Usikker..... Tror nr 3 er på vei.

[HAPPY MOM<3<3<3]

Vi har fra før en på 2år og en på 7 mnd. og nå tror jeg med va jeg skal stor sikkerhet at jeg er gravid igjen(fikk pos på hcg på urinstix på jobb).... det skal da ikke være mulig... Vi har et helt begredlig sexliv etter nr to kom. Har hatt sex 3 ganger siden han ble født, 1 m kondom, 1 "hoppet av i svingen" og 1 gang i såkalt "sikker periode".

 

Går det virkelig an å være så fruktbar..... Huff. og jeg som har time til spiral innsetting neste uke...

 

Nå er jeg så i tvil hva jeg skal gjøre. Føler ikke for abort, men klarer ikke se hvordan jeg/vi skal klare 3 barn.. Og ikke misnt ett svangerskap til nå. Plages med bekkenet og det har nettopp begynt å fungere normalt igjen.

 

Også er det selvfølgelig økonomi, vi har helt klart plass til 1 barn til, tror det er plass til 3 seter i bilen også. Men jeg rekker ikke jobbe i seks mnd før neste mann kommer. Og uten inntekt fra meg klarer vi oss ikke.

 

Og til sist er mannen helt klar på at dette må bli en abort, og det er sikkert enklere for han enn for meg å ta det valget da det er jeg som må gjennomgå aborten. Og har mye mere følelser for "celleklumpen" min.... Han er helt klar på at vi kan ikke få nr 3 enda....

 

Så når lille "celleklump" skal bli født vil de to andre være 2år, 9mnd og

15 mnd.

 

Noen med erfaring fra tre tette.???

[Kamomille]

Jeg ble gravid på føste forsøk etter jeg kom hjem fra føden. Så Ja, det går helt fint ann å være så fruktbar. Og jeg ammet, hadde ikke mens OG gikk på cerazette. 12 mnd mellom mine barn!

 

Fødselspermisjonen du er i nå tjener som opptjening. det samme vil evt. dagpenger og sykepenger etter permisjonstide gjøre dersom du ikke har jobb å gå tilbake til. Du trenger ikke JOBBE 6 mnd.

 

var jeg deg ville jeg ikke tatt "sorgene" på forskudd før du med sikkerhet vet at du er gravid!

Lykke til:9

[Tjohoppsannhei]

Ifølge kamomille så går jo det med økonomien i orden, og du kunne jo også evt latt far ta halve permisjonen med den minste nå så du rekker å jobbe 6 mnd hvis du må det, men som hun over her sier, fødselsperm teller vel? Ring nav og finn det ut for sikkert. Det er du som må bestemme endelig hva du vil, mannen din var med på å ta risken for et nytt barn med å hoppe av i svingen og sikker periode, så der var hans valg tatt - ikke la ham presse deg. din kropp.

[Helt anonym...]

Ja,fødselpermisjonen teller som inntekt:)

 

Lykke til:)

[radio]

Kamomille har rett- fødselspermisjon teller som inntjening til ny fødselspermisjon.

 

Jeg har tre barn noenlunde tett. Det er nøyaktig 4 år mellom eldste og yngste. Vi hadde også to gutter, og siste babyen var IKKE planlagt i det hele tatt. Da vi oppdaget graviditeten hadde vi en baby på 11 mnd i tillegg til storebror på 3. Vi ble fortvilet og tenkte hvordan skal vi klare å ha tre barn??? Vi som er så slitne av de to små guttene og ikke har noen familie til å hjelpe oss. I tillegg orket jeg rett og slett ikke flere svangerskap og ammeperioder med tanke på hvordan det påvirker alt i forhold til min egen kropp, forholdet til min mann, sexlivet osv i så lang tid framover. Var jo fremdeles i ammeperioden med storebror og så fram til å snart bli litt friere når amminga nærmet seg slutten. Ikke hadde jeg jobb heller.

Mannen min vurderte abort som et alternativ men for meg var det aldri aktuelt. Klarte rett og slett ikke tanken på å fjerne et barn som er laget av meg og min kjære. Det endte med at vi beholdt babyen, og jeg skal ikke lyve og si at det har gått helt smertefritt. De første månedene var veldig hektiske og vi var stressa og slitne. Når alt sto på som verst kunne jeg se i ansiktet på mannen min at han tenkte "det er din feil. Det er du som valgte dette."

 

Sånn gikk det i kanskje tre måneder etter fødselen, helt til vi satte oss ned og tok en skikkelig prat en kveld. Jeg sa at dette ekteskapet kommer til å kjøres i grøfta dersom du ikke aksepterer at du har blitt trebarnsfar. Nå må du ta et valg, stille opp for oss alle uten å tenke "skyld" eller så kommer dette samlivet til å gå mot slutten etterhvert. Etter dette snudde stemningen i huset, og vi elsker vår lille prinsesse.

 

Nå, snart et år etter fødselen, tenker vi begge at GUD- for en fantastisk gave vi fikk når vi ble uplanlagt gravid. Familien føles komplett og jeg er så utrolig takknemlig for at det skjedde. Selvfølgelig er det slitsomt avogtil, det kommer det også til å bli for dere. Dere blir jo et år mindre imellom barna enn mine også. Men det er viktig å huske på at det er mest slitsomt de første årene. Etter de første årene har du et flott trekløver som følger hverandre tett i alder. Slipper å tenke "hmm, skal vi få en til om noen år?" Slike tanker er helt borte for oss nå, og det er veldig deilig å ha fått alle barna jeg skal ha. Så gjør du som oss neste gang du har født; bestiller time til sterilisering og bruker dobbel beskyttelse fram til timen:)

 

Lykke til med valget, håper det ordner seg for dere!

Klem

[HAPPY MOM<3<3<3]

tusen takk for alle svar.

 

Tror nok ikke dette ender med noen abort, men er fortsatt veldig usikker. Usikker på parforholdet - slik som du over her beskriver. Føler at alt av tid nå går til barna, og det er kjempe koselig det, forstå meg rett. men vi har ikke ork til å pleie hverandre nå om dagen. Og det tærer på oss begge.

 

Og da tenker jeg at 1 barn til vil vel ikke akkurat gjøre ting bedre. Jeg så frem til at denne amme periode skulle være over snart. At vi kunne få tatt oss noen turer ut og bare være oss, for å finne tilbake til kjærlighetsforholdet vårt. For vi elsker hverandre masse, men nå har vi ikke tid til å dyrke hverandre, og det er så trist.

 

Men med ny baby i mars (tok en test nettopp og den var positiv) så er det lenge til vi kan gjøre det.

 

Og få barnevakt til 3 barn er vel ikke akkurat det letteste det heller.

 

Men jeg har alltid ønsket meg 3 barn, bare ikke så tett:-)

[radio]

Hvis du alltid har ønsket deg tre barn så er det bare å starte å glede seg i stedet for å tenke på det negative. Som sagt- jeg er utrolig glad det skjedde oss.

 

Kjenner igjen det med at dere elsker hverandre masse men føler dere ikke har tid eller ork til å ta vare på forholdet. Det var akkurat slik vi hadde det. Men det ordner seg, det skal du se! Om et par år kommer dere til å tenke takk og pris for at vi ikke tok abort den gangen. Blir bare en litt tøff periode, men solen skinner på den andre siden av perioden:)

 

Lykke til, og håper mannen din slår seg til ro med tanken på en ny baby så fort:)