Hjelp! 2 åringen min har slått seg vrang..!

[lillebolle83]

hun har nesten alltid vært god og snill men har siden fødselen av vært viljesterk og bestemt. Tidligere har jeg klart å lede henne til en viss grad, gitt henne oppgaver og hun har vært fornøyd.

 

De siste ukene med varme har resultert i , x antall is og prinsesseoppvartning en liten uke. (hun haddde 40 i feber i 2 døgn..) nektet å spise noe annet enn saftis og jeg synes jeg har fått en liten drittunge skal jeg være helt ærlig.. hun slår, sparker og kløner og legger seg ned å hyler å skriker når hun ikke får det som hun vil. Raseriutbruddene kan vare i 30 min!

Hun har før godtatt en forklaring på hvorfor hun ikke kan få det hun vil eller hvorfor hun må ha på seg klær.. blir helt svett jeg.. noen som har tips til meg...?

[JIPPI:) nr 3 i 2010:)]

3-år trassen som kommer, og den varer en god stund.

Hold på reglene dine du og la henne trasse i 30min. Dette gjør vi daglig - har pågått i 3mnd , men ser det begynner å roe seg. :)

 

Tvitvi - trassperioden tåler dårlig slike sykeperioder/varmeperioder, men det er bare å starte å hanke inn rutinene.

 

 

 

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Vet ikke om det er noen trøst, men det er veldig veldig vanlig.

Bare fortsett som du gjør, og hold på reglene dine hver eneste gang. (veldig lett, jeg vet...) Har du sagt nei, så har du sagt nei. Og da blir det fremdeles nei selv om hun skriker i en halv time. Prøv å unngå vanskelige situasjoner, som du vet kan bli vanskelig å gjennomføre (gå alene med henne på lekebutikk f.eks.). Ellers er det viktig å lytte til dem, og ta seg tid til å forklare hvorfor ting må være som de må, men det virker det som du gjør allerede. Jeg har også god erfaring med medbestemmelse i den alderen, f.eks: "Nå skal vi gå på butikken, og da trenger du å ha på sko. Nå kan du gå å velge deg noen sko, og så skal jeg hjelpe deg å ta på." Så får de heller gå med støvler i juli, ingen dør av det. Men gi valget med en gang. Ikke si at hun må ta på sandaler, så sier hun støvler, så sier du nei, så sier hunjo, så sier du javel... Skjønner? Det kan også være lurt å forberede dem syns jeg. "Om fem minutter skal vi gå å kle oss", så gjenta et minutt før at "nå skal vi straks kle oss", og så til slutt "kom, så går vi og kler oss.

Alt dette kan hjelpe å dempe det litt, varierende fra barn til barn. Men gir vi de en beskjed, og de skriker /sparker / slår / hiver seg i gulvet, så må de gå ( ev. bli båret) inn på et annet rom, til de bestemmer seg for å oppføre seg fint. Slik oppførsel er trass, og det godtar vi ikke. Det er lov å bli sint eller lei, men det er ikke lov å oppføre seg slik. jeg tror det er viktig å fjerne dem eller seg selv fra det rommet de er i, for det er ikke gøy å være sint når ingen ser deg ;-) Dessuten er det ikke akkseptabel oppførsel. Jeg vil ikke diskutere, trøste eller snakke til dem når de oppfører seg slik. Da overser jeg dem. Men med en gang de roer seg får de komme på fanget, eller hva de vil.

Igjen må jeg understreke at dette skal man ikke gjøre hvis barnet ikke forstår, er redd eller noe sånnt. Det er kun på ren trass.

Lykke til. Dette klarer dere kjempebra :-)

 

 

[♥2 små gull♥]

Skjønner deg godt. Har en liten trassig jente som nærmer seg 3 år her og. Og det er utfordrende i blandt! Fyttirakker, har lyst å hiv henne i veggen innimellom (selv om jeg selvfølgelig ikke gjør det), men hender ofte jeg må gå inn i et annet rom og telle til 10. Fy fader og de kan provosere!! Men man lærer etterhvert noen triks, og ungene skjønner etterhvert at det ikke hjelper å slå seg vrang. Helsesøster tipset oss om å bare overse henne når hun begynner sånn, vise at det ikke er veien å gå for å få oppmerksomhet, og heller gi masse positiv oppmersomhet når hun er snill og grei.

 

Ha faste rutiner og regler, vær konsekvent! En av de tingene vi virkelig står på her i huset som vi ikke lar hun slippe unna er tannpuss og ansiktsvask morgen og kveld. Har vært uker og måneder med sparking og slåing og hyling under denne seansen, men vi har bare sagt at du SKAL og holdt henne fast for å vise at her bestemme vi. Nå etter lang tid har det endelig nådd inn og hun har sluttet å krangle på dette og går frivillig inn på badet. Hun har skjønt at det ikke nytter. Så det ER håp, bare vær konsekvent og ha faste regler på de viktigste tingene, så lærer de etterhvert.