Redd for hvordan det vil være der nede etter fødselen!

[Anonym bruker]

Ok, bare så det er sagt vurderer jeg ikke å ta keisersnitt, i alle fall ikke av kosmetiske grunner, så vil helst ikke ha noe hylekor pga. det

 

MEN

 

jeg er litt bekymret for hvordan det vil stå til med mitt aller helligste etter fødselen. Er det noe jeg kan gjøre under fødselen for å unngå å revne? En venninne av meg brukte epidural og mente at dette hjalp, for det gav henne ikke trangen til å presse for fort, og de kunne dytte ungen litt inn igjen osv. Har dette noe i seg? Ser for meg at det kommer til å være kjemperynkete og fælt etterpå-selv etter sying, øvelser osv. jeg mener, om man først utvider huden kraftig, så vil den ikke kunne trekke seg helt tilbake.

 

Hva med sying? Hører om folk som har blitt sydd feil, og enten er blitt alt for trang eller vid pga dette. Kan jeg skrive et ønskebrev til jordmor at jeg ønsker noen som er erfarne og flinke til dette?

 

Skjønner at dette kanskje høres ut som skikkelig egoistiske bekymringer. At barnet er friskt og kommer seg gjennom fødselen er selvfølgelig nr.1! Smerte er jo også noe jeg tenker på, men ikke i like stor grad som det å revne, og om det er noe man kan gjøre for å unngå dette, eller sørge for at ting vil bli normalt igjen etter fødselen, så give it to me!

[Anonym bruker]

Jeg var 30 da jeg fødte vaginalt, slik at du vet hvor i alder jeg var, i forhold til det med hud som kan trekke seg tilbake. Som en vet minsker dette med alder.

 

Ingen(utenom lege) kan se at jeg har født vaginalt. For meg ser det ut slik det alltid har gjort der nede, med unntak det alder gjør med et underliv;) Jeg ser så klart ikke ut som en tenåring, men det gjorde jeg jo ikke før fødselen heller;)

 

Jeg har hatt et KS også, og det viser, selv om det er fra før jeg var 30.

 

Hadde epidural, men pressriene varte kun i 30 minutter, og pressetrangen var der, og den var stor;)

 

Ikke tro at et underliv automatisk blir herpet etter en fødsel, uansett. For det er ikke slik det fungerer.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror jo egentlig ikke det, men vil vel kanskje ha en bekreftelse på at det går kjempefint med de fleste!

 

Det var en link her i stad til en kort animert fødsel, og da så jeg bare for meg at jeg kom til å sitte igjen med en skikkelig rynkete, uattraktiv tiss som ingen vil ha etter fødsel. Uff, det er vel kanskje ikke så lurt å se slike filmer, eller tenke så mye på det.

 

Det er jo ikke så lett å se eller kjenne selv, og tenker jo at mennene til damene som spør om det har vært noen forandring ikke tør å si noe annet enn at det kjennes helt likt ut som før.

 

Jeg vet jeg er skapt til dette, og jeg har jo drømt om dette siden jeg var seks år (da sa vi forresten at vi selvfølgelig ville ha barn når vi ble voksne, men vi skulle aaaldri gjøre deeet! usjameg, hehe) jeg klarer bare ikke slutte å bekymre meg om det...

 

Jeg vil i alle fall ikke ha KS! Det må jo være mye værre, både kosmetisk, og pga vansklighetene etterpå, og at man ligger der dopet og ikke får være med på det mest fantastiske som kan skje i livet ditt! Helst vil jeg at vannet skal gå, at jeg kommer meg på sykehuset, at jeg får et par-tre rier som ikke er noe værre enn menssmerter, at jeg ikke skal kjenne noe særlig under åpningsfasen, at jeg legger meg i et badekar og at ungen bare sklir raskt og smertefritt ut, uten at noe trenger å revne eller utvide seg noe i det hele tatt... hehe, jada, man kan jo alltids håpe!

