Hva syns dere om dette?? Ang stebarn...

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann som har en sønn fra før,sammen har et barn på 1,5 og en som kommer nå i august... Han forguder det barne vi har sammen å gleder seg veldig til å bli pappa igjen... Men han har ikke noe godt forhold til sønnen sin,å det sliter på alle her hjemme...

 

Han var veldig ung da han ble pappa første gangen,å har ikke hatt så mye kontakt med han før nå det siste halve året.. Vi har han hos oss annenhver helg,ferier og hvis det er noe ekstra... Siden han har bodd store deler av sitt liv hos sin mor er han ikke veldig gutte tøff,men heller veldig stille å rolig å liker å pusle med små ting. Dette er en ting som plager faren han skal hele tiden ha sønnen til å å hvere så tøff,noe som ender i grin og spetakkel fordi han blir redd å usikker... Hele tiden skal han ha guttungen til å gjøre ting han ikke syns er noe moro. som f.eks Holde pusten lenge under vann,klatre høyt i trær,se filmer han blir redd av osv... Dette gjør at han gråter mye fordi han må gjøre ting han ikke liker,å er veldig usikker..

 

Så kommer problem nr 2.. Pappa er veldig sint på hans mor får ting som skjedde mellom dem for mange år siden. Å dette går utover gutt ungen.. Pappaen klarer aldri å føre en samtale med guttungen uten at han sier f.eks "du er like dum som mora de" eller hvis han slår seg " gå hjem å sutt på puppen til hu feitee mora de"... HVis guttungen spør om noe f.eks hva skal vi gjøre i morgen klarer faren aldri å gi han et orntlig svar.. I stede for ¨å si hva vi faktisk skal, kan han komme med " vi skal sende deg på barnehjem i afrika" eller noe annet helt teit.. Guttungen blir usikker igjen og begynner å spørre masse rundt dette før faren blir sint å mener han maser...

 

 

Det er en hel masse ting jeg kan ramse opp her,men det hadde blitt et langt innlegg... Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjør lenger,det er ikke noe koselig når han er hos oss fordi faren gjør det veldig slitsomt,noe som er veldig synd fordi han er en kjempe go gutt.. Jeg har prøvd å sette meg ned å prate med faren for å finne en løsning,men får bare beskjed om ikke bry meg fordi det ikke er min sønn...

 

Noen som har hvert i ligene situasjoner eller har noen råd til meg?

[Anonym bruker]

men gud bedre hva slags man er du har!!!

Er noe av det styggeste jeg har hørt! Råd? Be ham la guttungen være i fred og ikke snakke stygt om mora hans!!!!!

hjelpes, og denne mannen har du snart 2 barn med??

[prekæs]

Man får ikke tøffe unger av å tvinge dem tøffe. Man får usikre, redde barn. Barn som er trygge på at foreldrene er der når de blir redde, trøster de når noe er skummelt og vet at foreldrene ikke tvinger de til ting de er redd for, blir de tryggeste og tøffeste ungene er min erfaring. Hvordan kan ett barn stole på en forelder som kaster det ut på dypt vann for å lære å svømme?(sett i sammenheng med alt det han skal tvinges til) Å snakke stygt om barnets mor overfor barnet vet han er feil. Selv om han er ung. Eller?

[Gjest]

Fysj for en syk mann. Og han har du barn med?? Nei vet du hva han må ha alvorlige problemer. Stakkars guttunge. Sier du ikke noe til han at dette skader barnet hans. Håper for all del at han ikke gjør slikt mot dine barn en gang, Åååå kjenner jeg blir FORBANNA!!!!!!

[Anonym bruker]

I alle dager!! Hadde han vært min sønn, hadde jeg holdt han hjemme og unna sin slemme far!!!!!!!

 

Har han en skrue løs?

 

Hvorfor skal han absolutt ha sønnen om han ikke vil være god mot han? Mindre bidrag???????

Har ikke ord for hva jeg synes om en slik behandling.

 

Si fra til guttens mor, hun har iallfall noe hun skal sagt om sin sønn.

 

Tenk om han blir slik mot dine barn om det en gang blir slutt.....

[Anonym bruker]

Stakkars gutt sier nå jeg. Han kommer til å ha presenasjonsangst og store problemer senere (om han ikke allerede har det)

Jeg regner med du har tatt opp dette med mannen din?

