Gå til innhold

Det å velge å adpotere vekk barnet sitt.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det skal jeg gjøre. Mange synes det er helt horribelt, mener det er lavmål, enkelte tror visst jeg er et forumtroll og.

 

Tror egentlig dere har misforstått litt jeg. Jeg adopterer ikke vekk barnet mitt for moroskyld, jeg har en grunn. Om den grunnen er at jeg ikke vil ha barn(grunnet maange ting som skjedde i barndom + livssituasjon nå), så er vel det min sak og ikke alle andres? Det er min mening at barnet skal få det GODT, og det vil aldri få det noe godt hos meg. Ja, mye av grunnen er at jeg rett og slett ikke er interessert, men skal barnet muligens bli skadelidende fordi DERE mener jeg MÅ prøve? Er det ikke bedre at et barn får bli elsket fra dag 1, heller enn at det skal bo med en mor som kanskje aldri vil elske det? DET synes jeg hadde vært egoistisk.

 

Jeg er fullstendig klar over hvor egoistisk mange synes jeg er, men tenk på den familien som får et etterlengtet barn de kan elske?

 

Tenk litt over ting før dere "perfekte" mødre slenger ut av dere alt mulig vås.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Pussig nok vil nok mange av kritikerne dine være helt over seg av begeistring over at kvinner i andre land gjør det samme, og ikke på noe punkt mene at ikke Ola-Bernt og Kari-Reidun som ikke fikser det sjøl burde fått adoptere det stakkars barnet, for man er jo så flink til å fortelle barn gode historier om biomor og så blir det jo så veldig veldig elsket av OB og KR.

Og å adoptere er selvsagt IKKE egoistisk heller, ikke på noe punkt. Forstå det den som kan.

Skrevet

Det er opp til deg hva du velger. Syns det er flott at du tenker på hva det beste for barnet er. Det kommer nok sikkert til å bli tungt å adoptere bort barnet uansett, kanskje det som er verst er å ikke møte forståelse for det valgte du har tatt.

 

Jeg vil ønske deg lykke til med graviditeten og den tunge? prosessen du skal igjennom etter fødsel. Håper du har noen å støtte deg til :) Og jeg håper barnet får noen flotte foreldre :)

Skrevet

nei, jeg skjønner det ikke jeg heller.

Skrevet

Det er en forholdsvis grei prosess på papiret, psykisk derimot er det ikke så lett. Det verste er vel fordommene fra helsepersonell, er ikke mye forståelse der. Nå har jeg endelig begynt å takle situasjonen, tidligere var jeg så i tvil. Mye pga holdningene til folk rundt meg, ingen vil jo bli sett på som en dårlig person.

Skrevet

Ja det var fordommene jeg tenkte på måtte være vanskeligst, men det er på mange måter slik vi mennesker er. Vi skjønner ikke at andre kan gjøre noe som vi ikke kunne gjort. Det å gi fra seg et barn er veldig vanskelig for mange å skjønne at noen klarer og ikke minste ønsker å gjøre.

Selv jeg sliter med å skjønne at det er mulig, men når jeg tenker meg om så vet jo ikke jeg hvordan du har det og hva du føler. Så hvis man legger fordommene sine til side så er det lettere å sette seg inn i andre sine situasjoner.

 

Men jeg må si det er utrolig synd at du møter så mange fordommer fra helsepersonell, de burde virkelig være der å støtte deg gjennom det valget du har tatt, for det er bare du som vet hvrdan du selv har det og hva som er rett for deg å gjøre. Ikke la noen presse deg til verken det ene eller det andre.

 

Har du lenge igjen av svangerskapet? Jeg håper virkelig du har noen som er der for deg og som ikke dømmer. Kanskje det hadde vært greit å hatt noen der etter fødselen, for en fødsel bringer fram det utroligste av følelser man ikke trodde man hadde eller som man hadde glemt. Jeg f.eks fikk tilbake mange fæle følelser jeg hadde som barn da jeg ble utsatt for overgrep. Plutselig haglet minnene tilbake og det var helt forferdelig for jeg trodde jeg hadde lagt det bak meg og var helt ferdig med det. Det er utrolig hvor sårbar man kan bli etter en fødsel.

