ja,ja da skal vi (dvs jeg) ha stebarnet alikevel.

[Anonym bruker]

Prøvde tidlig å få spikret ned ferieplanene, i utgangspunktet skulle vi ha ferie med ste og felles i 3 uker i strekk(det er all ferie mannen kan ta i sommer). Biomor ringer og forteller at hun og sin mor skal ha stebarnet de to første ukene vi egentlig skulle ha stebarnet. Mannen min ga klar beskjed om at han måtte ha en klar dato å forholde seg til og det fikk han. Men biomor ble sikkelig sur når hun hørte at det var fordi jeg og mannen skulle planlegge ferie sammen. At hun har hatt 2 uker ferie alene med sin mann, mens besteforeldre passet barnet tidligere i år hadde vist ikke gjort henne mildere.

 

Vi bestemte at mannen først skulle ha en uke alene på fisketur. Så skulle vi ha en uke alene sammen jeg og mannen. Vi skulle få mye barnevakt hos hans mor slik a vi skulle gjøre litt kjæresteting sammen (middag, kino og etterlengtet alene tid).

 

Men nå kom mannen hjem fra fisketur og 1 time seinere stod stebarnet på døra med beskjed om at hun skulle være hos oss i 3 uker. Det vil si at vi ikke kan gjøre kjæresteting. Siden svigermor har sagt klart i fra at hun ikke orker å passe begge barna(stebarnet har litt atfedsproblemer). Så skal vi ha en uke sammen slik som planlagt, men så forventes det tydligvis at jeg skal ha stebarnet alene en uke. Har ikke problemer med å ha stebarnet, men har store problemer med å få det tredd over hodet slik. I tillegg hadde jeg gledet meg til å ha mannen litt for meg selv. Problemet er at biomor bruker barnet, sier vi nei blir det forklart med at hun ikke er ønsket hos oss av mor.

 

Føler det går mot skillsmisse her også, trenger så sårt litt alenetid med mannen etter 2 tøffe år med mange vanskelige utfordringer. føler meg rett og slett umyndiggjort uten mulighet til å planlegge min egen ferie.

[Anonym bruker]

Vet du hva - Jeg hadde blitt så sint jeg ! Helt rasende ! Og det hadde jeg gikk klart utrykk for før jeg hadde pakket sekken og dratt på alene tid-ferie med meg selv.

Jeg er selv stemor og har gitt så klar beskjed om hvor skapet skal stå iforhold hva jeg finner meg i når det gjelder den saken der.

Mannen min er fullstendig klar over hvor mine grenser går. Her finner vi oss ikke i noe tull overhode når det kommer til samvær, og det gjelder selvfølgelig begge veier.

Ta tilbake litt kontroll over livet ditt du. Å være stemor er ikke ensbetydende med selvutslettelse.

God ferie !

[Anonym bruker]

Hei takk for svar. Rasende var akkurat det jeg var. Men ville ikke eksplodere foran stebarnet mitt som var så glad for å komme til oss. Fikk heller ut frustrasjonen her i første omgang.

 

Nå er det blitt slik at min mor kommer til å redde situasjonen ved å være barnevakt for stebarnet, mens svigermor passer felles. Ingen kurant løsning, men svigermor har gledet seg så lenge til å ha alene tid med felles, som er liten. Hun har hatt mye som har hold henne opptatt så hun har nesten ikke sett minstemann. Hadde vi sendt stebarnet dit istede hadde hun nok blitt veldig skuffet da hun føler hun ikke kjenner sitt nyeste barnebarn. stebarnet har hun sett mer til, da moren til stebarnet pleier å stikke innom henne.

 

Min mor er veldig flink med barn og stebarnet gleder seg. Den som imidlertid kommer til å bli rasende er biomor. Men det får ikke hjelpe.

 

Den uken som jeg jeg egentlig skulle ha stebarnet kommer vi til å nekte på, da jeg har avtalt en hyttetur den uka, med mine venniner som har småbarn. Vet at biomor kommer til å si at jeg ikke er glad i barnet også videre til barnet, siden jeg sier nei. Men nekter å la den trusselen fungere, synd at biomor ikke ser at slike kommentarer først og fremst skader barnet. Men nå er det nok, den makten biomor har over oss ved å bruke barnet er over. Veldig trist hvis fars familie sin relasjon til barnet blir skadet, men vi kan ikke la oss presse mer. Det er utrolig ødeleggende for forholdet og stunder som egentlig burde være hyggelige. Det er over ti år siden det ble slutt mellom dem, kan ikke forstå at hun ikke klarer å la eksen gå videre.

