Kan denne teorien stemme?

[signe maten]

Jeg har en teori om at de som har sjelden/aldri barnevakt (fordi de ikke ønsker det) er de som har mye muligheter for det, altså har familie venner som gjerne vil hjelpe til.

Grunnen: Man har ikke så mye behov for det når man vet man kan få det. Altså det går på psyken. Som når jeg ikke har bil så blir jeg stressa av å være hjemme for jeg vet jeg ikke kommer meg noen vei. Mens hvis jeg har bil så kan jeg godt være hjemme og ikke gjøre noe en hel dag, fordi jeg vet jeg har muligheten til å kjøre en tur hvis jeg måtte ha lyst til det.

 

På samme måte tror jeg at jeg ville "trengt" mer barnevakt hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til det. Altså man vet man ikke kommer til å få muligheten til å gjøre noe uten den siamesiske tvillingen (barnet/a) eller tid til å ta seg inn. Og at man dermed går inn i en "nå-trenger-jeg-virkelig-barnevakt-for -ikke-å-gå-på-veggene" tankegang og kommer seg ikke ut heller.

 

Hva tror dere? Jeg vet det stemmer godt på meg. Stemmer det på dere?

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Vi har aldri barnevakt fordi vi ikke har noen som hjelper oss Hadde elsket å få barnevakt en kveld og gått på restaurant og kino, men svigermor er kronisk syk og pappa er alltid opptatt, så vi har ingen...

Så teorien din stemmer ikke på oss ihvertfall

[bl0mma]

ikke på oss iheller:( desverre

[:::) Frøken Velferdsrett]

uenig. ihvertfall når det kommer til meg. jeg har gått helt uten avlastning og senere med masse vis av muligheter til avlastning. og det er selvsakt vanskligere og ikke bli med på noe festlig uten barn når det florerer av barnevakter som er oppegående snille folk.

 

[Patetica fåkksi]

Du tar feil.

Vi har ingen familie i samme land engang, og har aldri hatt barnevakt, ei heller behov for det.

[Gjest]

Eeeeh jeg tror dere misforstår hva HI mener...

Stemmer veldig bra på meg iallefall. Jeg blir gal om jeg vet at jeg ikke har bil, selv om at det er sjeldent jeg drar plasser i bilen. Men så lenge jeg vet jeg har bilen er det veldig ok å være hjemme... gå dit jeg skal med vogna eller sykle. Har jeg ikke bil derimot kommer jeg på tusenvis av ting jeg skulle ha gjort, dersom jeg hadde den....

 

Samme med barnevakt, har plenty som omtrent "dør" etter å "få" passe mini en kveld eller en helg eller en uke for den saks skyld. Men vi har nesten aldri barnevakt

Føler ikke vi trenger det.

 

Så jeg er ENIG med HI jeg.

Eller var det kanskje jeg som misforstod hva du mente?

 

[signe maten]

Hehe.. nei, det var sånn jeg mente det HønePøne & HegePege

 

Har mange som mer enn gjerne vil passe Magnus, og det er jeg evig takknemmlig for! Men jeg føler ikke jeg trenger det så mye som det er "behov for" hos besteforeldre, tanter, oldeforeldre ol. Tror også det gjør så jeg ikke stresser så mye. F.eks så kan mamma ta Magnus hvis det plutselig dukker opp noe jeg må gjøre uten han, hadde jeg ikke hatt muligheten til det så ville jeg nok oftere vært rimelig stressa

 

Men selvfølgelig, vi er jo alle forskjellige. Og andre har andre måter å få kabalen til å gå opp og klarer seg uten "innblanding" fra familien

[GuttenMin09 ♥ Jentebaby i 2012]

Hoss oss stemmer det:)

Vi bur i kjellerleiligheten til svigerforeldrene mine, å di kunne passet lillegutt hele tiden om det var det som sto på, men det har eg ikke behov for, eg vil heller ha han hoss meg, og har heller ikke behov får å ha barnevakt for han, og komme meg ut.. Viss eg vil ha litt avlasning så syns eg heller samboeren min kan passe han en stund, noe han gjør også av og til.. Men det har hendt at de har past lillegutt når vi har gått i butikken, men det eg bare fordi eg har følt at eg måtte gi han fra meg, siden di "maser" slik om det..

Eg vil så gjerne sette pris på at di vil passe han, men klarer det ikke =/