Skrevet

jeg har en venninne som skal være der med meg under fødselen, men har dessverre ikke noe familie som kjenner meg, bare fjerne slektninger. Har ikke lenge igjen nei, 3 uker. Jeg tror jo det blir en lettelse å bli ferdig med dette, men er forberedt på at alt kan bli snudd på hodet etter fødsel. Vet jo ikke hva jeg kan forvente av følelser osv, så jeg må nesten bare vente...

Skrevet

jeg synes fler skulle velge som deg!

Skrevet

Det vet jeg nå ikke... Mange som vil adoptere vil det fordi de er usikre på seg selv, mens de innerst inne egentlig vil beholde. De fleste av disse er også de som ombestemmer seg når barnet endelig er født.

 

Flertallet av de som faktisk gjennomfører en adopsjon er såkalte unge mødre. (Jeg er ikke en av dem, til opplysning)

Skrevet

Vil bare si at jeg synes du er tøff som tar det valget du gjør, og setter barnets behov, ve og vel fremfor noe annet. Jeg jobber selv innen helsevesenet, og det kunne ikke falle meg inn å dømme noen for de valg dem tar ( spesielt i en slik situasjon). Nettopp det å være ydmyk, respektere og vise medmenneskelighet overfor andre når en jobber med andre mennesker er utrolig viktig.

 

Vi har alle vår fortid med en ryggsekk fylt av alskens uhyrer eller gode minner. Din fortid og nåtid har gjort deg til den du er. Og ingen har noen rett til å sette seg på sin høye hest å dømme. Jeg ville aldri selv klart å gi fra meg mine barn, men all respekt og ære til deg for det. At du tenker barnets beste viser jo bare hvor utrolig stor og god person du er.

 

Ønsker deg og barnet all mulig lykke fremover!!!!

 

Klemmer fra meg :-D

 

 

Skrevet

Jeg synes det står respekt av valget ditt jeg.

 

Her inne blir du dømt hvis du tar abort, og nå blir man åpenbart dømt hvis man ikke gjør det og heller adopterer bort barnet også. Tror du skal gi f*** i kritikerne her inne. Fler enn deg burde kanskje kjenne sine begrensninger?

Skrevet

Det er helt greit at du vil gi bort barnet ditt. Det er ditt valg. Men jeg er glad jeg ikke har venner som deg, fordi for meg er du et umenneskelig vesen. Du kan umulig være normalt satt sammen i hjernen din. Jeg tenker at en som er kapabel til å gi fra seg sitt eget barn er kapabel til alle mulige grusome handlinger.

Skrevet

på hvilket grunnlag mener du dette?

 

mener du seriøst at du synes det er bedre jeg beholder et uønsket barn?

Skrevet

Hvis vi snakker om uendelig fattigdom så kan jeg forstå at man gir bort barnet sitt til barnets beste. Hovedinnlegg skriver innlegg på innlegg om hvordan det bare ikke passer nå. Hun vil jo ikke sterilisere seg, fordi hun kanskje kan komme til å finne ut at hun vil ha barn senere. Hun skriver at hun ikke er ung mor, men sier at hun er alt for ung til å sterilisere seg. FORUMTROLL!

Skrevet

Jeg syntes du skal sterilisere deg. Et menneske som ikke klarer å bli glad i sitt eget barn er skremmende.

Skrevet

Syns du er virkelig tøff som har kommet til denne konklusjonen.

 

Ønsker deg all lykke til med prosessen som kommer og med dine følelser og tanker.

 

 

Skrevet

Jeg synes du er tøff, og stikk imotsatt av egoistisk !!

 

Du skal gjennom en tøff tid nå, og jeg ønsker deg lykke til!

