festlig. barnevern, igjen :)

[Gjest]

Gah.

 

I serien festlige meldinger til barnevernet: etter at vi faktisk var greie og imøtekommende, og stilte opp sånn at tanta til eldstejenta (som altså er hans særkullsbarn og bor hos oss) skulle få treffe henne når hun og familien var på gjennomreise, gikk vi en uke i den tro at "jøss, ingen løgnvendetta denne gangen?". Men joda, i morrest ringer "vår" dame på barnevernet (vi har oppfølging med dem i etterkant av omsorgsovertagelsen fordi jenta har vært barnevernsbarn hele livet, og fordi hun sliter såpass mye skal barnevernsdamen være del av en ansvarsgruppe rundt henne fra høsten av). Hun hadde fått et RAS av telefoner, samt et par bekymringsmeldinger signert ulike personer fra mors familie.

 

Først og fremst den fra tanta, hun hadde etter å ha vært sammen med gubben og jenta på Ikea i et par timer, ringt barnevernsvakta senere samme kveld. Og rapportert at jenta gikk i et tau som faren hadde knytet på henne, at hun ikke fikk vann når hun var tørst, at hun luktet så ille og var så skitten at hun såvidt orket å ta i henne, og at hun var blitt skrekkelig tynn. Deretter hadde bestefaren til jenta ringt, og fortalt at hun hadde gått i kjetting... (han var ikke engang tilstede da de møttes).

 

Jeg må strengt tatt bare riste på hodet... "tauet" det er snakk om, er en gåsele. Som sagt sliter jenta endel, en stor del av dette er mangel på språk og språkforståelse, i tillegg til nedsatt hørsel. Å ta henne ut i trafikken usikret er livsfarlig, for hun løper avsted uten engang å ense at vi roper etter henne. Man når ikke fram på vilkår, og hun har ikke vett selv til å passe seg i trafikken... Og siden dette møtet var på fjerde dag etter at vi kuttet dagduppen, var det uaktuelt å ha med vogna ettersom hun da ville sovna på vei dit. Hva vann angår, var jeg ikke tilstede - men jeg tipper hun har observert at faren har tatt fra henne drikkeflaska når hun hadde drukket seg ferdig og bare skulle tøyse og søle med den. Da blir det hyl og helvete, men alternativet er at hun søler ut seg selv eller andre, og dermed heller ikke har vann på flaska si til neste gang hun er tørst. At hun skal ha luktet forferdelig kan jeg ikke svare for, men hun og pappaen kom etterskuddsvis på te og vafler hos min gamle (men høyst oppegående) farmor, og ingen reagerte på lukt fra jente eller klær. Og tro meg, min farmor ville kommentert det... (dessuten, hva er vel enklere enn å subtilt kommentere et stinkende bleiebarn? Er jo ikke verre enn å sniffe litt bak ryggen og spørre så de "bleieskiftansvarlige" hører det om det er på tide med et skift...). Dessuten hadde det vanket rikelig med kyss og klemmer, så den med at hun såvidt orket å ta i henne var vel litt dryg. Og det med at hun skal ha blitt tynn... vel, vi skal veie henne på helsestasjonen i morra for å få det dokumentert, men ifølge badevekta vår har hun lagt på seg ca 2 kg siden mars. Og nå er hun akkurat passe, men bør ikke bli større.

 

Men hva pokker gjør man, da? Dette er jo OPPLAGT løgn, konstruert fordi de tror det å pusse barnevernet på oss er veien å gå for at mora skal få tilbake omsorgen. På tross av at barnevernet allerede har uttalt at det enten var far eller fosterhjem, mor var ikke et alternativ... Vi har heldigvis ikke plikt til å la familien på den siden komme på besøk eller delta i oppveksten hennes, men man føler seg jo rimelig råtten allikevel når man sier nei. Men nå har vi prøvd, og vi vil faktisk ikke ha hjemmebesøk av barnevernet hver gang noen av dem har lyst til å hilse på jenta uansett hvor trivelig denne barnevernsdamen er. Og for å være ærlig; den klanen der er så himla spesi hele gjengen at jeg tror ikke en toåring har så stor nytte av å kjenne dem som familien sin at det veier opp for stadige falske bekymringsmeldinger til barnevernet med alt det stresset det påfører familien rundt henne.

 

Men hva pokker... akk. Mest lyst har jeg til å anmelde hele kjerringa, men det er vel heller lite gjennomtenkt (og tro meg, dette er ikke første gang de finner på noe sånt tull, sist var det mormor og mor som hadde ringt, og barnevernsdamen ble omtrent gråhåra over natta av alle løgnene de kom med om oss...). Selv om man kan si at det er jo ikke egentlig mora til barnet, så er det ikke akkurat konfliktdempende adferd å anmelde hennes søster. Og vi skal jo være de fornuftige, sitte og ta i mot all verdens tull og smile.

 

...og ja, jeg vet det er mange storfans av å ringe en gang for mye heller enn en gang for lite her, men det får være grenser...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

"...og ja, jeg vet det er mange storfans av å ringe en gang for mye heller enn en gang for lite her, men det får være grenser..."

