mulig gravid igjen bare 7mnd etter fødsel.

[Anonym bruker]

abort er ikke et spørsmål i det hele tatt.

 

i dag ble jeg så utrolig kvalm.. sinnsyk hodepine og bare helt forjævlig i formen. nøyaktig likt som sist gang. hjalp ikke med hverken søvn eller ibux.

 

jeg er ALDRI syk.

 

pappan til barnet vårt sier til h*n at "tenk om det kommer en til baby snart" med et smil om munnen

 

vet at han ikke syns det er beleilig med ny baby nå, men vi har jo ikke brukt prevansjon. bare hoppet av i svingen. men han er bare god og snill og tar det hele veldig bra.

 

med ei gang jeg sa at jeg var utrolig kvalm å at han måtte kjøpe med en test hjem så gikk det 20 min så var han hjemme

 

typisk. i dag som han skulle ut og kose seg med gutta så blir jeg sånn han som avlyste da. han måtte bare dratt for min del.

 

da blir det ikke mye mellomrom mellom barna. skal teste meg i morgen tidlig.

 

dårlig timet, men det skulle vi tenkt på før vi tenkte at å hoppe av i svingen var greit.

 

har sagt at nå som jeg vet hva som kanskje vokser inni magen så kommer jeg aldri til å ta abort.

 

vet ikke hvor jeg vil med dette. måtte bare få litt ut. blir jo mye tanker.

spesielt kanskje litt om hvordan familie og venner vil ta det. så som h*n lille fortsatt er så liten. er typisk min familie og rynke på nesen.

 

f.eks så har vi mange av det kjønnet i familien fra før som barnet vårt er. da vi sa hva det ble så sa mormoren min "jaja, er jo ikke akkurat som om vi har nok xx i familien" hyggelig eller? hehe..

 

vi har hvertfall spart på alt av klær og utstyr etter førstemann. for vi har jo tenkt å ha flere. bare ikke akkurat nu.

 

æsj. denne kvalmen og hodepinen går IKKE vekk.. holdt på sånn i hele dag. er ikke hysterisk, men jeg kjenner igjen den kvalmen. så veldig godt. for det er ikke så lenge siden sist hehe..

 

sånn. da fikk jeg det ut.

 

om noen har erfaringer så gjerne del

 

[Anonym bruker]

Tor dette går helt fint jeg (vær glad du ikke har min familie, som hyler ut om at jeg bare mååååå ta abort..ikke at jeg hører på dem da.). Min eldste var tre måneder gammel da det lyste to streker fra testen..de har bursdag i samme måned, og det mangler ni dager på et år imellom dem..

 

du høres iallfall gravid ut, og pappaen virker til å være glad for det, dere er igrunn ganske heldige lykke til med testing!!

[Anonym bruker]

MIn søster har to tette, 11 mnd mellom bror og søster;) Og det har gått flott:) Minsta fikk litt mindre oppmerksomhet enn storebror fikk i starten fordi storebror var veldig syk de første årene i livet sitt, emn hun har vokst opp til ei nydelig og reflektert jente fordetom:) Og de er elsket like høyt begge to:) Så min søster gikk back to back i permisjonen. Og det gikk bra også. De tok opp lån og kjøpte hus i den samme tiden, og det gikk bra. Barna hadde det de trengte selvom det var lite penger i forhold til hva det kunne vært hvis de hadde ventet med et nytt barn.

 

Så det går bra:) Og søsknene vil ha mye glede av hverandre. De er selvsagt litt kranglete mot hverandre, men det kommer nok av at minsta er en skikkelig smart jente som ikke lar seg pille på nesen, og storebror er ganske så sta;)

 

Så dette går strålende, så lenge dere begge ønsker dette nye barnet, og det virker det som om dere gjør:)

 

Lykke til:)

[Gjest amandine]

Går så fint så! Jeg har 16 mnd mellom mine to første - og så i tåka at jeg ikke skjønte broremann var på vei før jeg var 3 mnd gravid og da var det mannen som oppdaget;)

En dag var jeg helt fortvilet og utslitt og bare gråt, plutselig så han på meg og sa: Dæ..... du er gravid! Og det var jeg! Det var slitsomt, jeg hadde mye bekkenløsning, jeg ammet til 2 mnd før termin, og har vel tenkt i ettertid at jeg skulle vært flinkere til å be om litt hjelp histen og pisten så jeg kunne hvilt litt mer.

Men, og stort MEN, jeg har to barn som er tette som erter i belgen på alle måter, de er hverandres beste venner og koser seg i hverandres selskap. Første var jente, neste gutt.

Jeg må faktisk innrømme at jeg synes litt "synd" på minstemann som kom som en overraskelse nesten 5 år etter, han detter jo litt utenfor;)

Det er kanskje litt slitsomt i begynnelsen, det skal jeg ikke legge skjul på, men etter et par år er det mye enklere med tette barn! De har alltid venn med på turer og sånt, for ikke å snakke om søndag morgen, ungene leker eller ser på tv sammen, og mamma og pappa ligger i sengen og koser seg (med åpen dør, selvsagt)litt lenger enn til 6.

Det kommer til å bli så bra! Gratulerer! Jeg krysser fingrene!

[Anonym bruker]

annie 19.49

 

tusen takk for kjempesvar ble så rørt at jeg sitter her og tuter hehe

godt mennesker er så tilpassingsdyktige

 

åssen var det å gå gravid så tett på?

 

HI

[Anonym bruker]

fantastisk og høre letter mitt sinn =)

 

HI

[Anonym bruker]

hvorfor vil du ikke ta abort?

[Anonym bruker]

fordi jeg har en personlig mening om at i mitt tilfelle så føler jeg ikke at det er riktig

 

hva du gjør er riktig for deg og hva jeg gjør er riktig for meg

 

HI

[Gjest amandine]

Nå er ikke jeg overhodet abortmotstander, bare så det er sagt, men jeg kjenner veldig godt den følelsen HI har.

Og hvorfor skal man ta abort når det ikke føles riktig?

Det er lov å være overveldet/litt i sjokk/litt forvirret når sånt skjer utenfor planen, det er lov å ta litt tid å fordøye det på uten at man nødvendigvis tenker på abort som et alternativ!

[Anonym bruker]

tusen takk amandine =)

[Gjest amandine]

Blir bra, dette her! Du får trekke pusten dypt og la det stå til! Og bruk samme leveregel som meg, ref Baloo i Jungelboken: Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg gi blaffen i bekymringer og strev...osv...ja ta det som det faller seg og LE!

Da går det meste bra!

[Anonym bruker]

hihi akkurat som om min kjære skulle sagt det selv.

 

Han motto er "alt ordner seg"

 

HI

[Gjest amandine]

Det gjør gjerne det! Spesielt om man er glade i hverandre og drar lasset sammen;)