Hadde jeg vært mor til denne gutten, ville jeg du skulle fortalt meg hva som har foregått. Hadde det ikke nytta å prate med barnefar om det og han hadde fortsatt slik, så hadde jeg ikke tillatt at han skulle ha samvær med sønnenvår.

Skjønner ikke helt hvordan du vil ha barn med noen som behandler sine egne unger slik

[Anonym bruker]

hehe.. en blir ikke mindre tøff som gutt av å bo bare med mor;) ikke alle gutter er "tøffe" guttegutter. Noen er følsomme, og forsiktige av natur. Andre er mer tøffe av natur. Skyld ikke dette på moren.

 

Dette vet jeg fordi min sønn har egentlig aldri hatt sin far i livet sitt, og heller ingen stefar. Tøffing er han, likevel:) En gutt jeg passet en gang i tiden, hadde begge foreldene hjemme; den mest forsiktige og "pysete" ungen jeg noen gang har møtt i mitt liv.

 

Og vil far ha et enda mer usikkert og forsiktig barn, som blir redd og nervøst i tillegg, så kan du si til ham at han er på god vei med den behandlingen han gi gutten. Og far kan være HELT sikker på at han skyver ungen bort. Når nå ungen blir litt eldre, så gidder ikke ungen komme til far mer når behandlingen der er som den er.

 

PS! far er "behjelpelig" med å lage et potensielt mobbeoffer av sin sønn, for andre barn.

 

Her er det ikke ungen, men far det er noe alvorlig i veien med. Syk mann som kan behandle en liten unge slik. Er du sikker på at far er voksen, eller fant du ham i pøbelgjengen i barnehagen han går i?

 

Jeg hadde tenkt meg om flere ganger når det kommer til å fortsette i et forhold til en slik mann.........

 

 

[Anonym bruker]

Han hadde ikke sønnen sin noe før etter at vi fikk barn sammen.Han hadde gitt opp å få noe kontakt med sønnen etter å ha årøvd i flere år,før hun plutslig sto på døra her rett etter at jeg hadde kommet hjem med vårt fellesbarn fra sykehuset. Da var hun veldig ivrig på å "dytte" han på oss... Mot våre barn er han værdens beste pappa... Jeg har prøvd å snakke med mora men hun er ikke lett å snakke med... Hun virker ikke spesielt inntresert i sønnen sin hun heller... Setter han fra seg så fort hun har mulighet,spseielt i helger sånn at hun kan gå ut...

 

 

 

[Anonym bruker]

Han hadde ikke sønnen sin noe før etter at vi fikk barn sammen.Han hadde gitt opp å få noe kontakt med sønnen etter å ha årøvd i flere år,før hun plutslig sto på døra her rett etter at jeg hadde kommet hjem med vårt fellesbarn fra sykehuset. Da var hun veldig ivrig på å "dytte" han på oss... Mot våre barn er han værdens beste pappa... Jeg har prøvd å snakke med mora men hun er ikke lett å snakke med... Hun virker ikke spesielt inntresert i sønnen sin hun heller... Setter han fra seg så fort hun har mulighet,spseielt i helger sånn at hun kan gå ut...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan i alle dager kan du tenke på å fa enda et barn med denne mannen? Hva med å tenke litt før man lager barn.. Tenk deg om det en dag blir slutt mellom dere, så er det dine barn som blir terrorisert og psykisk mishandlet av sin far. Og du blir kalt den feite mora.

[Anonym bruker]

Din mann er syk på sinnet HI. At du kunnne være så dum å lage 2 barn sammen med denne psykopaten er galskap! Tenk på hvor vondt denne lille gutten har det! Han blir mobbet og torturert av sin egen far!! Du må melde ham til BV eller få ham til psykolog. Slik kan han da VIRKELIG ikke gjøre! Og hvorfor tar ikke DU tak i det? Liker du å se den lille gutten pines??

[Anonym bruker]

Du MÅ ta tak i dette, du er våken nok til å se dette her, og far må skjønne at det er HANS ansvar å gjøre noe med oppførselen sin. Hans sinne og bitterhet ang exen skal da ikke gå utover ungen!

Og husk, sier han slikt til han, så kan han si det til andre.

 

Snakk med helsesøster, kanskje hun har et godt råd? Og her er jeg faktisk tilbøyelig til å si at han får heller kutte samværet - for her må det da være bedre å leve uten far enn med en drittsekk og nedpsykende pappa.

