Noen med ME her??

[Anonym bruker]

Hei !

Legene begynner å bli ganske sikre på at jeg har fått ME.

Jeg er totalt utslitt og svimmel hele tiden...før klarte jeg alt , mens nå omtrent ingen ting. Detter er helt forferdelig frustrerende for meg og lurer på om det er noen som har noen tips og råd som gjorde hverdagen bedre for dem.

Jeg venter nr. 2 nå og gruer meg egentlig litt..

 

[Anonym bruker]

 

 

Ja, jeg har ME.

Jeg var så og si sengeliggende i to år før jeg kom meg på bena.

Det å få diagnosen gir ingen endring på livet, alt må gjøres av deg selv, og du må bestemme deg for hvilket liv du vil leve.

 

Jeg begynte å jobbe, la meg kl.20 hver kveld, samtidig med barnet mitt.

Hadde ikke mye liv til å begynne med, men etterhvert ble kroppen vant, og jeg klarte å sitte oppe en halvtime lenger osv.

Deretter kunne jeg prøve å bli med på sosiale sammenkomster i ny og ne i tillegg. Må regne med at man blir ekstremt sliten etterpå, men må da ta konsekvensen, og ta det deretter rolig og sove mye etterpå.

 

Venter også nr.2 nå, og er spent på hvordan kroppen takler fødselen..

[Anonym bruker]

Jeg har nan i skapet

[Anonym bruker]

Dust!

[Anonym bruker]

Dessuten heter det MME!

[Anonym bruker]

Har dere blitt utredet for andre sykdommer?

 

Vet det er mange som sliter rundt om og som får feil diagnose eller legen ikke vet, og som f.eks har lavt stoffskifte. Om dere ikke er testet,få legen til å rekvirere prøver av TSH, Fritt T4 og T3.

[Anonym bruker]

 

 

Man er svært godt utredet før man får diagnosen ME.

Denne utredningen kan ta år, fordi det skal utelukkes så mye annet over tid

[Anonym bruker]

takk for svar , legene begynner å bli veldig sikre da alt annet er utelukket omtrent.. I alle fall det meste.

Jeg elsker å jobbe , men presset ble for hardt jeg ble bare dårligere og dårligere for hver dag som gikk og måtte til slutt gi etter og bli sykemeldt.

Jeg prøver å gjøre det beste ut av det , men noen dager virker det håpløst bare å gå opp trappa.Men jeg skal kjempe for å klare det.. tenkte jeg skulle starte med å gå en liten tur hver dag for å se om det går bra og bygge på etterhvert.

Ja , man må jo være litt sosial også...tar heller 2-3 dager som er ille enn aldri å være ute.

 

Setter stor pris på dere som svarer serriøst , takk

 

[Anonym bruker]

Jeg som svarte først..

Jeg måtte bytte jobb.

Jobbet i bhg/SFO, det kunne jeg ikke fortsette med, desverre.

Har nå kontorjobb, hvor det er svært sosialt, og jeg stooortrives. Og det hjelper nok på å glede seg til å dra på jobb også.

Folk sa: begynn å tren så får du energi og overskudd.

Det hjalp ikke meg, etter ei treningsøkt, ble jeg liggende i dager..

 

Må passe på å ikke bruke opp den lille energien du har og fordele utover dagen..

[Anonym bruker]

Ja det er sant , man må liksom ikke gjøre for mye.

Jeg byttet også til en kontorjobb og trives utrolig godt der , men desverre er jeg også endel svimmel som påvirkes av å stirre på en pc skjerm hele dagen.. jaja..jeg skal jo uansett ikke tilbake på jobb før jeg har fått nr 2 og da er det permisjon..så får håpe kroppen sammarbeider litt bedre innen den tid

Du får ha lykke til med nr 2 ))