"Nybakt" stemor....selvsagt problemer med biomor, og eldste barnet!

[*snartklar*]

Heisann:)

 

Jeg og min nye kjæreste har vært naboer i 7 år, og barna våre har vokst opp sammen. Han har to gutter på 6 og 10, og jeg har en jente på 9. Barna våre har et godt forhold til hverandre og til oss voksne. For et par mnd siden fikk de vite at vi to nå er blitt kjærester. Det gikk helt fint for de to minste, de har absolutt ingen problemer med det, men det er verre med han eldtste. Han har tatt bruddet veldig tungt og hans eneste ønske er at mor og far skal bli sammen igjen. Min kjæreste og jeg har barna våre 50/50, noe som fungerer bra...ihvertfall for de minste! Når eldstemann kommer til biomor blir han manipulert av hennes pisspreik. Hun snakker stygt om både meg og faren til ham, sier at han flyttet fra henne pga meg osv, og når han da kommer til faren er han helt vrang de første dagene og sier han hater ham og hater meg og vil flytte til moren. Når han først blir sint blir han VELDIG sinna, men det går egentlig greit over.

 

Nå har vi nettopp vært på ferie sammen. Vi hadde hver vår hytte og kjørte hver vår bil pga at barna skulle få ein grei tilvenning;at det ikke skulle bli for voldsomt med en gang. Eldstemann trengte selvfølgelig noen dager med forberedelse på at vi skulle være sammen for han hadde ingen interesse av å reise dit hvis jeg skulle være der. Men når vi kom oss frem var alt greit, og det gikk kjempefint hele uka. Barna storkoste seg sammen, og de gikk greit sammen med oss voksne. Siste dagen ringer biomor for å spør etter penger fra min nye kjæreste (de har ikke tatt det økonomiske oppgjøret enda pga at de venter på at huset skal selges). Hun har ingen forståelse for at hennes eksmann har problemer med å gi henne hundrevis av tusen sånn helt ut av det blå! Da presterer hun å si til eldstemann at "pappa gir oss ingen penger, derfor kan dere ikke få noen ferie hos meg"! Slik holder hun på hele tiden, og bare lager konflikter!!!!! jeg tror jeg kunne kvelt henne hadde jeg møtt henne nå, hun er helt idiot! Hadde det ikke vært for henne hadde vi sluppet sinnesutbryddene og raseriet til eldstemann, og han kunne fått det mye hyggeligere. Stakkars gutten, han vet jo ikke hva han skal si! Jeg er forberedt på at det kommer til å fortsette slik i lange, lange tider, og det er greit at hun misliker meg, det kan jeg godta, men ALDRI i livet om hun skal klare å vende gutten mot sin far. Det kommer ikke på tale.

 

Hvordan takler dere slike konflikter?

 

 

[Gjest ZIVA]

Far kan fortelle gutten at mor er sint på han, og at mor sier ting for å sværte han ovenfor barna. Han kan videre fortelle at han betaler bidrag hver måned, og han betaler for samvær. Han kan si at de prøver å selge huset, de eier det jo begge to, men at det ikke har lykkest dem enda, men at så snart huset blir solgt skal mor få sin del, og bruke til å kjøpe seg et eget hus, akkurat slik han skal bruke sin del av pengene på hus. Dette er jo penger som langsiktig skal invisteres, og gå videre til han og broren, det er ikke penger en reiser på ferie for. Fortelle han at mamma er litt sint nå, og sier ting bare for å såre, men at hun ikke tenkte på at gutten også kunne bli lei seg.

Så videre må en fortelle at han er elsket og velkommen, og at mor også elsker han og vil han alt godt. Men at av og til gjør voksne også feil og dumme ting, ikke bare mor, men pappa også. En kan snakke en del med en 10 åring, det er greit det. Hovedbudskapet må allikevel være at barnet er elsket.