Barnefar som er alkoholiker...

[Anonym bruker]

Etter to år med slit for å få barnefar på "rett vei", har jeg nå bestemt meg for å gå fra han. Jeg makter ikke mer. Han drikker, drikker og drikker... samtidig som han sier han skal skjerpe seg, men det skjer jo aldri. Noen perioder er han flink, andre perioder drikker han hver dag... sånn som denne uka. Siden fredag har han drukket 3 liter sprit, og masse øl. Onsdag natt ble jeg sinna på han fordi han skulle på jobb 5 timer seinere, og likevel hadde drukket en halv liter sprit. Hans reaksjon var da å være sur hele dagen for så å helle innpå 10 halvlitere med øl i går kveld.

Jeg er så lei meg, så forbanna, så redd... jeg orker ikke bo sammen med han lengre, men samtidig er jeg livredd for at han skal ha ungene alene. Vi har snakket om at jeg skal flytte nå, men han krever å ha de 50%. Derfor har jeg ikke turd å flytte fra han, fordi jeg ikke tør å la han ha ungene alene.

Jeg har ingen "beviser" for at han drikker... han er på jobb og gjør det bra der. Han drikker bare hjemme, så ingen har sett hvordan han drikker. Han drikker kun etter ungene har lagt seg, så de merker ikke noe fordi jeg alltid står opp med dem uansett. Vi krangler aldri før ungene har lagt seg heller. Så om det blir rettssak har jeg liksom ingenting å bruke mot han...

Jeg har tenkt at jeg vil snakke med barnevernet, om hva jeg kan gjøre... kanskje de kan snakke med han om jeg flytter? Jeg vet at barna har det 100% trygt hos meg. Jeg har plenty med kjærlighet til dem, jeg drikker ikke, røyker ikke, jeg har penger nok til å kjøpe det de trenger, jeg er der alltid for dem.

 

Fy fader... det gjør så forferdelig vondt. Jeg tenker at jeg heller får ha det vondt i dette forholdet, enn at jeg flytter og han skal ha ungene alene. Han skal jo ikke ha de hele tida, men likevel...

 

Huff... en utblåsning fra meg. Noen som har vært i samme situasjon? Hva skal jeg gjøre???