Sitter og leser om High Need Babies og ler høyt!

[Gjest]

http://www.askdrsears.com/html/5/t050400.asp

 

At det går an å beskrive min lille gutt så godt er helt utrolig. Nesten skremmende.

[Gjest]

Gratulerer! Du har fått et barn som kan nå langt i livet. Dessverre krever det litt mer av deg som forelder enn den jevne mamma. For ikke lenge siden så refererte VG eller Dagbladet til en undersøkelse hvor en av konklusjonene var at det er veldig viktig hvordan aktive intense barn blir møtt av sine foreldre.

 

Jeg har gitt all den kjærlighet og oppmerksomhet det er mulig å gi. All den stimulans og alle grenser og all den utfoldelse et meget oppegående menneske kan gi. Og nå 5 år gammel ser jeg hvor riktig det har vært. Du ANER ikke hvor mye jeg har jobbet. Og det er mange år igjen. Men grunnlaget er lagt.

[Gjest]

Tror jeg har en viss anelse. Føler jeg har gitt så mye av meg selv at jeg snart bare er en skygge av meg selv.. Men likevel synes jeg det er fantastisk givende, særlig nå som lillegutt begynner å bli større (1,5 år). Det første året synes jeg var grusomt, for å være helt ærlig. For i tillegg til å være krevende, har han vært masse syk, stakkar. Jeg har stått på døgnet rundt og har vært ganske deprimert fordi jeg liksom aldri har følt at det har vært nok.. Men som det står på den siden; Så lenge du gjør så godt du kan, så ikke ha dårlig samvittighet. Det er bare personligheten til barnet ditt som er sånn.

 

Har også hørt at disse barnene er smarte og kan nå langt, og det har jeg troen på. Det har aldri vært tvil om at gutten min har vært intelligent. Han har vært utforskende, nysgjerrig og svært aktiv siden dag en. Samtidig er han utrolig følsom, oppmerksom og omtenksom. Så selv om noen dager er ufattelig slitsomme gjør han det godt igjen hver gang han lærer nye ting, sier nye ord eller gir mamma et stort vått kyss på kinnet.