Trenger argumenter for barn nummer tre... :)

[Gjest herr og fru strert]

Har for tiden en "barn nummer tre?"-diskusjon her hos oss. Jeg ønsker meg veldig et barn til, men mannen min er veldig i tvil. Han er nå i følge seg selv i tankeboksen. Han trekker frem økonomi, praktiske forhold (feks bil) som argumenter for at to barn er nok. Videre mener han at vi skal være takknemmelige for de to vakre barna vi har (det er jeg selvsagt enig i!!!), og han spør meg "hvorfor ønsker du deg et barn til?" Fakta er at jeg ikke helt hva jeg skal svare.. Jeg bare ønsker meg det. Orker ikke tanken på å aldri ha en baby mer! Jeg har alltid tenkt meg tre barn, synes det er en trygghet i å være en "barneflokk", og det er så mye glede i å ha søsken. Så får minsten oppleve å bli storesøsken og ikke alltid minst osv osv. Voksentid i fred og ro kommer tidsnok tenker jeg, og jeg vil ikke la denne diskusjonen gå i årevis så det blir altfor stor avstand på barna. Minste er nå 3 år. Hva skal jeg si for å overbevise ham..?

[Honningmelon]

Her er nok jeg som samboeren din Min sambo ønsker seg et barn til, og det kan godt skje når som helst i følge han. Men, jeg tenker liksom på det praktiske med bil, nok soverom, om jeg ønsker å begynne på nytt med en til osv.

 

Men, det ender nok opp med at vi får en til om en stund. Jeg syns også tanken på at jeg aldri mer skal få oppleve babytiden er uvirkelig, og jeg føler meg vel ikke helt "ferdig". Regner med jeg føler meg ferdrig nok etter nr. 3

[celodi]

Alle gode ting er tre:)

 

[Trultemora er presseklar!!]

Si det at du føler ikke deg ferdig med å få barn enda!! Alle gode ting er jo tre, og man angrer ikke på de barna man har fått, men man kan angre på de barna man ikke fikk!! Og si det at jeg vet det er en liten "Linnea/ Sander" som bare venter på å få komme til oss!

[*Lissi*]

Enig med Trultemora! Jeg hadde det slik da jeg ønsket nummer fire. Sambo var veldig i tvil, men jeg var sikker på at vi skulle ha en jente til.

Sambo "gav" seg heldigvis, og i dag kravler en liten tulle rundt på gulvet her:-) Trenger vel ikke si at sambo er helt i 100:-))

[Gurine]

Vet ikke helt hva du kan si jeg. Vi hadde samme diskusjonen hos oss for et par år siden. Jeg var dypt lei meg over at han absolutt ikke ønsket flere barn. Jeg maste jo til tider, men han ville ikke. Men sånn etterhvert ble han vel litt usikker, og så ble det liksom til at vi gjorde det uten beskyttelse, ikke for å "prøve", men mer "det som skjer det skjer". Så etterhvert ble jeg gravid med nr. 3 likevel, og han ble ikke lei seg for det. Så nå har vi en ungeflokk på 3 på 8år, 4år og 7mnd. Og jeg føler fremdeles ikke at jeg er helt ferdig med babyer... Men tror det kan bli vanskelig å argumentere for flere, da må vi nok vinne i lotto. Vi har ikke hatt økonomi til å skaffe ny bil enda, så vi kjører to biler når vi skal ut på noe alle sammen, litt upraktisk. Og det er stor forskjell på klesvasken, ønsker meg to vaskemaskiner og hushjelp

Får bare håpe på at han endrer mening kanskje, eller gjøre som oss og være litt "uforsiktige" og se hva som skjer

[It's all about me]

Våres grunner til at vi nå prøver på nummer 3:

- Vi har vært så innstilt på minst 3 siden vi møttes at å droppe den siste nå føles like vondt som en abort.

- Jo fler jo mer moro.

- Synes det tar altfor kort tid å se til dem om kvelden når de sover, he he he. Vil utvide den runden litt fordi den er så koselig.

- Men mer seriøs grunn er at skulle det skje en av de vi har nå noe står ikke den andre igjen alene.

[Gjest herr og fru strert]

Takk for fine svar:) Han er der nå at han ville sagt ja "hvis de kom ferdig 2 år gamle" i følge seg selv. Skjønner ikke helt det, for her i huset har jeg tatt babyen 99% av tida (netter osv), men kan hende han dermed føler at han mister meg veldig det første året.. Hm.. Dere som var uforsiktige og "så hva som skjedde", hvor lang tid tok det? Vet det er individuelt.. Jeg har ganske oversikt over syklus her, så jeg føler at jeg kan styre det ganske greit (vet jo ikke om jeg blir gravid tross "treff" da men). For meg hadde det passet å bli gravid om 3-4 mnd..

