InaPetrineSnuppeline

[Anonym bruker]

Jeg har lest deler av bloggen din. Jeg skjønner at du er ei jente som strever, og det er i det minste godt å se at du faktisk får profesjonell hjelp.

 

Selv om du synes det er terapi å skrive, så synes jeg du skal tenke deg nøye om hva du legger ut på nett. Ikke bare for din egen del, men også for barnet ditt sin skyld. Det du legger ut på nett blir alltid liggende på nett, det finnes sider der man kan finne samme webside tilbakedatert i tid, så det hjelper ikke at du fjerner innholdet osv.

 

Tenk på at alle fremtidige arbeidsgivere, fremtidige kjærester, barnets barnehage, barnevernet, alle i familien din osv. osv har full tilgang til livet dit på den måten. Selv om du synes det er fint å bruke dette som terapi nå, så kan det hende livet ditt normaliserer seg og ting kan se annerledes ut om noen år. Da kan de jo hende at du angrer at du deler med hele verden at du er tvangsinnlagt osv.

 

Tenk deg godt om. Kanskje er det andre muligheter enn å legge på nett. Føre din egen dagbok hjemme (elektronisk)? Legge ut anonymt osv. Det at du legger det ut på den måten, er jo også et skrik om hjelp og oppmerksomhet.

 

Jeg føler meg deg og skjønner at du ikke har det godt, men tenk litt på fremtiden også, og ikke minst på barnet ditt.

[Anonym bruker]

Signerer denne. Om man har behov for å dele tanker med andre så bør man i hvertfall være helt anonym. Å legge ut ting med bilde og eller navn er ikke bra. Det kommer en tid senere, når livet kan være helt anneledes der slike ting fra fortiden kan ødelegge så mye. Man ser det ikke selv når man står midt i det.

 

 

[malingus]

Hva er det InaPetrineSnuppeline skriver i bloggen sin som er så fælt?

Har ikke lest den. Ante ikke at hun har en blogg.

Er det det at hun skriver åpent om sine psykiske problemer? Innleggelser?

For det er vel ingenting å skamme seg over.

Jeg blir imponert over folk som TØR å være så åpne og ærlige om vanskelige ting. Som ikke bryr seg om hvilke reaksjoner de får. Jeg vet for min egen del at jeg ikke har problemer med å fortelle noe av det jeg har opplevd (psykiske problemer, innleggelser -både frivillig og med tvang mm). Jeg har riktignok ingen bloggmen likevel. Jeg er en åpen og ærlig person som ikke bryr meg overhodet om arbeidsgiver, bekjente eller noen får vite de tingene jeg er åpne om. Kanskje hun er som meg?

Men altså, hvis hun føler seg komfortabel med det, og ikke er redd for "senere tider", så why not?

[Countess]

Synes du, Ina skal gjøre akkurat det som føles best for deg, og for at du skal bli bra igjenn. Det er DET som er best for barnet ditt.

Om du velger legge det ut i offentlig blogg eller om du skriver dagbok hjemme er noe du skal se helt selv! Vi vil jo ikke visst om bloggen din om ikke du hadde valgt å dele den med oss, og med tanke på hvor mange bloggere det er vil jeg gå utifra at det er mange flere enn deg som bruker bloggen akkuarat slik det måtte passe dem.

Funker dette som terapi for deg er dette supert

 

En fremtidig kjæreste er ikke deg verdig om han tar hele pakka som den er, en framtidig arbeidsgiver vil ansette deg for dine kvalifikasjoner, de som sier de kjenner deg her inne sier du er et fantastisk menneske så venner er ikke noe du trenger bekyme deg for virker det som, og familien din er nok og burde være stolt over å ha en datter som er så sterk i sin svakhet at du gjør som du gjør. Barnevernet tar heldigvis ikke avgjørelser basert på en slik internett blogg, og skulle de finne på å gjøre det vil enhver person med et slikt yrke vite at alle har forskjellige måter å bli friske på!

Når det kommer til barnet ditt vil hun elske deg uansett

 

Jeg synes det er ufattelig sterkt gjort av deg at du faktisk griper tak i sykdommen din, og kjemper imot den! For uansett hva folk måtte mene og synse om saken er det kun du som vet hva som skal til for at du blir frisk!

 

Lykke til Ina, jeg heier på deg jeg