 

HELT ENIG!!

 

Det virker som om mors familie tenker at dersom barnevernet finner dere uskikket til å ta vare på barnet(Altså at løgnene de kommer med slår igjennom), så vil mor få tilbake omsorgen. Noe som jeg regner med ikke kommer til å skje, men at barnet da heller blir plassert i et annet fosterhjem.

 

Jeg forstår godt at du blir frustrert. Men jeg syns du er utrolig snill som lar tanten komme å treffe henne. Det står det respekt av, ettersom det bare blir py og h****** etter hver gang..

 

Aner ikke hva du kan gjøre jeg, men krysser fingrene for at det roer seg med tiden:)

[luckypus]

nå er det ikke sikkert det er helt igjenomtenkt det jeg har tenkt å foreslå, men er jo ikke helt borti natta heller,for sånn som dere har det nå, det går ikke ann.

hverken for dere voksne,eller barnet som skal vokse opp.

hva med om dere knytter et godt og solig bånd til bv? da viser dere hvordan dere er,og bv blir trygge på at dere er de rette til å ha jenta.

da kan jo bv si som sant er,når mld kommer inn,at ho kjenner dere godt, og at det ikke er nødvendig med alle mld som ramler inn hele tiden.

vet det kan være vanskelig å samarbeide med bv, men sånn som de andre familiemedlemmene holder på, må dere finne på noe.

 

jeg kan tenke meg at de tror at bv tar jenta fra dere,er jo en gammel myte det der, at bv tar alt som er,og grøss og gru.....

bv er ikke helt akseptabelt av den eldre genrasjonen.

det er nok en måte de tror de kan ta dere på.

 

men lykke til videre, håper at dere snart får fred for de som bare vil ødelegge.

de har vel ødelagt nok??

[NormaJean]

høres ganske frustrerende ut:(

 

Men det er jo viktig å la jenta ha kontakt med den siden av familien (til en viss grad, det går jo en grense etterhver).

 

Men kanskje du kan avtale med BV damen at dere ringer og informerer om når jenta skal treffe familien på forhånd, slik at BV damen da er forberedt på at nå kommer det telefoner? Da vil hun jo også lett forstå at her er det grunnløse beskyldninger?

[2søtesmåh]

Blir jo veldig subjektiv dette, i og med at vi bare hører din side..Men dere har nå faktisk fått omsorgen, og ikke mor..Og når en MOR er regnet som uegnet til ansvar for unge, så tror jeg det ligger mye bak..Skal mye til, og da er det ikke rart om familien hennes er "litt rar" heller..ER ikke sikkert hun kommer fra så "gode kår",- og at det er fra familien hun har det....

 

Dere må nok bare innse at BV er og vil være en del av deres liv, til irritasjon noen gang, men forhåpentligvis mest til støtte ) Og som noen sa, kan være greit dere "varlser" bv selv før dere har mer besøk fra jentas familie,- eller mulig BV vil foreslå noe slikt selv..De er jo forpliktet til å følge opp alle saker, og antar de "tar tak" i deres fort fordi de vet det er en sak som er "rask å få ut av verden" ? Ikke bli irritert på de som jobber bv ihvertfall, men skjønner frustrasjon over jentas familie.

 

PRøv å vær der for jenta dere og fortsett og elsk henne og gjør det dere kan for at hun skal få en ny sjanse til et normalt liv som mulig. Lykke til

[LegallyBlond]

Dette høres ut som en uholdbar situasjon. Er det mulighet for at en barnevernsrepresentant kan være til stede de gangene jenta møter sin mors familie? Det ville sikkert være den beste løsningen, men om de ikke har krav på å få møte henne så er det jo ikke sikkert bv har ressurser til det... Uansett sikkert lurt som en over her anbefaler at dere gir bv beskjed om dere møter jentas morsslekt.

 

Ellers kunne det jo muligens være en ide at dere (i samarbeid med deres kontakt i bv f.eks) eller rett og slett barnevernet gir jentas morsslekt beskjed om at det ikke blir aktuelt med flere møter om de ikke slutter med alle løgnene i etterkant, så får de velge. Og kanskje også ett ord om at mor IKKE får omsorg selv om dere skulle miste den..

[tvkrus]

hehe dytter denne litt jeg

 

De ødlegger for seg selv da ....dårlig måte å "takke" for at de får treffe hu ..........regner med det blir leeeenge til neste gang de får se hu.