[LykkeligMamma89]

Jeg hadde akuratt samme bekymringer som deg Hi! Men...Her kan man ikke se noe spor av at jeg har født vaginalt! Utseende er det samme, og jeg/mannen min kjenner ingen forskjell! Jeg hadde en kort fødsel på under 2 timer, men revnet ikke. Og jeg regnet da med at jeg ville bli mye videre der nede, Er bare 2 uker siden fødselen, og jeg er superletta!!

Det finnes håp:)

 

[Tigerpote]

Mannen får ta til takke med det han får, også etter fødsel, hehe.

 

Men jeg bekymrer meg litt jeg også, er 31 år og har aldri født før. Føler at jeg ser ganske så ungdommelig ut der nede nå, og vil heller ikke ende opp med ei laus, skrukkete slingrefitte. (Unnskyld språket). Får bare se hva det blir til. Det finnes jo alltids plastikk-kirurgi;)

[Anonym bruker]

Gi meg flere solskinnshistorier! Trenger det!

 

Gjorde du noe spes. før fødselen? Tror du sånn fødselsforberedende olje hjelper? Blir vel sikkert til at jeg lesser på med olje, kniper som bare rakkern, også kommer jeg på sykehuset og må ta keisersnitt, hehe....

 

HI

[Anonym bruker]

Hei jeg revnet masse, grad 3b. Ble sydd i to timer, mange sting, både hele og halve.

 

Det var fryktelig vondt de første 3 ukene etter fødselen, det svidde når jeg tisset, jeg klarte nesten ikke sitte, det gjorde vondt da jeg gikk osv. Jeg var HELT sikker på at jeg så ødelagt ut der nede. Jeg turte nesten ikke tørke meg og utviklet angst for underlivet mitt, høres kjempe rart ut. Jeg gråt MASSE pga dette.

 

Men 6 uker etter fødselen overtalte samboeren min meg til at han skulle få se (for han mente at hvis jeg hadde rett og at jeg var ødelagt der nede så måtte jeg komme meg fortest mulig til legen). Han brukte lang tid på å kikke, jeg var helt sikker på at det var så jævlig der nede at han ble helt stum. Plutselig sier han, jeg ser ingen forskjell. Han klarte ikke se arrene etter stingene en gang. Han sprang til og med å hentet lommelykt. Han sa han kanskje kunne skimte noen plasser der det var sydd, men var ikke helt sikker

Han merker heller ingen forskjell når vi har samleie, men hvis han kjenner etter med fingrene kan han kjenne jeg er bitte litte granne videre. Det er nå 8 uker siden fødsel. Så regner med at det strammer seg mer etterhvert Jeg merker heller ikke så mye forskjell når vi ha sex, eneste er at jeg er mer følsom på den ene siden på innsiden grunnet stingene Og det er da bare positivt.

 

Jeg trodde aldri vi skulle ha samleie så fort etter fødselen og siden jeg revnet så innmari mye. Men 6 uker etter prøvde vi første gang og det gikk strålende så nå har vi oss med en gang vi får mulighet. Selv om det ikke er like ofte som før

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kjapp fødsel på underkant av 2 timer, så det gitt ganske så fort. Jeg revnet litt og ble klippet litt på slutten.

Ikke så veldig behagelig de ukene etter, men det gikk da over.

Brukte ikke noe før fødsel av oljer og div. man får kjøpt.

 

Og jeg er faktisk helt lik nedentil nå som før fødsel, om faktisk ikke litt trangere! tro det eller ei:)

 

Vises ikke at jeg har hatt en fødsel der nede heller, bortsett fra legene...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er første NN som svarte.

 

Jeg gjorde ingenting for å forberede til fødsel, annet enn å finne frem klær og utstyr til babyen;)

[Anonym bruker]

Nei, det er vel kanskje ikke så mye å bekymre seg for. Det går nok fint, spes når jeg hører om deg som revnet så veldig...

 

Og hvis det nå skulle skjære seg så blir man jo ikke dårligere til å suge av å føde, hohoho....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg glemte å si at jeg heller ikke har hatt noen problemer med å gå på do heller, og har ingen problemer med å holde meg både når det gjelder nr 1 og nr 2 Og lufta klarer jeg også fint å holde på hvis jeg trenger det.

