Hvordan er din erfaring med epidural?

[Lilli med småtrolla]

Gjorde selve stikket vondt? Hvordan var det å ha den inn i ryggen under hele fødselen?

Jeg er førstegangsfødende, og kvir meg voldsomt til fødselen. Vil prøve ALT som er av smertelindring, men er så livredd for nåler at jeg tror jeg må stå over epiduralen

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

De historiene som florerer om den forferdelige nåla er bare tull, spør dum meg. Når legen setter nålen, har du så vondt ellers, og den settes midt i en ri, jeg merket ingenting.

Det er både fordeler og ulemper med epidural. Jeg har fått epidural med begge mine og regner ikke med at jeg tørr føde uten. Selve stikket plager meg ikke, men jeg får andre ubehagelig følger. Jeg skjelver veldig og klør over hele kroppen. Begge gangene har riene stoppet litt opp. Første gang fikk jeg drypp, og det fungerte fint. Andre gangen fikk jeg ikke det, og derfor klarte jeg ikke kjenne skikkelig når jeg skulle presse. Dette ødela selvfølgelig fremgangen og babyen ble tatt med sugekopp.

Jeg skulle egentlig ønske at jeg maktet og turte føde uten smertestillende, men det tviler jeg på at jeg tørr.

[JIPPI:) nr 3 i 2010:)]

heia!

 

har ikke erfaring med epidural på den måten at jeg bare overhode ikke vil ha - vet ikke helt hvorfor. syns det er skremmende med nåla (selv om den ikke er så stor) og det at mange sier det sinker fødselen.

 

jeg har født 2 ganger - og hadde sikker hatt stor nytte av epidural 1.gang - men selv med masse smerter har jeg Stornektet på den..hehe,rart men jeg er nå en gang slik.

 

Jeg vil anbefale deg og holde alle muligheter åpne,men ikke bestemme deg for noe. jeg vet om mange fødende som er helt bestemt på epidural, men som ikke får fordi fødselen er kommet så langt - og de forteller de får helt noia når de hører dette. Vær åpen - kjenne på smertene - beveg deg mye(om mulig) - prøv lystgass o.l, og vær åpen og vurder epidural hvis det blir aktuelt, man vet jo aldri hvordan fødselen blir.

 

ikke mye til hjelp da - har jo ikke erfaring. håper andre har og kan gi deg det. dette var nå i alle fall mitt forhold til epidural og mine råd.

[Bøtteknott]

Jeg fødte for 2 uker siden, og fikk epidural. Og den var etterlengtet kan du tro! Hadde hatt rier i ulik form i nesten 2 døgn, og var skikkelig sliten og lei av å ha vondt.

Selve stikket var litt ubehagelig, og jeg fikk den midt mellom rier. Den skulle ikke settes når jeg hadde ri. Nåla blir jo satt i en nerve i ryggen, og det som var problemet var at jeg ikke fikk lov til å røre meg. Noe som nesten skjedde automatisk, med rykninger. Men selve stikket i seg selv var ikke vondt.

Åpningsriene synes jeg var skikkelig ubehagelig og utmattende. Men når jeg endelig nådde 4 cm (etter 1,5 døgn) og fikk epidural var resten opp til 10 cm en lek :-) Riene var ikke vonde i det hele tatt, å få flis i fingern er vondere :-)

Og jeg kom til 10 cm i løpet av få timer. (fikk drypp rett etter epiduralen)

 

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville ha mest mulig smertestillende, slik at jeg ikke ble avskrekket fra å føde igjen. Og epiduralen gjorde nytta for meg i hvert fall.

1 time etter fødsel var jeg på do og i dusjen, så ingen problemer med bevegelsene etterpå heller.

Men husk at epiduralen ikke funker når babyen skal ut. Men det går heldigvis mye raskere enn å komme til 10 cm åpning.

 

Lykke til :-)

[Bøtteknott]

Ps: Jeg så ikke på nålen i det hele tatt, så aner ikke om den er stor.

Jeg var også førstegangsfødende, og erfarte at det er greit å vite hva de tilbyr av smertestillende på forhånd.

[Bøtteknott]

P.p.s: Merket ikke den lille slangen i ryggen i det hele tatt under fødselen, heller ikke når de tok den ut. (det husker jeg ikke engang)

[Lilli med småtrolla]

Tusen takk for fine svar! Masse god hjelp her inne på forumet

Jeg må si at tanken på den nåla gjør at jeg IKKE har lyst på.