[Gjest]

Først og fremst; vi har et godt forhold til barnevernet altså. Da hun kom hjalp barnevernsdamen "vår" oss med å skaffe deltidsplass i barnehage fram til hun starter fulltid i august, hun har vært uvurderlig til å snike oss fram i køen hos BUP og andre etater, og hun har vært med på viktige møter med BUP blant annet, for å være den objektive parten som sier noe om fortiden til jenta og mulige årsaker til det hun sliter med. Hun skal som sagt også være del av en ansvarsgruppe rundt jenta som starter opp fra høsten av. Så det er på ingen måte det at barnevernet er en del av livet vårt jeg klager på- det ville de vært uansett, og i vårt tilfelle er det en bra ting. Det var vi som kontaktet henne først - ikke omvendt - da jenta kom flyttende, fordi vi så fort som mulig ville få igang maskineriet med utredning av språk og psykiske problemer. Så neida, på ingen måte negativt med barnevernet. Men uansett hvor gode busser vi er med saksbehandleren vår, betyr det ikke at man ikke blir frustrert og oppgitt når man for n'te gang må forsvare seg mot løgner og fjas, og man vet langt inn til margen at det kommer til å skje igjen, og igjen, og igjen... Det BLIR en stressfaktor, uansett hvordan man snur og vender på det.

 

Og det var ikke "vår" dame som hadde tatt i mot beskjedene pga ferieavvikling - og meldingen fra tanta var jo til overmål ringt inn til barnevernsvakta i nærmeste by... Så da hjelper det lite at vår dame er informert om at det kommer meldinger- den som ringer inn vil uansett risikere å møte noen som ikke kjenner saken og som bare kan takke pent for informasjonen og oversende til saksbehandler. Og uansett hvor mange ganger vi presiserer at vi faktisk IKKE bor i Trondheim, men i en småkommune litt utenfor, så går det ikke inn. Alle sakspapirer og annet der barnets mor er kilden til info om oss, sier at vi bor i Trondheim. Ingen big deal, men det borger for at de kommer til å fortsette å ringe barnevernet i Trondheim når de skal melde oss, og de kan jo ikke gjøre annet enn å ta i mot meldingen og sende den videre til vår kommune.

 

Jeg har faktisk tenkt tanken selv på å snakke med henne (barnevernsdamen) om å evt få en familiekontakt eller noe som kan stille opp ved sånne møter, en objektiv tredjepart som bare kan være tilstede og observere for barnevernet, sånn at vi slipper å få masse stress etterpå. Men det er klart, det kan nok fort hende at beskjeden allikevel blir at om vi ikke føler oss komfortable med å ha tanter og besteforeldre og andre som ikke har samværsrett på besøk uten at vi har en objektiv tredjepart her, så trenger vi faktisk ikke invitere dem hit. For vi gjør jo i grunn ikke det - mor har jo samværsrett (som hun ikke benytter, men det er jo ikke vår feil), og i en normalsituasjon er det vel sånn at familien til samværsforelder treffer barnet hos denne forelderen når barnet er der på samvær? Jeg tviler egentlig på at barnevernet har penger å spytte på at vi skal være snille :/

 

Hva familiære forhold angår, så er det nok desverre sånn at det at mor ikke har evnet å hverken utdøve i nærheten tilstrekkelig omsorg for barnet eller ta imot hjelp fra barnevernet, er et resultat av en sørgelig familiehistorie. Hun lever i en boble der hele verden er ute etter å ta henne fordi vi (jeg) er djevelen selv og har manipulert alt og alle for å ødelegge for henne. Desverre er barnevernet på hennes hjemsted nokså preget av en alle-kjenner-alle-problematikk, og det har nok fått gå alt for langt uten at noen har grepet inn da hun var barn (hun og søsknene er "barnevernsbarn" de også). Så samtlige barn i søskenflokken er langt påvei preget av svært lite skolegang (da snakker vi nesten-analfabet-lite), store problemer med å tilpasse seg samfunnet sosialt, og et noe løssluppent forhold til rus og rusmiljø. Den tanta som var her, er den vi kjenner av søsknene som har sluppet "billigst" unna, og også den eneste av dem som bor sammen med samme partner som hun fikk barn med. Men lojaliteten innad i familien er sterk, og vi mistenker at hun har fått i "oppdrag" av mor å finne ting å klage på og deretter ringe barnevernet...

 

Nei, så langt har vi besluttet at når tantes ferie er over og hun sender melding og vil komme på besøk igjen på vei hjem, så kan hun få lov å passere i stillhet og tenke litt igjennom hva hun driver med. Så får vi heller se hvordan vi angriper det hele etterhvert, det kan bli lenge til neste gang problematikken blir aktuell uansett. Og kanskje skjønner tanta etterhvert at hun faktisk er avhengig av vår godvilje for å ha kontakt, og da kan det jo hende hun tar til vettet og melder seg ut av konflikten.

 

...og bare som en liten kuriositet; vi veide og målte den angivelig "tynne" jenta i dag, på helsestasjon, bare for å ha dokumentert det. Vekt/lengde i starten av april, da tanta sist traff henne, var 149,72. Tar jeg det og ganger opp med lengden nå (2,5 cm lengre), mangler hun 74 gram på å være på presis samme forhold. -Til sammenligning var hun på forholdet 124,84 gram pr cm på siste veiing mens mor hadde eneansvaret. Så kom ikke her og påstå at VI har sultefôret henne... (med det lengde/vekt-forholdet skulle hun nå på 92 cm vært 11,5 kg...)