Jeg er så lei meg:-(

[Anonym bruker]

Jeg går bare ikke ned i vekt. Og for de som mener at det er bare bare bare....det er det faktisk ikke for alle.

 

Jeg har alltid vært veldig tynn, men la gradvis på meg ti kg. De sitter bom fast. Jeg føler jeg har prøvd alt. Alt fra lettvinte løsninger som diverse dietter, piller, shaker osv. til "the hard way" med normalt sunt kosthold og litt trening. (Begrenset hva jeg får tid til.) Men jeg går gjerne ned et par kg og så sier det stopp. Jeg er så lei meg at jeg bare har lyst til å gråte, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

 

Jeg føler ikke jeg kler noenting, jeg blir bare styggere og styggere, ser sliten og deprimert ut...jeg er bare 25 år og burde vært på mitt beste. Isteden forfaller jeg og føler meg dritt. Jeg har ingen positiv energi eller livsgnist, jeg er bare skikkelig deprimert.

 

Jeg har lyst å slutte å spise, men jeg vet jo at det ikke hjelper.

Jeg hadde trengt en personlig trener som pushet meg så til de grader, men så var det både dette med tid (barn, jobb, studier) og penger. Det er dyrt.

 

Har lyst å spørre om noen har noen råd til meg, men det er jo nesten umulig. Jeg har jo prøvd "alt" og kiloen sitter bom fast. Jeg føler meg som en feit okse og selvfølelsen ligger under dritten på bakken. Hva gjør jeg nå:-(

[Patetica fåkksi]

Det som er viktig naar du skal ned i vekt (og forbli der) er at du tar det over lang tid. Lettvinte lösninger er ikke lösninger, og de kiloene man gaar fort ned av diverse dietter og shaker kommer nesten alltid tilbake, ofte med litt ekstra i tillegg.

 

Det er naa egentlig kun /en/ maate aa gaa ned i vekt paa, og det er aa bevege seg mer og spise sunnere. Du kommer ikke til aa gaa ned flere kilo i maaneden hver eneste maaned om du bare har ti kilo til overs. Det tar TID og det som er viktig er at du holder ut. Det er ogsaa veldig viktig at du finner noe du kan leve med (ikke trene kjempemasse i to maaneder og kun leve paa salater, for saa aa gaa tilbake til slik det var för).

 

Bytt ut brus med sukkerfri juice, vann, iste osv. Ikke vent saa lenge mellom maaltider at du blir kjempesulten og hiver innpaa med usunne kalorier. Spis frukt ofte, det holder forbrenninga gaaende.

 

Og ikke vei deg hver 14 dag heller, husk at det tar tid

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Men problemet er at jeg klarer det jo ikke. Jeg står bom fast. Men det ser vel ut til at jeg må bli treningsnarkoman...

 

Jeg er så sliten og lei av denne kroppen, jeg blir kvalm av å se meg selv i speilet. Jeg har lyst å få det av NÅ, men jeg vet jo som sagt at det ikke går...

 

Søren altså, jeg er bare skikkelig lei meg i dag. Men takk for at du tok deg tid til å svare.

 

HI.

[Gjest Tale30]

Jeg må bare spørre: La du på deg når du var rundt 21 år?

 

Det skjedde med meg, og noen år var det umulig å ta av. Så, når jeg ble rundt 28 ble jeg tynnere igjen (jeg har aldri vært skrin da men..) Det var som om hele kroppen min endret seg, og jeg ble mye tynnere i ansiktet og det ble lettere for meg å ta av med trening og sunt kosthold. I årene mellom 21 og 28 var det ingenting som nyttet.

 

Poenget er , at noen sier at kroppen har 7 års sykluser. Man gjennomgår en stor forandring når man er 7 år, 14 år, 21 år, 28 år osv. Det har med hormonelle forandringer å gjøre. Jeg husker ikke hvilke forskere som sto bak denne teorien, men jeg ble presentert for den da jeg slet med å gå ned i vekt, og for meg stemte det faktisk i forhold til at jeg mye lettere gikk ned i vekt når eg nådde 28 år..

[Anonym bruker]

Huff...ja det skjedde når jeg var 21 år. Jeg har også hørt dette, og det samme skjedde med venninnen min som alltid har vært syltynn. Hun la på seg mye og brukte en stund str. 42-44. Men plutselig raste hun ned igjen og bruker nå str. 36. Hun er 23...:-(

 

Hvis jeg må vente til jeg blir 28 år med å gå ned igjen, tror jeg at jeg kommer til å dø av depresjoner før den tid...