 

Så er ikke alle som får framfall, urinlekasje, avf.lekasje osv selv om man revner mye. Husk grad 4 er den verste graden, så jeg var ikke så langt unne med min grad 3b

 

Vet ikke om dette har noe å si, men jeg var veldig flink til å skylle meg med saltvann ofte.

[Anonym bruker]

Skylle deg med saltvann? Hva mener du?

[Anonym bruker]

De tipser nok deg om dette på sykehuset

De anbefaler saltvannbad, der man rett og slett setter stumpen i en balje med lunket vann med salt i Skal være 2 t-skjeer salt per liter.

 

Jeg hadde også en mugge stående på badet som jeg skylte meg med etter dobesøk, tok to skjeer med salt i vannet og skyltet og etterpå klapptørket jeg meg med en myk håndduk.

 

Saltvann hjelper sårene å gro fortere og bedre

[Anonym bruker]

Jeg skjønner kjempegodt bekymringene dine, for dette var mitt verste mareritt før fødselen også. I mine yngre uopplyste og egoistiske dager da jeg ikke engang likte barn var jeg hellig overbevist om at jeg kom til å ødelegge meg helt på en fødsel, derfor vurderte jeg heller å ikek få barn...haha!

MEN, etter en fødsel (varte ca 6 timer fra vannavgang) kan verken jeg eller samboeren min se forskjell, eller kjenner noen forskjell når vi har sex. Det er INGENTING å bekymre seg over! Jeg revnet ikke, fikk bare en liten rift som jeg fikk 4 pyntesting i (for min egen del slik at alt skulle iallefall være OK), og når disse grodde etter et par uker, var alt som før:-)

Som forberedelser gjorde jeg masse knipeøvelser på slutten (har alltid vært flink til det), og smurte inn med fødselsforberedende olje og tøyde litt den siste uka. Vet ikke om det funket, men jeg sa også fra til jordmor at jeg var kjemperedd for å revne, og at de måtte hjelpe meg å ta det rolig. De smurte inn med olje og tøyde litt akkurat når hodet kom (og resten for den del), og det tror jeg nok har noe for seg. Slik at babyen ikke bare plumper ut på 1-2-3. Jordmødrene er nok generelt sett mye flinkere til å pause pressingen for nettopp å unngå revninger nå. Så bare slapp av og nyt fødselen (!), jeg hadde en helt fantastisk opplevelse og sitter igjen med bare gode inntrykk og en fantastisk herlig ettåring! Og smertene er heeelt glemt!

Masse lykke til!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var også livredd for dette, og begynte derfor i 5. måned å tøye vevet der nede med fingrene mens jeg (el sambo) masserte inn jordnøttolje (eller hvetekimolje). Masser oljen godt inn i vevet, spesielt bakover og tøy, helt til du kjenner det svir litt i huden. Slipp og tøy litt igjen. Tror jeg gjorde det daglig frem til fødselen. Jordmora smurte meg også med olje på slutten av fødselen, forresten (hadde en lang fødsel, to døgn med veer, 12 timer med fødsel). Jeg slapp også unna med en bitteliten rift, sydde 3-4 sting. Tok opp igjen sexen 3 uker etter, og deretter valr alt dom før:) Kjenner ikke forskjell, ser ikke forskjell. Alt gått fint her. Knipeøvelser er likevel viktig da. Lykke til

[Ladycaliente]

Hadde veldig angst for å revne første gang jeg også.. Men var i grunn ikke sånn kjempe bekymret for hvordan det skulle se ut etterpå. bare det ubehaget en stor revning ville føre med seg i ettertid.

 

Revnet ikke kjempe masse og underlivet ser ut som det gjorde før fødsel. ikke har jeg blitt videre heller.

Men må si det sved en stund etter fødsel. Måtte bruke dusjhode hver gang jeg tisset 1 uke etterpå..

 

Jeg delte også min bekymring og angst for å revne med jordmødrene dagen jeg fødte.

Og de sa at de bruker en teknikk for å forhindre revning. altså holder igjen hode litt sånn at underlivet får tid til å utvide seg.

Du kan også be om å få lagt varme kluter på skrittet under pressriene..har hørt at det kan hjelpe mye