Føler meg IKKE fødeklar!

[Fallerifallera]

19 dager til termin. Ikke rukket å gjøre klart noe til babyen pga tusen hus-/hageprosjekter som vi selvsagt måtte gjøre akkurat NÅ + at store bekkenplager gjør at alt tar 10 ganger så lang tid å gjøre om ellers.

 

Og for første gang i svangerskapet så koser jeg meg med å gå gravid, og nå går tiden bare alt for fort! Kvalmen er ikke så ille lengre, magen er stor og fin og jeg har fått en ro inni meg som jeg ikke har hatt i de foregående månedene.

 

Så jeg går nok mot strømmen og krysser alt jeg har for at jeg får gå helt frem til termin, og kanskje et par dager over også? Flere som har det slik?

[JC:-)]

Hehehe.. jeg tror du er unik der...

Jeg har 32 dager igjen og har også mye å gjøre før lillegutt kommer, men jeg kunne gjerne tenke meg at han kunne kommet nå. Jeg er veldig lei akkurat nå med masse plager, så han kan bare komme.

Var hos legen på fredag og han lurte på om hodet hadde festet seg.. litt tidlig synes jeg i forhold til termin da siden jeg jeg er 3. gangs fødende..Men er det er faktum så er jeg bare glad, slik at han kommer tidligere... Og i tillegg er fødestuen som jeg tilhører feriestengt, slik at jeg må reise litt lenger for å føde, men det gjør meg ingenting bare han kommer.....

 

Men lykke til uansett hva som skjer, håper du får det slik du vil i alle fall..

[Fallerifallera]

Takk!

 

Ja, jordmor på sykehuset og sa jeg erlitt motsatt av de fleste andre. De blir nemlig nedringt på føden av folk som ønsker å settes i gang på termin, mens jeg trygler om å få slippe å bli satt i gang og vil heller gå over! Men det har jo litt med at jeg ble satt i gang på termin sist, mot min vilje, og det ble en lang og tøff fødsel.

 

Jeg tror forresten hodet driver og fester seg her og, gjør i alle fall skikkelig vondt, og magen er synkende... Men det trenger jo ikke bety fødsel rett om hjørnet likevel, såvidt jeg vet?

[Pink]

Hos meg endret det seg fort det å bli fødeklar. Var absolutt ikke klar for det da jeg gikk ut i permisjon.. fikk litt hetta med tanke på at det kun var 3 uker igjen til termin, var i fin form og hadde lyst til å slappe av og nyte fridagene, og grudde meg til selve fødselen i tillegg. Så etter en drøy uke hjemme så begynte hode å endre seg ja. Nå krysser jeg fingrene for at han kommer idag eller i natt eller i morgen, iallfall så snart som mulig (2 dager igjen til termin).

 

 

[imoen]

Jeg er også fortsatt strålende fornøyd med å være gravid enda noen uker til. Jeg har små prosjekter jeg gjerne vil bli ferdig med før gutten kommer. Dessuten vil jeg ikke at han skal komme før tiden. Det er han hvertfall ikke tjent med. Jeg har belaget meg på å gå noen dager over termindagen, og det er i grunnen helt greit om det blir sånn. Tross alt er ikke det noe uvanlig for en førstegangsfødende.

 

Formen min er fin, jeg koser meg med lillen i magen og håper at han holder seg inne til termin. Både for sin egen del, som for min.