 

Takk for svar.

HI.

[Patetica fåkksi]

Men spiser du sunt og beveger deg en del da?

For hvis du gjör det er det vel ikke saa mye som kan forandres paa.

[Anonym bruker]

Ja men jeg beveger meg nok ikke nok. Tydeligvis ikke. Men kiloene sitter som sagt bom fast. Jeg får visst ikke lov å gå ned. Føles ihvertfall sånn:-(

 

HI.

[Anonym bruker]

Tro meg, vi har ale slike dager. Har vært gjennom en personlig krise (mistet et ufødt barn) og har lagt på meg masse. Funnet trøst i maten kan du si. Må finne tilbake til meg selv og det er ikke lett. Jeg vet ikke, du får prøve å ta en dag om gangen og ikke tenke så langsiktig. Ikke tenk på at du skal slanke deg, men heller bytte til en sunnere livsstil. Ordet slanking kan få oss alle deprimert. Kanskje du kan gå på kurs, da er det lettere å holde fokus.Kursledere, feks. på Grete Roede er supre motivatører da de selv er ex-slankere.

 

Ønsker deg uansett lykke til.

 

klem.

[Anonym bruker]

Anonym 14.29: Først - utrolig trist å høre om barnet ditt. Kondolerer så mye.

 

Takk for tips ang. Grete Roede. Jeg har egentlig aldri tenkt at det er noe for meg fordi jeg ikke er overvektig pr. definisjon. Men kanskje det hadde vært noe likevel.

 

HI.

[Anonym bruker]

Det er synd det er så mye fokus på kropp i vårt samfunn at det gjør folk helt deprimerte og minster selvfølelsen. Det gjør meg egentlig litt sint, ikke på deg, men på at det er sånn.

 

Forstår at det er noe som er viktig for deg, men synes det er dumt hvis du i tillegg lar dette gå ut over selvtillit og humør. Du har to valg, enten å ta tak i problemene ved å trene mer og spise sunnere, og prøve å være positiv og glad i den kroppen du for tiden har, eller å fortsette å grave deg ned i depressive og selvutslettende tanker.

 

Det finnes værre ting enn å ha noen kilo for mye.

[2søtesmåh]

Du gjør den klassiske feil og BARE fokuserer på vekt og cm,- og føler du ikke får godt nok betalt for det du legger inn i oppelgget.

 

CLuet er å tenke på HELSA...Og å sette seg andre mål som man kan strekke seg etter og som er lett målbare...Kondis f.eks..Lag ei "testløype",- gå/spring den og etter noen måneder med bevisst trening for å bedre kondis, løper du gjennom igjen og tar tiden..Likedann kan man gjøre med styrke i armer, magemuskler, lår/rumpe..Man finner seg noen øvelser og tar så mange man klarer,- og etter en tid tar man "testen" om igjen..Evt "maksvekt" test..Ser hvor mye man greier å ta EN av i benkpress eller benpress..Alt etter som..Og etter en tid teste man igjen...I mellomtiden trener man bevisst for å forbedre denne egenskapen..

 

Det er superenkelt og jeg GARANTERER resultat på et helt annet nivå. Man endrer fokus på disse cm og kilo og man lærer seg og kjenne kroppen på en helt annen måte..Man kjenner hvor flink kroppen er til å forbedre seg, til å yte maksimal til å få oss gjennom hverdagen..

 

Så lenge du har kun fokus på vekt og cm vil du aldri føle at du får "nok igjen" i forhold til den tid du legger i det. Også det gamle,-muskler veier mer enn fett,-. om du går den 2 kilo, så er det meget mulig du har gått ned både 6 og 7 kilo fett og fått muskler i stedet.. Og de kroppslige endringene ser man ikke selv..Du ser deg jo i speilet hver dag, tross alt,- og det blir som å se gresset gro..Det vokser hele tiden, men man ser det ikke,- før det plutselig er blitt for langt..SÅnn er det med kroppen også..Den forandrer seg ved trening og overgang til sundt kosthold, men man ser ikke endringene fra dag til dag...

[Patetica fåkksi]

Jeg tror ikke du trenger aa vaere overvektig for aa vaere med paa saanne kurs. Det kan igrunn vaere en god idé siden du sier du trenger motivasjon.

[Anonym bruker]

For meg virker det som om du sliter mest psykisk. Du presiserer jo at du ikke er overvektig, men likevel så føler du deg som en feit okse. Er det fordi du var veldig tynn før, så det å bli normal blir for mye for deg? Tenk hvis du hadde veid 120 kg før, og nå veide det du gjør, hadde du da ikke vært fornøyd med deg selv? Eller tenker du bare på at du vil bli veldig tynn igjen?