[Gjest mortillitenprinsesse]

1. Noen sier at 2 er som 10, og tredjemann merker man ikke... Jeg er selv vokst opp i en søskenflokk på tre og min mor har alltid sagt at det ikke var noe mer jobb da nummer tre kom. Da går det jo liksom av seg selv... og det små barn trenger mest er jo oppmerksomhet, den er man jo da veldig mange å kunne gi :-) Førstemann er jo prøveklut, nesteman merker man at man høster alle erfaringene i fra førstemann. Tredjemann går jo bare som en drøm..

 

2. Økonomi synes ikke en gang man skal tenke på. Barn blir veldig sakte gradvis dyrere. Det blir jo ikke noe man merker over natten. Og barnetrygden dekker jo rimelig mye, synes ihvertfall jeg. Men, når barna blir større er det klart de gjerne koster litt mer. Men der kommer det jo helt an på hvordan man prioriterer. Skal barna alltid ha siste skrik innen alt, flunka nye ski hvert år osv. osv. så blir det jo dyrt. Men det er mange måter å gi barna mye på uten at det koster så mye...

 

3. Barn har godt av søsken og de har enda bedre av mange søsken. Jo flere søsken jo mer harmoniske, rolige og hensynsfulle blir barna. De lærer seg å dele, på alle måter. Og det er trygt og godt å vokse opp med mange søsken - også etter at man er blitt voksen og ens foreldre går bort...

 

4. Bestemmer dere dere for en til - vil dere garantert ikke angre. Man angrer aldri på de barna man har satt til verdenen, uansett om tidspunktet ikke var helt egnet eller om andre omstendigheter ikke var helt tilrettelagt. Man blir jo alltid forferdelig glad i barna sine. Velger dere derimot å ikke få flere barn, kan dere angre.....

 

 

 

[Gjest mortillitenprinsesse]

Hvorfor er bil et problem???

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg har bestandig hatt lyst på tre barn....har to nå. Etter at nr 2 kom så sa mannen min at nå holdt det, eller det skulle i hvertfall ikkje vera 2år i mellom dei!!! Heller 4-5år mellom nr 2 og 3, noko eg var enig i. Eg blei student når nr 2 var 1år så eg har nå sagt at eg skal gjera meg ferdig med studiene og få meg ein jobb før eg evt. startar på nr 3. Mannen min seier enda nei og nr 2 er 3år nå, og har eit år att på skulen. Det kan hende at eg får han med på det når eg har fått meg ein jobb og økonomien her er litt bedre.

 

Eg har hatt litt tankar om det å få nr 3 for det er så mange tvillingar i familien her.......min familie da.....så sjansen for at det da blir nr 3 og 4 er der og det er egentlig litt meire enn eg hadde tenkt..hmmm.........

 

Ingen gode argumenter men eg veit korleis det er!!!

[Gjest herr og fru strert]

Fordi man trenger en større bil for å få plass til tre seter.. Har opel vectra stasjonsvogn nå. Klarer man å presse inn 3 seter der?? Tror ikke det.. ? Og ny bil / større bil betyr jo kostnader; kommer egentlig inn under økonomi-punktet hans. Vi har ikke god råd. Greier oss fint, men lite å spille på, så en ting som større/dyrere bil betyr litt.

[gerd]

Det er ikke så mye mer jobb som mange tror.

Bil må man jo bytte ut før eller siden uansett.

Ingen barn har vondt av å dele rom noen år.

Økonomi - ja, men det er mange måter å være rik på.

Det viktigste argumentet er at man gjør det for barna - ikke for seg selv.

Det vil alltid være et barn som må være minstemann. Det kommer alltid en dag da du er ferdig å være babymamma.

Det som er viktig er at det for barna er en rikdom å være mer enn to. De vil nå være en flokk :-) Om mot formodning ett av barna dine skulle falle fra tidlig er de to som er igjen om sorgen. Når dere blir gamle og krevende er de tre om å ta ansvar for dere. Om dere må vente tre år ekstra på å komme dere ut og den slags er det lite i den store sammenhengen.

Men dere må gjøre det NÅ så det ikke blir for mange år mellom.

Dere kommer jo ikke til å angre etterpå :-)

 

hilsen trebarnsmor

[Gjest mortillitenprinsesse]

Har du sett de der pizza-bilene vet du, som også finnes som EL-bil? De har stor plass baki. Jeg vet om familier på fem som har sånne biler. Ikke er de så dyrer de bilene tror jeg heller.

 

;-)