[Mammas lille venn heter Liam]

Synes ærligtalt ikke dere skal gå på slik munnhuggeri overfor stemor. Hun er tydeligvis rådvill og fortvilet over situasjonen. Hun sier jo at hun synes dette er galt og har prøvd å ta dette opp. Og hun spør her om råd, ikke slakting.

 

Mannen hennes var tydeligvis en kjempe mann før de fikk sitt første barn og også en god far for det. Det var etter de fikk det første barnet og hans sønn kom inn i bildet, han ble slik.

 

Skjønner godt at stemor synes dette er vanskelig. Og regner også med at hun er glad i mannen sin, men ikke liker denne nye siden ved han.

 

Hun spør her rett og slett om råd, fordi hun har prøvd å ta dette opp med både barnemor og sin mann.

 

Folk reagere på så mange måter når ikke ting svarer til forventningene de har, slik far er overfor sin sønn nå. Jeg forsvarer ikke far sin oppførsel, synes rett og slett den er forkastelig.

 

Det er sikkert flere instanser som kan hjelpe dem i den situasjonen de nå har kommet opp i.

 

Foreldre for Barn

PPT

HS på skolen

Familievernkontoret

Barnevernet

Grupper for barn av psykisk syke foreldre

Helsestasjon

 

Ønsker dere alle lykke til videre og håper far finner ut at slik han holder på nå er galt. Får håpe for deres alle sin del, at ikke sønnen har fått for store skader og arr av dette, slik at det kan leges. Og at han kan fortsette å ha kontakt med sine søsken.

[Anonym bruker]

DENNE GUTTEN BØR OVERHODE IKKE HA SAMVÆR MED FAREN SIN ! Her er du bare nødt for å bryte inn Å GJØRE NOE !

Ærlig talt, snakk med mora til gutten om dette. Dette fortjener den lille gutten IKKE !

[Anonym bruker]

En ting Mammas lille venn ;O)

 

Denne mannen kan tydeligvis IKKE være en god far. En god far kjemper for sønnen hvis han virkelig er glad i han. Han skal ikke straffe sønnen sin fordi eksen hans er teit.

[Anonym bruker]

Jeg tror det mye mer skader dette barnet å ha samvær med en far som til de grader bryter ned og ødelegger et barn, at han vil ha det bedre med å slippe!!!

Dette bør moren hans få beskjed om, og hvis guttungen fortsatt skal være hos dere, og din kjære er så innihelvete versting, så må faktisk du veie opp for det med å ta barnets parti og motsi pappan hans hver gang han sier noe så slemt og nedrig. Jeg blir fly forbanna, noen skulle aldri hatt barn... er han sånn mot sønnen sin tror jeg ingenting på at han er bedre mot dere..uansett hva du sier

[serin@]

Seriøst??? Denne mannen trenger jo hjelp!

Stakkars stakkars barn....

 

Få mannen din til å kontakte en eller annen slags for rådgiver, Fvk kanskje?? for han har tydligvis issues!!

 

 

[Mammas lille venn heter Liam]

Kjære anonym 11.04

 

Jeg sa at han VAR, ikke er, en flink/god pappa for det første barnet, FØR hans første sønn kom til dem.

 

Jeg sa også at jeg synes hans oppførsel er forkastelig, altså, jeg forsvarer ikke hans handling. MEN, prøver å sette ting i lys av hvordan stemor opplever/opplevde han før og nå.

 

Leste innlegget for min mann, og han ble så sint. Han sa at den mannen trenger virkelig hjelp. Han må jo ta igjen på guttungen fordi han bærer et nag til mor.

 

BUPA har grupper for familier hvor de kan komme å få hjelp, en og en og sammen som gruppe/familie.

 

Stemor har her faktisk reagert på denne oppførselen, og synes også at gutten er en nydelig gutt. Altså ser det ut til at det er hun av de 3 voksne som bryr seg mest om gutten.

[Gjest]

For en utrolig usympatisk fyr mannen din er i forhold til sønnen sin! Stakkars unge.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg satt ned foten og slept gubben med til en eller annen fagperson som kan fortelle han litt om hvordan man IKKE skremmer barna sine. Jeg hadde aldri tolerert at et barn ble behandlet sånn.