 

Kanskje kroppen din rett og slett ikke vil ned, fordi den trives slik du er nå. Problemet er bare at du psykisk ikke trives slik, og da synes jeg du bør fokusere mer på det psykiske med dette. Stress og depresjon kan forresten være svært ødeleggende for en slankekur, så det å fokusere mer positivit på ting kan være til stor hjelp.

 

Hadde du hatt en enegget tvilling som så nøyaktig lik ut som deg, kanskje til og med litt tyngre, hadde du sett på henne som en feit okse? Hadde du snakka om henne som stygg? Det tror jeg neppe! Vi mennesker her til lands fokuserer altfor mye på utseende og vi er våre verste kritikkere. Se deg selv i speglet og fokuser på det positive! Si til deg selv at du er vakker, for det er du!:-)

[Anonym bruker]

Er det sikkert at det er vekta som gjør deg så deprimert? Mange tror det at "bare jeg går ned 10 kg, da skal jeg begynne å leve". Du sier jo selv at du ikke er overvektig. Er da disse kiloene så viktige? Du ser sikkert veldig bra ut! Jeg vet hva jeg snakker om, fordi jeg tidligere var veldig opptatt av vekten min, og kunne veie meg flere ganger per dag. Jeg er mye større enn jeg var da, men gud så mye mer tilfreds jeg er nå! Ikke fordi jeg har flere kg, men fordi jeg har et mye bedre liv, bedre selvtillit, en deilig mann, barn osv. Kan du ha en spiseforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare er deprimert jeg. Så deprimert at du ser feil i alt ved deg selv. 10 kg er ikke så veldig mye...syns hvertfall jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at du er deprimert..

Når du ikke er overvektig pr definisjon og likevel er så opptatt av kropp og vekt:.

 

Kanskje du skal ta deg en tur til legen og prate med ham??

 

Du har latt ønske om en slankere kropp ta overhånd. Kanskje du har mistet fokuset. Om du ER deprimert , er det mye vanskeligere å gå ned i vekt..

[Anonym bruker]

Vektklubb.no HELT GENIALT:)

[Anonym bruker]

HI her.

 

Først og fremst vil jeg bare si tusen, tusen takk til alle som har svart meg. Det setter jeg utrolig stor pris på!

 

Dere har kommet med mange fine svar, og mange gode "motspørsmål" til meg, og dere har rett i veldig mye.

 

Det var en av dere som spurte om jeg har vært vant med å være så tynn at normalvektig blir mye for meg. Det kan nok stemme...for når jeg ser andre på min høyde og gjerne min størrelse også, så syns jeg jo ikke at de er feite. Men når jeg ser på min egen kropp blir jeg fysisk kvalm. Kvapsete og ekkel, korte, tykke bein, stygt ansikt, tynt hår...Ja, listen er lang men jeg skal ikke utbrodere den her...

 

Jeg er ca. 165 cm og veier 63-64 kg...

Jeg trives best når jeg er 50 kg og folk kommenterer at jeg er alt for tynn...men jeg vet at jeg er "fin" på ca. 53 kg. Jeg har lyst å skrike av tanken på at jeg aldri vil veie det igjen. Bare 55 kg hadde vært greit også...men jeg fatter ikke at jeg skal kunne klare noensinne å komme ned dit igjen.

 

Jeg er ikke vant med denne "feite" kroppen. Jeg er vant med å kle meg i det jeg vil, og passe i klærne. Nå er jeg stygg uansett hva jeg tar på meg...det er fælt. Jeg har ingen gnist i øynene og føler meg ikke bra.

 

Det var en som skrev at kanskje kroppen min trives med disse kiloene..ja, dessverre tror jeg den gjør det, for den nekter jo å gi slipp. Men jeg tenker at "jeg har klart det før, da går det igjen", men det gjør jo ikke det...

 

Mange tanker fra meg..jeg klarer ikke å like denne kroppen føle meg komfortabel. Jeg syns synd på samboeren min som har en så stygg kjæreste, skjønner ikke hva han gjør med meg...

 

Tusen takk igjen til dere som har svart meg.

 

HI.

[Anonym bruker]

Dette her var akkurat som å lese om meg selv! Så du er i hvertfall ikke den eneste som sliter med vekta og selvtilliten:(

 

Jeg har det på akkurat samme måte, det var nesten rart å lese innlegget ditt..var også veldig tynn før, og sliter med å takle min nye kropp..