Skeptisk til en mann som nettopp har vært i retten ?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om jeg tørr gå inn i et forhold med en som nettopp har vært i retten med sin x og kjempet for samværsretten for sine barn.

 

De har hatt et barn hver framtil konflikten. Hun stevnet han og ville ha full omsorgsrett for begge barna. Hun tapte, men jeg er litt skeptisk til å innlede et forhold til en som ikke har bedre kommunikasjon med sin x. At de må gå rettens vei for å løse konflikt. X'en hans går vist også rundt og snakker negativt om han til venner og bekjente selvom det er 2 år siden forholdet tok slutt.

 

Personlig så liker jeg mannen utrolig godt, lett å snakke med, sjarmerende og virker veldig oppegående. Men er litt skeptiskt her.

 

Hva tror dere ? Er jeg for feig eller er dette en god grunn til å være litt på vakt og ta ting rolig og ikke involvere mine og hans barn helt enda.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også vært i retten med eksen min, han stevnet meg, jeg møtte opp og vant saken, både i tingrett og lagmannsrett...

 

Det var ikke jeg som valgte å gå i retten, men når situasjonen er fastlåst og man har HELT ulik virkelighetsoppfatning må det faktisk en tredjepart til for å kunne ta en fornuftig avgjørelse i situasjonen.

 

Bare et eksempel på at en rettssak i seg selv ikke trenger å ha noe med ham personlig å gjøre... hvis du lurer så ville jeg heller spurt hva som gjorde at de havnet i retten, hva som var hans ståsted og hva som var hennes, og hva utfallet ble... synes du hans side av saken høres fornuftig ut, og han ellers er en god og ansvarlig far så synes jeg ikke du skal ha noen betenkeligheter...

Kommuniserer dere to godt har det lite å si for deg at hans kommunikasjon med eksen er dårlig...

[Anonym bruker]

Står det ikke litt respekt av en mann som slost for sine barn??

 

[Anonym bruker]

Jeg synes at enhver mann eller kvinne som godtar å skille søsken, ikke kan være helt god i hodet sitt!

 

"De har hatt ett barn hver fram til komflikten"...

 

Han ville jeg ikke satset på, nei!

 

Mange menn nekter å gi fra seg omsorgen fordi de ikke vil betale bidrag!

[Groosalugg]

Mor kunne jo også latt far ha begge barna da. Det blir for dumt å antyde at han vil ha barna for å slippe bidrag. Kan jo like godt hende det er derfor mor vil ha barna også, så hun slipper å betale bidrag til far.

[Mammas lille venn heter Liam]

Ville nok pratet med han om hva som var det utslaget for at de måtte i retten.

 

Er mange ekser som liker å sværte den andre, kvinner som menn.

 

Kjenner til en lik situasjon, foreldre til barn i samme klasse som mine barn. Der var det barnefar som hadde forlatt kona, fordi hun var for høylytt overfor barna. Litt skrullete kan en si. Ikke veldig samarbeidsvillig. Å dele barna er kanskje ikke det beste, men noen ganger kan det være det beste i den situasjonen de var i der og da.

 

I denne saken så vant barnefar. Men det var ikke snakk om full rett, men mer samvær. Og at barna skulle få fortsette på skolen de hadde gått på. De hadde bodd hver for seg i flere å, med 2 km mellomrom.

 

Snakk med han, så får du et bedre svar enn du kan få av oss. Ønsker deg/dere lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at jeg ville ha skygga unna om jeg ikke var alt for involvert med denne fyren. Det er mange fisker i havet! :-)

[Anonym bruker]

HI her,

 

De har hatt et barn hver og så samvær med det barnet som ikke bodde hos de.

 

Vet bare det han sier, at moren ønsket full omsorgsrett. Påstod at han hadde svekket omsorgsevne. Det er snakk om tenåringer her ikke småbarn. Men at han hadde vunnet fram og samværsavtalen ble uendret.

 

Jeg liker ikke konflikter, og er litt engstelig for at når de har et så dårlig samarbeids miljø at dette også vil farge eventuelt samliv oss imellom.

 

Men har ikke vært i denne situasjonen før så prøver å være litt forsiktig før jeg sitter der og har blitt kjent med hans barn og omvendt. Da er det mer komplisert.

 

Vet ikke helt, må jo være en grunn for at jeg nøler. Men samtidig er det veldig fristende å følge hjertet og ikke hodet.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Snakk om tenåringer og foreldre som bor ganske nærme hverandre.

