skuffa og ensom....

[på'an-igjen?]

Må innrømme at jeg er litt skuffet....

Samboer viser så lite engasjement i svangerskapet....ikke spør han hvordan formen er, selv han vet jeg har vært i dårlig form:( ikke tar han initiativ til å diskutere eller snakke baby heller, så jeg føler meg virkelig alene om å være gravid....

Må bare si at dette var en planlagt baby, så det går ikke på at han ikke ønsker barnet......

Er det flere som har menn som ikke tar like stor del i dette som dere skulle ønske??

[Tweak]

Det er nok bare for tidlig enda! Han klarer ikke forestille seg hva som skjer i deg for det er jo ikke synlig enda. Min sier også bare huff, og det skal ikke være lett når jeg snakker om smerter og sånn.

 

Men du skulle sett hvor stolt han var da han fikk se den lille sprelle i magen min på ul! Det fjeset skulle jeg hatt bilde av! Og så lot jeg han fortelle ha vi hadde sett på ul i stedet for meg, og det tror jeg han likte godt! (tidlig ul i uke 10)

 

Nå er vi såvidt over i 2 tri og når jeg snakker om utstyr og sånn så kommer han faktisk med fornuftige svar. Men å ta initiativ til å snakke om det selv? Nope, jeg må virkelig ta i for å få han til å si noe som ikke er en kommentar til det jeg sier! Men desto bedre når han endelig sier noe om sine egne tanker :-)

 

Gleder meg til han kan stryke på magen og kjenne noe! (men først må JEG kjenne noe og det gleder jeg meg enda mer til!)

 

Lykke til med din mann! Det ordner seg nok skal du se!

[mammantilde2vakreste<3]

Huff,så kjeitt da.Kan du ikke spørre han da? Min samboer var veldig spent og nervøs med 1 mann, og han visste ikke helt hvordan han skulle oppføre seg. De gjør seg sikkert mye tanker, og snakker sjelden med oss om dem... Jeg hadde ett kjempestort behov for å være sammen med han, og likte det dårlig hvis han var borte noe særlig.

Men derimot dette svangerskapet er han helt annerledes. Han sier at det er fordi hanvet hva han går til nå, og hvor kos det er med babyer:=

Håper dere får snakket litt sammen, og at han deltar litt mer framover..

Lykke til!!

[paper]

Menn er så ulike...

Min er FOR med...blir aldeles stressa...mas hele tida om formen,trøttheten,kan du fly da?,er du sikker på du ikke vil ha noe på butikken vennen?...

 

Planlegging av seng,vogn og rom..tapet,teppe,klær osv..heeelt tussete altså..

 

Jeg er 10u-synes ikke enda.Jeg er bare iriitabel,sut og trøtt og grinete..orker ikke annet enn å ligge på sofaen og spise litt innimellom...alt det maset gjør meg sprøøøøø...

 

Mannen din kommer sterkere etter-bare vent!!!

Når magen kommer og sånn så er han helt med-oftest slik!!

 

Klem

[Maligima]

Heihei

Enkelte menn trenger bare en ting-TID

Jeg ble gravid men sjeg gikk på pillen og han ville egentlig at vi sku ta abort,men jeg ville beholde

Nå er jeg 10+4 og han er fremdeles like på avstand,eneste jeg kan gi ham er tid!!

Han forstår nok mer når han hører hjertelyd og ser barnet på ul..

 

MEn siden dere har planlagt blir det litt annerledes da,men de trenger som regel tid,og viser at de bryr seg når de ser ting skje me kroppen din

Det ordner seg nok

 

[Augustbaby :)!]

Vil bare sende deg en liten oppmuntring . Er ikke gravid lenger selv dessverre-mannen min var veldig omsorgsfull når jeg var det, men tror jeg er ekstra heldig når det gjelder sånt... Noen av venninnene mine har sagt noe av det samme du skriver her - jeg tror det er vanskelig for mannen å ha noe begrep om det og hva graviditeten innebœrer for deg før de begynner å se magen som titter frem, ultralyd og mer synlige tegn... Han merker det jo ikke selv fysisk på kroppen. Har du sagt det til han da? Selv om det er planlagt kan det jo hende at han likevel har fått litt "sjokk" og vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg - snakk om det og spør hva han føler!

Vet jo ikke hvor mye han vet om graviditet, om dere har flere barn fra før og sånt, men snakk med han om at det er mye hormoner i sving og at du trenger at han er der for deg.

