Mulig stort problem.. (Ble langt)

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har litt mer sex enn vanlig siden jeg begynte på pilla. (hadde sex ca 3 uker etter at jeg begynte på pilla), venta lenge med å ha ubeskytta sex etter pille start pga frykt for å bli gravid.

 

Men så til saken.. Jeg tror det muligens har gått galt. Jeg tror jeg er gravid. Føler meg ganske sikker på det. Vet ikke hvorfor jeg er så sikker på det, jeg bare er det. Er også helt "likedan" som sist jeg var det.

 

Jeg har ikke fortalt det til samboer, men han har merka det og sagt det flere ganger. Han vil veldig gjerne ha en til, men det vil overhode ikke jeg. Og nå tenker jeg at om jeg virkelig er det (skal ta en test snart). Da vil jeg nok mest sannsynlig ta abort. Er redd for at sambo ikke vil støtte meg i det. Så (gremmes ved tanken) tenker jeg da at jeg kanskje ikke MÅ si det til sambo. Føler det vil ødelegge ALT mellom oss om jeg er det for han ønsker virkelig en til.

 

Huff, føler meg fæl som tenker tanken. Kommer nok til å få mange stygge kommentarer nå, men hva ville dere gjort??

[Anonym bruker]

Det er vel uvesentlig hva andre ville gjort i din situasjon; du må jo gjøre det som blir riktig for deg!

[Anonym bruker]

Det er lett for andre å si hva du burde gjøre, men det er jo deg og dine det skal være rett for... Jeg kan selvfølgelig si at fra mitt ståsted, så synes jeg det er dårlig gjort å ikke si det til samboeren, som tross alt er far.. men samtidig er jeg ikke i dine sko, så du må ikke høre på hva andre sier.

Hvis du kan leve med å gjøre det selv, uten å fortelle han det senere, så er det kanskje ikke så ille...

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt det!

 

Men han vil vel ikke ha et barn når du ikke er klar/ønsker det?

Om han elsker deg, så respekterer han at du ikke er enig. Man må være enig i å sette barn til verden. Hvis du føler deg pressa til å beholde barnet KUN fordi han ønsker det, så sier det litt om egosimen fra hans side.

[Anonym bruker]

Jeg spør fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg lurer derfor på hva dere andre damer ville gjort.

 

Sambo har i de siste ukene/mndene pratet på hvor mye han ønsker seg en til osv. Han vet godt at jeg ikke ønsker en til. Derfor ventet vi lenge med å ha sex etter pillestart og jeg har tatt den hver dag til samme tid.

 

Men selvom han vet at jeg ikke ønsker en til en, så tror jeg han hadde villet at vi skulle ha fått denne siden den allerede "er laget". Så derfor jeg er redd han ikke vil støtte meg om jeg ønsker abort.

 

Jeg syns og det er dårlig gjort å ikke si det til han om jeg gjør det. Men så tenker jeg på å ta vare på forholdet vårt. Og det tror jeg blir ødelagt om jeg forteller dette og tar abort. Om jeg er det da.

[Anonym bruker]

Kan du ikke først ta en test da, og krysse den broen når du kommer til den?

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Ta først og fremst en test.. Mange tror de er gravide etter å ha begynt på p-piller fordi kroppen oppfører seg annerledes i perioder..

 

Det du spør om er om du kan ta abort uten at samboeren din vet det? Hvis jeg leste rett da? Det er klart du kan det om du føler selv du kan leve med det. Det er ditt valg.

[Anonym bruker]

Husk: dersom du ikke foreteller han og tar en abort... Hvis dere senere igjen bestemmer dere for å få barn, vil det komme fram at du har tatt en abort når dere er hos legen, ultralyden og på svangerskapspapirene dine...

[Anonym bruker]

Jo, skal kjøpe en i morgen. Det er bare det at jeg sluttet på pillen, fordi den gjorde meg helt gal (hormonell, kvalm, osv osv) Så jeg at da var det ikke vits i å gå på dem. Nå etter en god stund etter pilleslutt så er jeg fortsatt likedan. Vet at virkningen sitter i lenge etter, men dette har jeg aldri opplevd av ei p-pille før.

 

Så må liksom ha en "slagplan" for hva jeg skal gjøre om den beviser det jeg tror i morgen... Huff, gruer meg skikkelig.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Nei. Det kommer ikke frem på svskapspapirene hennes. Hun trenger ikke opplyse om det. Jeg ble spurt om jeg hadde hatt andre graviditeter og der kunne jeg sikkert sagt 10 om jeg ville.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Kan hende du har det sånn fordi du er redd for å være gravid.

