere har gått glipp av en veldig vesentlig del her...

Han har IKKE FORELDRERETT og kommer heller aldri til å være i stand til å ta på seg noe slik heller. Han har gjentatte ganger foretrukket å rote seg sammen med kriminelle kamerater foran å skaffe seg en ordentlig jobb og å få rettet opp noen av "feilene" sine. BV har også gitt ham mulighet til å få seg en eller aen form for utdannelse slik at han vil være i stand til å ta seg en jobb, men etter flere forsøk å samtaler har de erklært ham som psykisk ustabil pga hans mangel på å i det hele tatt gidde å stå opp om morgenen og stelle seg ordentlig ( av ren latskap og protest ), og de har også gitt meg anbefaling om å holde ham borte fra barnet. Så vet dere det!

 

Så ikke kom her og fortell meg at han har NOE som helst å si, for dere fatter rett og slett ikke hva dere snakker om der, ihvertfall ikke nok til å komme med slike latterlige angrep som enkelte her har gjort.

Og jeg har faktisk lest litt jeg også, og har funnet at så sant jeg er alene om foreldreansvaret og kan dokumentere hans mangler osv så kan hans uttalelser blitt sett bort fra.

 

Med mindre folk kan klare å svare normalt uten å drive på med surskap og forsøk på frekke svar, så kan folk bare spare seg. Hvis dere har et problem et sted, så kan dere anonyme gjerne holde d der d hører hjemme.

[Anonym bruker]

13.00 her.

 

Spiller ingen rolle om han har foreldrerett eller ikke. Vi har nettopp vært gjennom stebarnsadopsjon og hos oss hadde heller ikke biologisk far foreldrerett. Likevel måtte vi ha hans samtykke til adopsjonen. Og JO han har NOE som helst å si uansett om han har foreldrerett eller ei det vet jeg for jeg har nettopp vært gjennom det (snakk om få mnd siden), satt i masse tlf og papir til langt over hodet følte jeg. Så dette kan jeg ihvertfall litt om. Hadde bv her og lange samtaler med andre instanser i tillegg.

 

Det skal veldig mye til for å tvinge gjennom en adopsjon og det er det ikke barnetvernet som bestemmer. Det er en tøff prosess men jeg håper for barnets del at dere står på for det som er til barnets beste.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Snakk om hissigpropp...

 

Far har masse å si helt uavhengig av om han har foreldreansvar.

[Anonym bruker]

Da har du ikke lest godt nok for far har alltid rett til å uttale seg i retten, men det er ikke alltid det tas hensyn til det. Du virker da veldig umoden selv på måten du skriver.

Det er ikke barnevernet som bestemmer hvem som får adoptere, her må du forstå forskjellen på innstansene. Barnevernet er der for å observere og skaffe informasjon, mens fylkesnemda/lagmansretten/høyesteretten er de som avgjør utfallet av saken.

 

Hvis far samtykker til adopsjonen så er saken veldig enkel og blir avgjort i bufetats regionkontor der du bor.

 

Hvis far ikke ønsker å adoptere bort barnet sitt må du gå rettens vei for å eventuelt få det gjennom.

 

Hilsen anonym 13:01 15.07.2009 og 13:04 15.07.2009