Fik ikke godt nok fram at de hadde samvær med det barnet som ikke bodde fast hos de.

[Anonym bruker]

Vanskelig svare på noe sånt uten å vite mer, men alt i alt mener jeg at det ikke er et negativt trekk å sloss for mer kontakt med barna sine. Stusser litt over at de har skilt søskene men trenger ikke være verre enn at de står med hovedomsorgen på hvert sitt barn. Likevell kan barna være sammen hele tiden; kommer an på hvordan en gjør det i hverdagen med tanke på samværsavtalen de har;)

Ang det siste spm ditt ville jeg absolutt gått rolig frem. Om barna er i tenårene er det en utrolig følsom tid og de har nok fått med seg mye mer enn hva en skulle ønske. Men jeg tror ikke det at det faktum at mannen har sloss for barna sine ville gjort at jeg trakk meg vekk. Såfremt det ikke ligger noe mer bak!

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes at så lenge du har barn er DET en grunn til å ta det rolig og ikke involvere verken deg eller barna dine med det første.

 

Ta det rolig, bruk tiden, være eventuelt sammen med han når du har barnefri og bli GODT kjent med han. Snakk om dette bruddet og forholdet hans til eksen.

 

Hvis alt fortsatt virker bra om noen måneder/et halvt år ville jeg latt han møte barna mine.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke. Det jo ikke han som har startet dette, det var vel hans eks?

 

Og siden barna er tenåringer, så er det ikke som når det er helt små barn det er snakk om.

 

Har dere god kommunikasjon, så sier vel konflikten mer om hans eks og hennes evne til kommunikasjon, og da i kobinasjon med denne mannen. Ikke om hva du og han evt får. Det er jo en grunn til at de ikke er sammen lenger.

 

Jeg hadde vært mer skeptisk om han hadde vært i retten som tiltalt i voldssak;)

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det høres så merkelig ut at barna er skilt, jeg. De er tenåringer, og har mest sannsynlig fått velge selv hvor de ville bo fast - og dermed har de valgt hver sin forelder.

 

Ellers ville jeg ikke vært skeptisk til mannen på grunn av dette. På meg virker det som at det er hun som har et problem, ikke han. At han sloss for omsorg og samvær når de ikke klarer å løse problemene seg imellom er jo bare et pluss, sånn som jeg ser det. Det betyr at han er dedikert til sin oppgave som forelder, og han ønsker å ha kontakt med barna sine. Ingen ting er vel bedre enn det.

 

Ellers kan det være lurt å ta det rolig uansett, særlig siden dere begge har barn. Det kan jo hende det ikke fungerer om et halvt års tid av diverse årsaker, og da kan det være greit at barna deres ikke er så veldig involverte i det hele. Ta det med ro, slapp av, og se hvor det bærer. Lykke til =)

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri vært skeptisk til en kvinne fordi hun hadde vært i retten for å beholde omsorgen for (i det minste) ett av barna sine, og vunnet.

 

Når det gjelder en mann, vil jeg si at han burde gitt omsrogen for dette barnet til sin ex for derved å ungå konflikt, hjelpe hennes økonomi, la barna bo sammen enten de ønsker det eller ikke, og generelt vise seg underdaning i forhold til KVINNEN.

 

Ikke minst med tanke på et mulig felles barn, kan det være skummelt å ha en mann som ikke automatisk lar deg få hovedomsorgen om det er det du kommer til å ønske ved et evt. brudd. Enda værre er det når han er tilstedeværende nok som far til å ha blitt valgt (får vi tro) av barnet/ungdommen selv.

 

Nei, få deg en kjæreste som lar deg sette premissene i tilfelle brudd som involverer fellesbarn.

[Anonym bruker]

Om jeg har forstått deg riktig så betviler du mannens egenskaper mht kommunikasjon. Da kan jeg meddele at veldig mange har et anstrengt forhold til sine x-er. Det høres ut som disse her ikke har det beste forholdet, og at de ikke har klart å forholde seg særlig til hverandre etter bruddet.

 

Dette betyr ikke at han mangler noen evner eller er elendig til å samarbeide eller kommunisere. De har rett og slett bare hatt det vanskelig. 2 år er i grunn ikke lenge siden bruddet, og med så store barn vil jeg tro de har vært sammen i veldig mange år. Det er ikke så rart at de har det litt vanskelig for hverandre. Er nok en god slump bitterhet hos dem.

 

Du må bare ha i minnet at dette gjelder han og hans x. Men at det ikke nødvendigvis gjør ham til et dårlig menneske...