Men som du sa ovenfor: Jeg skal ikke låse meg på noe som helst, men være åpen for det meste

Kanskje eg brøler etter epiduralen når jeg ligger der

[♥2 små gull♥]

Å få epidural var som å komme til HIMMELEN for meg. Men ettersom jeg har skjønt ble min epidural satt perfekt, jeg fikk bare de gode virkningene av den, ikke de dumme som mange opplever. Smertene forsvant fullstendig og jeg fikk slappet av i en times tid før det var på tide å presse og det var virkelig en etterlengtet time etter 1,5 døgn med rier! Jeg hadde full følighet i bena og kunne gå normalt. Eneste var at jeg ikke klarte å tisse (fikk beskjed om å gå på do før jeg skulle presse, men da kom det ingenting, så de måtte sette kateter).

 

Selve stikket var ikke noe særlig å skrive hjem om, men duverden som det var verdt det! Fikk beskjed om å sette meg på sengekanten og å IKKE ta henda bakover mot ryggen. Legen var fryktelig streng på dette og jeg ble lettere irritert på han. Måtte jo "holde meg fast" i senga hver gang det kom en ri, og da bare sa han høyt "IKKE ta henda bak her!" (fordi han hadde sterilisert der). "NEIDA, men det er VONDT!" svarte jeg noe hissig tilbake... Så til det som var vondt: Jeg måtte som sagt sitte på kanten av senga, med bena på en høy stol OG bøye meg fremover. Det var ikke en veldig behagelig stilling med rier tette som haggel. Han satt sprøyta mellom to rier, for jeg klarte jo ikke å sitte foroverbøyd under rien. Jeg klarte tilslutt å sitte lenge nok i riktig stilling så han fikk satt den og den virket umiddelbart. Den følelsen tror jeg aldri jeg vil glemme. HIMMELSK!

[£iten_i_magen]

Min første fødsel tok jeg ikke epidural og jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse, vond - ja, men jeg synes smerten er en viktig del av det å føde og er med på å gjøre det til en enestående opplevelse. Men den andre fødselen, bukket jeg under for smertene og endte opp med å trygle om epidural (det skal sies at jeg ble satt i gang, det var mye verre enn når fødselen kom i gang av seg selv) Sprøyten ser du ikke, siden den blir satt i ryggen - du kan i alle fall fint unngå å se den. Men min epidural ble satt litt skjevt, da fikk jeg bare smertelindring på den ene siden. Og da ble det enda verre på den andre. Så jeg synes ikke den gav lindring av noe som helst slag...

[Fallerifallera]

Jeg har veldig sprøyteskrekk, men for å være helt ærlig så merket jeg lite til at de satte den sist gang - jeg hadde så vondt og var så sliten da. MEN for meg virket epiduralen bare på en side og jeg ble faktisk litt stresset av å ha den slangen i ryggen og ikke minst dryppet i hånden, så jeg håper å slippe denne gangen. Jeg holder likevel alle muligheter åpne denne gangen også, når man er oppi situasjonen er det ikke nødvendigvis nåla man fokuserer på...

[AO3]

Det gjorde ikke noe vondt å få satt den, og jeg merket ikke noe som helst til at den var i ryggen min etterpå. Dessverre fikk jeg spinalhodepine etterpå - en sjelden komplikasjon, men fryktelig, fryktelig vondt. Verre enn rier, spør du meg... Men det finnes behandling mot det, bare at jeg ikke fikk det. Nok om det. Epiduralen ga *utrolig* god smertelindring, det var som å komme til himmelen, noe jeg trengte pga vond igangsatt fødsel. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ba om det, selv om jeg fikk spinalhodepine. Nå må det sies at jeg kan ha fått spinalhodepine pga spinalbedøvelsen også (fødselen endte i akutt ks, som ikke hadde noe med epiduralen å gjøre, og da fikk jeg spinal), men det er visst vanligere etter epidural.

 

Uansett, ikke hør på skrekkhistorier. Føler du at du har behov for epidural, be om det! Men om jeg kan gi deg ett godt råd: Ikke bestem deg 100% på forhånd for hva du vil eller ikke vil - sett deg inn i mulighetene som finnes på forhånd, og ta det som det kommer. Når fødselen starter, kan det være mye som blir helt annerledes enn du tror. Kanskje vil du ikke ha epidural likevel! Men hvis du vil ha epidural, må du ikke la deg skremme av sprøyteskrekk - du ser ikke noe av det legen gjør med deg bak ryggen din, så du kan bare ligge der og suge inn lystgass og late som om ingen nåler er involvert i det hele tatt, mens du venter på belønningen.