[Anonym bruker]

ring barnevernet. om verken mor eller far er interessert i ungen sin må noen gjøre noe med familiesituasjonen til gutten. dette er bare så utrolig trist og helt sykt at voksne mennesker kan oppføre seg slikt. mannen din må jo være totalt fraværende fra all sunn fornuft. hva er forskjellen på ungen han har med deg og den eldste sønnen? han er likemye far til begge to. herregud for en syk mann. jeg kjenner jeg blir rasende. du er en voksen person som tydelig ser at dette er en tragisk situasjon for gutt ungen. om foreldrene hans skal fortsette slik de gjør kan det ødelegge han. vær så snill å ta fatt i dette og skaff hjelp. ei over her lista opp en rekke muligheter for hjelp. bruk dem, de er der for en grunn!!!

[Anonym bruker]

Huff, stakkars gutt.

Dette er jo rett og slett psykisk mishandling. Det er ikke akkurat rart at han er nervøs og "pysete".

Enda tristere blir det når jeg får inntrykk av at heller ikke mor bryr seg nevneverdig.

Skjønner at dette er en vanskelig situasjon for deg, HI, ettersom du oppfatter at mannen din er en helt annen til daglig. Likevel har jeg vanskelig for å forstå hvordan du kan leve sammen med en som oppfører seg sånn. Hva skjer den dagen det evt. oppstår konflikter mellom dere. Er det noen grunn til å tro at han ikke kommer til å snu seg mot dere på samme måte?

Det viktigste her og nå er at denne gutten får hjelp. Om både mor og far nekter å innse alvoret, så ta en samtale med evt. barnehage, fastlege, helsestasjon eller barnevern (selv om jeg forstår at det sistnevnte er vanskelig ettersom dere også har felles barn).

Men, vær så snill, ikke svikt den lille gutten du også!

[Anonym bruker]

HI, dette er noe du må få tak i med engang. Når far og mor er inkompetente, så er det ditt ansvar som stemor. Gjør noe med det. Ta kontakt med noen ang dette. Du må gjøre noe, for gutten kan ikke ha det sånn. Tenk om han var sønnen din? Hadde du likt at barna dine skal bli behandlet på den måten? Du må gjøre noe!!!

[Anonym bruker]

Hei!

Etter å ha lest en del innlegg her, er det vel neppe nødvendig å gi uttrykk for at det du beskriver ikke oppfattes som ett gunstig miljø for gutten!!

Du er tydelig våken nok til å se problemene, men føler at du ikke hvet hvordan du skal anngripe det..

Kanskje er ikke du rette person til å ta det opp med mannen, derfor kan det være en god løsning å få tak på en tredje person, helst en med kunnskap om barn og familieforhold. Som kan ta tak i situasjonen før det går for langt! Er jo ei som gir tydelig informasjon om mulige hjelpeapparater her, benytt deg av det!

 

Hvis jeg virkelig legger godviljen til, kan jeg ane en usikkerhet hos mannen din rundt hvordan han skal håndtere det å få en gutt på døra etter lengre tid..

Når dere fikk barn sammen, fikk han dele erfaringene og utfordringene etterhvert som de kom, dermed blir han trygg i rollen ovenfor barna.

Overfor eldstesønn kan det se ut til at han ikke har funnet plassen sin som farsfigur!! Han oppfører seg som en litt råtten kamerat, som er ett par år eldre enn sønnen, og som ikke har god nok selvtillit til å være grei.. rakker ned, for å føle seg bedre.

Kjenner jeg får opriktig vondt av gutten, og håper du klarer sette deg i hans sko, som det så fint heter.. Hvordan ville du opplevd det han gjør når han er hos dere??

Du er tydelig vitne til situasjoner, som du aldri ville akseptert for dine egne barn!

Forklar mannen din at du ikke aksepterer måten han går frem på. Ikke still spørsmål, bare forklar hvordan det oppleves sett utenfra. Forhåpentligvis treffer du noe i ham, som han selv kjenner på!

Forklar ham at det er flere som ikke umiddelbart forstår farsrollen.. og still ham ovenfor alternativet om veiledning utenfra.. kunnskap er makt, og da mener jeg at han kan lære hvordan han best kan håndtere elsdte gutten og dermed få gleden av å være en trygg og god far!

At mor til gutten ikke lytter til deg, er ingen unnskyldning for å la dette pågå.

Ta ansvar!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Barnevern..faren trakasserer barnet sitt!!!!!!

[Anonym bruker]

"Mot våre barn er han værdens beste pappa"

 

Mot VÅRE barn sier du, men dere har jo kun ETT barn sammen...