 

Håper du føler det blir lettere etterhvert og at du får han til å se at du trenger at han er engasjert og bryr seg.

 

Lykke til-klem fra meg

[på'an-igjen?]

Takk for oppmuntring.... han er en mann som trenger tid til det meste, og det skal han få, men jeg trenger litt oppbacking også, så hvorfor kan ikke han tenke på det??!!!

Dette er hans første, og min 4, Er 10 år siden sist, så jeg har sagt til han at han ikke må føle at "dette er noe jeg kan" for jeg føler meg som første gangs gravid igjen, og ting er helt forskjellig denne gangen.....

Og at jeg håpet han ville ta del og spørre om ting og tang....men nei....... ikke noe utvikling etter det:(

Blir nesten litt småirritert (Hormoner????) og mine små røde på skulderen mener at hvis han ikke skal ta noe del i graviditeten, så skal jeg selv bestemme navnet....he he--- vet det høres smålig ut, og det kommer ikke til å skje, men at hormonene min pønsker det ut, sånn er det bare:)

[Sjørøver *TALL PREGNANT*]

Jeg synes også min kan være litt uengasjert av og til. Nå er ikke vi kommet lenger enn 5+5, men siden vi har mistet tidligere, er jeg litt mer på tuppa denne gangen.

Har forklart han at det er viktig for meg at denne perioden framover blir positiv for oss begge - og at vi faktisk er to om dette.

 

Du har kanskje gjort det, om ikke - forklar han i klartekst at det er viktig for deg med oppbacking og omsorg. At du trenger å vite at han er der.

 

Lykke til!

[mamma til 2 prinsesser :)]

Her og Ikke planlagt, men uansett gravid er jeg, og da får man jo bare ta kosekvensen av det vi har gjort, dette blir vår nr 2.

 

Han spør heller ikke om formen eller noe sånt, men han trenger også tid til å venne seg til tanken, han ønsket at det bare skulle være oss 3 en stund, og vente noen år før vi fikk nr 2, nå blir de litt tettere enn planlagt kan man si....

 

Men synes ikke det er for mye for langt at det går ann å spørre hvordan jeg har det, gravid er jeg enten han liker det eller ei... Synes det er trist å tenke på at det mest sannsynlig blir bare meg som kommer til å glede meg mest over dette sv.skapet, i hvertfall når dette er mest sansynlig siste gangen jeg går gravid.

 

 

Kjenner jeg faktisk blir litt misunnelig på de som har menn som bryr seg og kan snakke om det å glede seg over babyen! Dele tanker om dette. Men som en annen skriver her, det ka jo kanskje bli litt VEL mye, hehe Men det er litt sårt, jeg føler meg også litt alene om dette. så skjønner deg godt HI, du er ikke alene!

 

Lykke til videre, får håpe de snur på flisa litt etterhvert de mannfolka! En ting er i hvertfall sikkert, de skjønner ikke og kommer nok aldri til å forstå hva det vil si og være gravid! og hadde det vært motsatt, at de gikk gravide, hadde nok ikke vi forstått det heller

 

Klem

[Villemo -- Twins og Storebror!]

Ikke alle menn synes det er like interessant å snakke om baby, utstyr osv som oss damer, gi ham litt tid, kanskje han slipper seg løs når dere faktisk skal på utstyrshandel :-P Min samboer sier veldig lite om babyen men har begynnt å hjelpe meg med husarbeidet i og med at jeg er kjempekvalm, må si jeg er ganske fornøyd bare med det jeg :-P

[mamma til blå 2010 og rosa 2016]

samboeren min prater heller ikke om det uten at jeg sier noe først, og av og til er det bare ok, eller andre korte svar. er vel bare at de trenger mer tid enn oss som nevnt over, er iallefall det jeg prøver å si til meg selv når det plager meg, har veldig lett for å tanke at siden det er hans 3 barn og mitt første så er det ikke spennede for han fordi han har gått igjenom det 2 ganger før. for meg er det jo nytt og spennede så jeg leser om utviklinga hver gang jeg bytter uke osv.

[mamma til 2 prinsesser :)]

Jeg har heller ikke behov for å sakke baby hele tiden, sambo er ikke der og det skjønner jeg. mamma gleder seg supermasse, så vi snakker mye sammen om alt. Men det jeg synes er at det går ann å høre hvordan det går... det er ikke mye forlangt! Det er ikke alltid vi jenter stiller så veldig store krav