Men du har tydeligvis tenkt nøye gjennom dette, og det er noe flere kunne lært mye av...

 

Det finnes et par der ute som vil være deg evig takknemlig, fordi du gir den største gaven et menneske kan få; nytt liv ! Jeg er sikker på at barnet ditt vil få et godt hjem, og at du kan leve med god samvittighet.

 

Jeg er for abort, men mener det er et tøft valg. Å gi barnet sitt opp for adopsjon er et enda tøffere... Ved abort tenker man gjennom ting i et par uker kanskje, ved adopsjon har man 9 mnd å gå gjennom ting på. Og du har jo også mulighet til å trekke deg, og beholde babyen når du møter denne lille tassen.

 

Men, som sagt, jeg tror du har bestemt deg, og du er TØFF som tar et slikt blytungt valg. Du er TØFF som setter barnets behov foran dine egne, det er modent gjort det !!

 

LYKKE TIL !!!

Skrevet

Man må være 25 år i Norge for å få sterilisere seg, så det er jeg ikke gammel nok til.

 

Dessuten er nok det uaktuelt for meg foreløpig.

Skrevet

sånne forumtroll som klarer å lire av seg de mest umenneskelige kommentarene som de siste anonyme her på denne tråden, bare rister på hodet av dere. Så mange som velger å abortere fremfor å bære fram barnet. Her velger hun faktisk å gi barnet bort til noen som ikke kan få barn selv, og barnet en sjanse til å leve opp! Synes dere skal skjerpe dere. Håper ikke disse trollene får barn selv, levere sånne synspunkter vekk til sine egne. Grøss!

Skrevet

Du har tatt et valg basert på ditt liv.

I Norge er vi så heldige at vi har flere muligheter når vi blir gravide, og du har valgt en av mulighetene. Ingen har noe med å bebreide deg for dette, like lite som vi har rett til å bebreide noen som tar abort.

 

Legg merke til at den ENE som kritiserer deg her på anonymforum er anonym (Ja, det er mulig å se at det er en). Overse vedkommende. Lykke til!

Skrevet

Kanskje de som er så sneversynte som anonym er ikke har opplevd hvordan det er å være uønsket.

 

number1, du har tatt ditt valg. Du kjenner ingen av oss her inne, og synes ikke du skal ta til deg alt som blir "spydd ut" av de som er her inne.

 

Å tenke på barnet slik du gjør, viser faktisk at du er en god person og IKKE en grusom person som vil plage et barn gjennom hele oppveksten fordi det ikke er ønsket.

Skrevet

Enig med det de fleste andre her skriver. Det står virkelig respekt av valget ditt!!! Jeg jobber i barnevernet, og ser hvor dårlig det går med barn av foreldre som virkelig ikke fungerer som omsorgspersoner. Du er reflektert og uegoistisk som tar et slikt valg. Lykke til!

Skrevet

anonym 13:56, du kan ikke ha mye livserfaring.

 

 

HI: jeg kjenner ei som adopterte bort barnet sitt rett etter fødselen. Jeg ser opp til henne for det hun gjorde. Står utrolig mye respekt av å innse hva man klarer eller ikke klarer. Og siden hun var imot abort, valgte hun adopsjon. En løsning som ga et annet par et barn, og hun selv et valg hun fint klarer å leve med.

Hun har det ikke vondt pga den bestemmelsen i dag, noen år etter. Snarere tvert imot. Hun vet hun har gitt barnet sitt et mye bedre utgangspunkt enn hun selv klarte å gi, og dette må da være verdens minst egoistiske handling av en mamma.

Skrevet

Og igjen er jeg 100% enig med trassetrollet. ;o) Hun sier akkurat det jeg tenker. Lykke til med sitasjonen din uansett hvordan det blir. Synes du er stor som setter barnet foran deg selv.

Skrevet

Synes også det står stor respekt av valget ditt! Håper du ikke tar til deg kommentarene fra enkelte anonyme over her.. Masse lykke til videre!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...