 

HI

[Anonym bruker]

Så lenge mannen din er helt enig med deg, så skulle det ikke være så vanskelig å sette henne på plass. Det er helt totalt uakseptabelt å holde på å styre og kontrollere slik.

 

I begynnesen av vårt forhold bodde vi slik til at mine venner og familie måtte reise langt for å besøke oss. Vi hadde bare en liten leilighet, og ikke plass til besøk samtidig som stebrana var der. Hun pleide å sende ungene slik at vi måtte sende gjestene på hotell. Men når hun da ikke fikk utbetalt bidrag (privat ordning) som betaling for våre økte utgifter, da ble det slutt på det.

[Anonym bruker]

Såpass ja, forstår virkelig ikke hvorfor de bruker så mye krefter på å skape problemer for eksen og familien. Godt dere fant en løsning på det da.

 

Mannen min er enig med meg. Men han får veldig vondt når biomor bruker ungen. Spesielt når hun sier ting som ikke er sant om oss til barna som straff for at hun ikke får vilja si. Derfor er det ikke med lett sinn at vi setter disse grensene, den som blir såret er jo barnet. Men vi har altfor lenge svelget kameler for å skåne ungen. Det er rett og slett ikke mulig lenger. For meg er det gått så langt at jeg føler at jeg er den som ofrer mest og den som må svelge utallige kameler for å alltid sette barne først. Føler meg rett og slett utnyttet og umyndiggjort. Hvis ikke mannen min klarer å gjennomføre det vi er enige om. Må jeg gå fra han, for dette setter ned livskvaliteten min altfor mye og jeg ofrer for mye og kommer tilslutt til å ikke være like god mor for mitt barn som barnet mitt fortjener. Det vil si vi (jeg og barnet) fortjener et bedre liv og det er mitt øverste mål at vi skal få det.

[Anonym bruker]

15:48 var HI

[Anonym bruker]

Du må ikke høre på hva mannen din sier, men se på hva han faktsik gjør. Så lenge han faktisk GJØR slik eks konen vil, og bare sier noe annet til deg, så støtter han faktisk ikke deg, seg eller det som er det aller beste for familien deres, da støtter han rent faktisk opp om sin uansvarlige eks. Det er handlinger som teller, ikke bare tomme ord.

 

Vi gikk en lang runde, og han lovde meg ting, men handlingene hans viste brudd på ord til meg, og handlingene viste at han diltet etter ekskone i et og alt. Jeg satt hardt mot hardt for å bli kvitt det, og han snudde tilslutt og så hva det var han holdt på med. Da begynte handlingene å vise at han satte meg først.

 

Mora di skal da ikke bruke av fritida si til å passe på jenta hans når hun egentlig skulle blitt passet på av sin egen uansvarlige mor, som dytter ungen sin på andre.

Du sier det jo selv, dere har ordnet med barnepass av fellesbarnet fordi dere skal andre ting. Det er godt mulig at fellesbarnet heller har lyst til å være med dere på alt det gøye dere skal, men det er det jo ikke barnet selv som skal bestemme.

Når det gjelder gutten vår, så må han av og til være med meg, fordi om han har mere lyst å være med faren, og andre ganger må han væ med faren tiltross for at han har veldg lyst å være med meg på ting jeg skal.

Alle foreldre skilte som dem som lever sammen, deler ansvaret for barna sine, det er totalt upraktisk om barna selv får styre dette, og det er totalt upraktisk om en ikke holder seg til avtalene.

 

Skal jeg på tur med venninnene mine, så blir vi enige om når det best mulig kan gjøres, så ordner han det med jobben, slik at han kan hente og levere, jeg bestiller biletter utfra når jeg kan, og vi planlegger og innretter oss etter avtalene. Er det neo uforutsett som skjer, slik athan ikke kan ta den jobben, så får jeg avbestille om det er nødvendig, men at han ikke gidder, eller han har heller LYST til noe annet, er ikke god nok grunn. Da får han heller få til ting han har lyst til, innenfor de rammene han har. Det er toppen av ego å kjøre på slik. Det er greit å gi litt til den annen part, både om man er sammen eller ikke, men det kan da ikke gå utover andre forpliktelser en måtte ha.

Når det er så mange parter, og så mange folk som må innrette seg rent sånn praktisk så nytter det ikke å bare kjøre på, å forvente at alle andre skal slippe det de har i hendene.

 

Han må skjerpe seg den mannen. om ikke er handeg ikke verdig!