 

Hvorfor tror du ikke samboeren din støtter deg? Og hvorfor ønsker du abort, hva er galt i situasjonen din føler du? Er du sikker på at det er det riktige for deg?

 

Om du velger å ta abort "bak ryggen" på samboeren din så er det nok ganske enkelt. Velger du en kir. abort vil du komme inn på sykehuset tidlig på morgenen, og hjem igjen tidlig, 13-14tiden. Du vil blø i alt fra 10-14 dager (normalt) og kanskje mer..

 

Og ikke hør på anonym over her. Du må IKKE opplyse om en provosert abort om du ikke ønsker det til leger i kommende svskap.

[Anonym bruker]

du dreper ikke ungen til din samboer uten å iallefal fortelle det!!!!! Faen, skjerp deg!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Nei for det blir mindre "drap" i dine øyne om hun forteller ham det først? Embryoet/fosteret er mindre dødt av den grunn...?

[Anonym bruker]

Nei, men det vil alltid finnes en journal på sukehuset, enten du velger medisinsk eller kirurgisk abort!

 

Dessuten kan det oppstå komplikasjoner som gjør at det kommer for en dag.

 

Å lyve om dette, vil være et veldig dårlig utgangspunkt for et ærlig samliv med gjensidig tillit og respekt.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Ja, men det er ingen som tar opp at hun har tatt abort på ultralyd.. Litt sånn "Ja her ser du fosteret og forresten ser jeg at du tok abort for to år siden".. Det er ingen som nevner det. Hun kan uansett også på første svskapskontrll si at hun har vært gravid men ikke ønsker å opplyse om det varp rovosert eller ikke.

 

 

Uansett vil jeg tro samlivet deres ikke er særlig godt når hun ønsker å lyve om en abort.. Da er det nok noe galt der, tror du ikke?

[Anonym bruker]

Jeg er overhode ikke klar for å gå gravid engang til, hvertfall ikke nå. Jeg er ikke klar får å få en til å ta vare på. Jeg skal begynne å studere når permisjonen er ferdig. Bor i en liiiiten leilighet og det ser ikke ut som om vi får oss noe større i nærmere fremtid.

 

Jeg tror han vil sette seg på bakbena om abort fordi han så inderlig ønsker seg en til, nå. Han prater om hvor koselig det hadde vært om jeg ble gravid nå osv. Kjenner jeg får helt angst ved tanken. Og jeg sier det til han. Men han mener jeg vil "vokse med tanken" om det skulle ha skjedd at jeg ble gravid. Jeg tror faktisk ikke det.

[Anonym bruker]

Da må du jo bare være ærlig om dine tanker og si at du ikke kan gjøre dette mot egen overbevisning. Det blir kanskje hardt for ham å svelge, men han må likefullt akseptere det. Han går neppe fra deg og barnet dere allerede har, av den grunn...

 

Desverre må vi alle ta vanskelige valg i livet.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker jo ikke å lyve om en abort da fehue. Akkurat nå føles det ut som den "beste løsningen".

 

Forholdet vårt er ganske bra faktisk. Prøvde på mini og den klaffet på 3 forsøk, så det gikk fort. Vi ble så enige om at jeg skulle studere ferdig før nr 2. Men han har blitt klar for nr 2 nå. Lenge før "planlagt".

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Vil du klare å leve med det? Siden forholdet er godt tenker jeg at det kanskje kan bli vanskelig å lyve om det? Hvis du setter deg ned og snakker med ham om dette ikveld da? Tror kanskje du kan få det vanskelig med deg selv og forholdet om du gjør noe overilt.

[Anonym bruker]

Skal prate med han nå, hinta litt inn på det med "hva gjør vi om vi blir gravid nå"..

 

Fikk da til svar "vi gjør vel ikke så mye da?" Det hadde jo vært kjempe koselig"..

 

Huff, dette blir en vanskelig prat... Tror jeg må kvinne meg opp til det nå.

[Anonym bruker]

jaja, men kan ikke du ta abort og holde skjeft om det, så kan han gå å pule på noen andre å holde skjeft om det.

 

Så kan dere krangle om hvem som gjorde det verste etter på?

 

 

WEEEEEEEEEEEEEEe

 

Det er faktisk hans ungen og, ja din kropp så ditt valg.

Men han fortjener å vite det, noe annet ville vert forkastelig!