Gå fra mannen?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 8 år, gift i 2 år. Har to barn på 3 og 5 år.

De siste årene har jeg følt at vi har vært for det meste bare venner, og jeg føler ikke noe annet enn vennskap overfor han. Faktisk like etter vi giftet oss gikk alt i stå, fordi jeg ikke ville ha sex ofte nok...han ble fryktelig sur og irritert for dette, og ville ikke være i nærheten av meg en gang.

 

Dette har fortsatt videre, og han maser hele tiden om sex, og blir sur når jeg sier nei fordi jeg ikke har lyst (tenner ikke på han lengre). Det skal sies at han ikke maser hele tiden, men går det 3-4 dager uten, og jeg da sier nei, så er han sur..

 

I vinter ble han plutselig helt uinteressert, og sa at han vurderte om vi i det hele tatt hadde en fremtid sammen. Jeg prøvde alt jeg kunne å få ting på plass, mye for barnas del, men det hjalp ikke.. Fikk vite for et par uker siden at han hadde vært skikkelig forelsket i en kollega, og de hadde "pratet" mye sammen i 3 mnd i vinter...han sier at de kun pratet sammen. Men at han var hodestups forelsket og aldri hadde opplevd lignende. Men så valgte han å bryte med henne etter 3 mnd for å satse på meg. Og nå sier han at han kun vil ha meg.

 

Det som skjedde for min del, var at i løpet av de månedene (et halvt års tid) hvor han var uinteressert i meg, så mistet jeg alle følelsene for han.. Alt er bare borte. Uansett hva han gjør nå, så hjelper det ikke.

Og midt oppi det at alle følelsene for han er borte, så er jeg selv blitt stormende forelsket i en annen. Har aldri vært så forelsket i hele mitt liv, mister omtrent pusten bare han så vidt kommer borti meg. Vi går utrolig godt overens, og har like verdier og fremtidsdrømmer.

 

Dette har mannen min funnet ut, og han sjekker telefon og alt hele tiden for å forsikre seg om at ikke jeg sender mld til han andre..

 

Føler at alt er borte og ødelagt i forhold til mannen min, men han vil jobbe og jobbe med det.

 

Når er det på en måte greit å si at nok er nok... Føler at det har vært så mye, og jeg har ikke mer å gi....

 

Skal i terapi om 2 dager...hos familierådgiver.

 

 

[miss sphinx]

Hei!

 

Skjønner at du har det tungt. Din situasjon minner i grunn mye om min situasjon for et par år tilbake. Jeg og min mann hadde da fått to døtre ganske tett og alt fokuset lå selfølgelig på disse.I tillegg ble han syk og sengeliggende i nesten 3 mnd, noe som selvsagt betydde at jeg fikk alt ansvaret for å holde familien gående. Hverdagen var tung og da er jo ikke akkurat det første man tenker på på kvelden at nå må jeg tilfredsstille mannen min. Men som menn flest så forventet han at jeg skulle stille opp å være klar på hans komando omtrent. Dette såret meg selvsagt utrolig mye og gjorde at jeg begynte å unngå han så mye som mulig. Det ble faktisk slik at jeg gledet meg til de kveldene at jeg skulle være alene hjemme. Det var liksom så deilig å slippe maset. Det at vi ikke omtrent hadde tid til å være kjærester gjorde selvsagt ting enda verre. Ting ble så ille at jeg til slutt hadde tenkt å bare gi opp alt og forlate han, det var ingen følelser igjen. Men så fikk jeg et tips hos en vennine om at det kunne være verdt og iallefall prøve ut noen siste utveier først. Så da fikk jeg dratt han med meg til familieterapi. Iløpet av disse samtalene vi hadde med terapeuten så fikk vi virkeli åpnet oss for hverandre. Jeg klarte etterhvert også å se ting fra hans side, og ikke minst så klarte han å se ting fra min side. Etter 6 slike terapi-timer så følte jeg at vi var kommet nærmere hverandre en noen gang. Vi kunne snakke sammen på en helt annen måte og han hadde virkeli klart å åpne seg for meg.

Nå er det gått to år å vi er fortsatt sammen og har det bedre en noen gang. Han skjønner at jeg er sliten når jeg sier det og maset etter sex har blitt betraktelig mindre. Dette har faktisk ført til at nå er det som oftest jeg som tar initiativet! Så det var så absolutt verdt det! Hvis din mann viser at han er genuint opptatt av at han er villig til å jobbe med dette og vil være med deg til terapi så syns jeg iallefall skal gi ham en sjanse. Som du sikkert har hørt før til det kjedsommelige så er ikke gresset nødvendigvis grønnere på den andre siden. Det har jeg bare erfart litt for mange ganger blant mine veninner. Jeg vet iallefall at det er mulig!

 

Håper ting ordner seg uansett hva du gjør...!