Gå til innhold

skal....??skal ikke...?? ha en til..??


Anbefalte innlegg

Skrevet

åhh.....blir gal snart av all tenkingen.. Er ikke brått sikker på om vi egentlig har lyst på flere barn...synes vi har det veldig bra som vi har det nå med lillemann på snart halvannet år.

 

Men så er det det da..kanskje han kunne hatt godt av å ha søsken? (blir isåfall bare ett..hvis det ikke kommer flere om gangen da...)

blir kanskje stusselig å være enebarn også..

 

Kjenner egentlig at egga mine begynner å bli gamle også, begynner å dra på åra (er 35)..så kan liksom ikke vente altfor lenge heller isåfall føler jeg.

 

Tror jeg trenger gode råd før hodet mitt eksploderer.....kan jo bli "gal" av dette..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hopp i det sier nå jeg ;o) ikke så mye å tenke på.

Skrevet

Jeg kan ihvertfall fortelle at min oppvekst som enebarn var preget av et sterkt ønske om en lillebror eller søster...=)

Skrevet

Signerer melkekua ;)

Skrevet

JAAaaaaaa, en til=)

Skrevet

Hva er årsaken til at du ikke vil ha flere da? :)

Gjest Mylian&A.V+2til:-))
Skrevet

Få en til, eller som oss, vi skulle ha EN til og får to til. Koselig det:)))

Skrevet

ehm....egentlig ingen gode grunner.... men tenker litt på at da blir det jo også utgifter ganger to sånn med tanke på barnehageplass og sånn.... også tenker jeg at jeg ikke vet om jeg kan bli like glad i noen som med gutten min nå... også er jeg litt redd for å gå gjennom hele pakka på nytt... og er redd for at forholdet til det barnet jeg har nå kommer til å forandre seg hvis vi får en til- og det vil jeg ikke.

 

Høres kanskje dumt ut...men har mange tanker rundt dette..

Skrevet

Hvis du hadde hatt 2 og rådforte deg om en til, ville jeg muligens sagt - nei! he-he. Men hvis du har 1 fra for.......klart dere må ha en til! Selv om du er 35. En 35 åring kan være i bedre stand til og ha barn en enn 25 åring. kommer jo alt ann på livsstil, helse, fysikk osv.

 

Tenk på alt det positive som kommer med og vokse opp med ett sosken. Når dere en dag er borte, har de hverandre forhåpentligvis for resten av livet.

Skrevet

jeg skal love deg at du får like sterke følelser for nr 2, men ikke mindre for nr 1. jeg tenkte også sånn, men man blir like glad i begge!

Skrevet

partyoffive: er litt sånn jeg tenker...har søsken selv og tenker mye på at vi en dag blir borte- er redd for at sønnen min da skal føle seg veldig alene( selv om jeg jo vet at han kanskje har egen familie innen den tid). Men når jeg tenker sånn sier folk at sånn går det jo ikke an å tenke.... men JO, det gjør faktisk det !!

Skrevet

Har bare en selv og ønsker veldig sterkt en (eller to) til. Jeg er så utrolig taknemlig for at jeg har søsken, og kjenner ingen enebarn som ikke er misunnelig på oss som har vokst opp som en stor familie.

Men dette er deres valg, så du får kjenne etter hva du selv syntes er best. Men jeg tror at et søsken er det beste du kan gi gutten din som du elsker så høyt.

 

Og jeg syntes ikke du drar på åra, for jeg er selv 36 :)

Skrevet

Ville gjort det. Så lenge du er usikker vil du egentlig ha fler, tenker jeg ;-)

 

Jeg har to stk, og er overhode ikke i tvil om at jeg er ferdig :-D

Skrevet

Guri-malla,

 

Jeg vet akkurat hva du mener. Gikk gjennom akkurat de samme tankene. Ble gravid med nr.2 nå nr.1 var 10 mnd. Det er 18 mnd. mellom de. Jeg gråt i månedsvis over at jeg var gravid. Kunne ikke fatte at jeg kunne bli like glad i et annet barn. Folte at jeg sviktet mitt forste barn skikkelig med og få ett til som tok vekk oppmerksomheten osv. Alt det du sier.

 

I begynnelsen foles det kanskje litt sånn. Husker jeg slet litt med og dele oppmerksomheten. MEN, det må jo taes i betraktning at dette varer toppen noen måneder til 1 år kanskje. Så har de glede av hverandre for resten av livet, og dere er en familie på fire....Gevinsten er så stor 'Guri-malla'. Det lover jeg deg.

 

Jeg var forresten 30 med nr.1, 32 med nr.2, og 35 med nr.3. ingen problemer. Har man forst fått ett el flere friske barn, skal det mye til for at man ikke skal få det igjen. Okonomien...den går. Mye 2 for 1 med små barn tett i alder. Det får man til hvis man vill.

 

Lykketil med valget!

Skrevet

takk for alle gode svar dere :) virker veldig positivt nå...får la tankene svirre litt og kjenne på magefølelsen nå ;)

 

Fordelen er jo iallefall (om vi bestemmer oss for nr to) at nå er vi litt mer erfarne, vet litt mer hva vi går til og har det meste vi skulle trenge av utstyr i hus :)

 

 

Skrevet

Veldig enig med 'spetakkel'. Er man i tvil, så har man innerst inne onske om en til. Tror man angrer senere hvis man ikke prover på en til da.

 

Folte det slik etter nr.2. Bi tvilte veldig, men samtidig så kunne vi liksom ikke legge det på hyllen heller. Det har vært slitsomt, men er veldig glad vi fikk nr.3, for nå har vi den folelsen 'spetakkel' beskriver at vi er helt sikkert FERDIG. Du vet du er ferdig når du kjenner den magefolelsen.

Skrevet

Og det er mye mindre kostnader til utstyr til nr 2 hvis du får de ganske tett. Spesielt hvis de er samme kjønn :-)

 

"Stakkars" minsten min har jo knapt fått noe nytt - he he.

Skrevet

For meg er det ingen tvil,jeg ville ha gjort det:-)

 

Har nesten lyst å begynne å mase på samboer om ikke vi kan prøve:-)Men vet at han vil vente ennå,så jeg får vel smøre meg...

Skrevet

Bare gjør det - du kommer til å angre om du ikke gjør det!!

Tenk på sønnen din da - når dere alle tre blir eldre skal han være alene om alle sorger, gleder og opplevelser. Han alene skal føle på ansvaret når dere blir gamle. Han alene skal ha din/deres fulle oppmerksomhet hele livet...høres bra ut kanskje, men det er ikke nødvendigvis bare det....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...