Hvordan samarbeide med en som ikke vil samarbeide? (Langt!)

[Gjest]

Jeg har en gutt på 1,5 år. Jeg og barnefar gikk fra hverandre ved juletider. Forholdet hadde skrantet lenge, og det var mye krangling. Vi kunne krangle hver eneste dag, og jeg mistrivdes veldig. Følte at det ikke var et godt hjem for noen av oss, spesielt ikke sønnen vår. Selv om det var jeg som tok initiativ til å gjøre det slutt, var jeg i den oppfatning at han var enig, og at vi kom frem til det i fellesskap.

 

Jeg har hovedomsorgen for sønnen vår, ca. 70%, og har fått meg ny kjæreste. Jeg er veldig lykkelig nå, og har slått meg til ro med at det var riktig valg å ta. Problemet er at jeg sliter veldig med samarbeidet med barnefar.

 

Barnet vårt er kronisk syk og har store søvnvansker, han har hatt mye plager siden fødselen. Jeg ønsker ingenting annet enn å ha et godt samarbeid, og synes det er særlig viktig pga av helsen til lillegutt. Det har mye konflikter, og vi har vært hos mekler 5 ganger. Jeg skal ikke gå så mye i detalj her, men kan nevne noe. Siden det ble slutt har bf kun vært med til legen én gang, og det var nå i juni, samt en gang på legevakten. Jeg har tilbudt ham så og si hver gang, men har forstått det slik at han ikke vil. Sender jeg meldinger ang. dette er det ofte jeg ikke får svar, og viktige ting blir liksom hengende i lufta. Han har brutt eller endret samvær flere ganger, blant annet når lillegutt er syk. (mellom meklinger var 9 av 11 samvær endret fra hans side). Han kommer så og si alltid for sent (alt fra 1 til 5 timer), han overkjører meg fullstendig med disse endringene og det gjør at jeg aldri kan planlegge noe som helst. Hvis jeg tar opp ting som bekymrer meg ang. lillegutts helse eller søvn får han det til å virke som om alt er min feil. Det bryter ned selvtilliten min fullstendig og jeg merker jeg blir redd for å ta opp ting med ham.

 

I tillegg er vi veldig uenige når det gjelder det lillegutt skal ha med seg under samværene. Jeg har til nå sendt med to bager skift, tåteflasker, smokker, solkrem etc. Jeg henter medisiner og spesialmelk og sender dette med når det trengs. Likevel får jeg støtt kritikk om at det jeg sender med ikke er godt nok. Begynner å bli lei denne pakkingen hele tiden, og synes det er naturlig at han kjøper inn ting selv. Dette er han ikke enig i. Han har nemlig sagt rett ut at han ikke ville at jeg skulle få støtte fra staten, fordi lillegutt ikke skal være inntektskilden min.

 

Vi har en skriftlig avtale, og har inngått avtale med mekler om å lage en ny nå ettersom den vi har tydeligvis ikke fungerer. Jeg sendte derfor en mail til bf forrige fredag, for 9 dager siden, men har ennå ikke fått svar. Jeg har purret flere ganger, men han sier han skal svare når han er klar. Meklingen nærmer seg, og jeg synes det hadde vært godt å få en avklaring på samværet så fort som mulig.

 

Er det virkelig sånn at barnefar bare kan gjøre som han vil og ikke følge skriftlige avtaler? Hva skal man gjøre når den andre foreldren virkelig ikke vil gjøre en innsats? Jeg føler jeg prøver så godt jeg kan. Nå i ferien ringer jeg og hører hvordan det går, jeg sender bilder hvis vi har funnet på noe, jeg viser lillegutt bilder av pappaen sin og snakker mye om ham, men jeg føler jeg aldri får noe positivt tilbake... Noen tips?