Hjelp meg å hjelpe denne gutten!!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en liten gutt på 4 år. Freldrene hans bor ikke sammen og jeg ser han bare når han er hos pappan sin annenhver helg og i feriene. Nå er han på sommerferie hos pappan og igår var jeg på besøk der. Han er som sagt 4 år og har en lille bror hos pappan sin (6mnd). Denne lillebroren får all oppmerksomhet både fra stemamman og pappan. Mens storebror kun får tilsnakk og "kjeft". Da jeg var der i går var jeg delaktig i to måltider - som var de værste måltidene jeg har vært med på noen gang. Foreldrene har en greie på at gutten må spise opp maten sin - som for såvidt er greit. MEN!

Gutten ville ha litt mer mat da han hadde spist opp. Han fikk ikke da litt mat men TO brødskiver. Og beskjed om at: "Da må du spise opp, er du sikker på du vil ha mer? Hvis du ikke spiser opp så må du gå på rommet og det vet du!" Gutten ser usikker ut, men han er jo fremdeles sulten og takker ja. Etter den ene skiven er han mett, men stemor gir seg ikke på at han kan slippe den siste skiven - hun regelrett truer den i han. "Hvis du ikke spiser opp nå så kaster jeg maten og du går på rommet. Og så får du ikke godteri, ikke is, ikke lov til å gå ut". Gutten spiser etterhvert opp og får ikke ett eneste "Så flink du var nå" bare "Husk til neste gang at hvis du ikke er sulten så må du ikke be om mer mat. Det er bare dumt av deg".

Rett etter de har irrettesatt han er det bort til lillebror og dulle og nusse og klemme og "Så søt og god du er dikka dikka dikka".

 

Til middag var det samme greie. Allerede før han fikk servert maten kom leksa om at han ikke fikk lov til noen ting hvis ikke han spiste opp. Og på slutten av måltide trykket han det bare i seg og brakk seg - men fortsatt ingen bønn! Spis opp var beskjeden!!

 

Jeg har så forferdelig vondt av gutten og må på en eller annen måte gjøre foreldrene oppmerksomme på hvordan de behandler han. Ville ikke si noe under måltidene igår iom han var tilstede - og det er jo noe med å ikke ta fra foreldrene autoriteten. Men i morgen skal jeg møte stemoren igjen - og noe burde jeg vel si? Han er helt utsultet på oppmerksomhet og begynner å gjøre alt for å få oppmerksomhet - samme om det er positiv eller negativ. Og i dette tilfellet blir det jo mest negativt, dessverre.Og det klager foreldrene på - han gjør så mye ugang.

 

Noen som har noen gode råd? Og som kanskje vet hvor mye mat en 4 åring bør ha per måltid (dette går jo mye opp og ned, men sånn ca?)?

 

[Kleint]

Først og fremst hadde jeg tatt en real samtale med pappaen og stemoren, evnt mammaen hans, om du kjenner henne?

Fikk frysninger når du skrev dette, det hørtes forferdelig ut!

Det tar vel ikke lang tid før gutten ikke vil ha samvær med pappa og stemor.

[Anonym bruker]

Nå kommer du til å få mange svar med "pass dine egne saker" og "ikke alle barn er like, mange måter å gjøre ting på" eller "konsentrer deg om deg selv!" Er alltid sånn på anonym når man viser medmennesklighet.

Jeg hadde blanda nesa mi borti værtfall. Sagt i fra på en vennlig tone at ..bla bla... Stakkrs gutt! Bra iværtfall du er oppmerksom på dette. Fortell hvordan det går da..

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke biomor, og hun bor ett stykke unna. Jeg tror ikke han har det så greit der heller - hun har også fått ett nytt barn med ny mann. Så tror han får lite oppmerksomhet begge plasser Jeg har aldri merket kjeftingen som jeg gjorde igår! Vi var på ferie en uke sammen i fjor, og da var de ikke SÅ konsekvente. Han måtte spise opp da også, men de truet ikke i han mat ved å ta bort ALT av positive ting med ferien. Så den er ny fra i "år".

 

Noen som vet hvordan jeg skal legge det frem, fryktelig vankselig å "legge seg borti" oppdragelsesevnene til foreldrene. Men det virker ikke som at de ser hva de gjør med gutten selv. Så noen må jo gjøre dem oppmerksomme på det!?

[Anonym bruker]

Det går jo an og bare ta det opp som "tema"...Hvor vanskelig det må være å balansere mellom stesønn og biobarn. Mellom en litt større gutt og et spebarn...Hvem som har "rett" på oppmerksomhet om begge gråter/er misfornøyd osv..Bare si at du lurer på i all verden hvordan de bruker og gjøre det....Ut ifra at du bare har tenkt på det...

 

Om du treffer stemoren og bare henne, som det virket som,- så kan du jo bare ta det opp å si at hun har en deilig baby,- og om det ikke er vanskelig å være stemor uten å vise ovenfor stesønn at det er forskjell på barna? Hør hva hun sier til et sånn spørsmål..Og etterhvert kan du jo også komme inn på det at det må være vanskelig for den lille gutten og miste både mamma og pappa til nye stesøske, og at du synes fryktelig synd på ham, og spørre om stemor har merket noe endring i oppførsel, og om de gjør noe for å gjøre denne overgangen lettest mulig for stesønnen???? Uten å påpeke det du har sett,- men bare sånn generell bekymring for det er jo så vanlig i dag at folk får barn med forskjellige partnere og at mange barn derfor går gjennom det stesønnen gjennomgår...At det må være fryktelig vanskelig for disse barna og selvsagt et dilemma for foreldrene også....

 

Prøv ihvertfall og gjør noe..Synes det ligner på mishandling jeg når de truer slik.. En ting er å gi barna displin, men å gi de disiplin gjennom å SKREMME de til det,- er forferdelig..Den lille gutten må virkelig slite,- selv om du har overdrevet så er det likevel ille nok synes jeg..Slik "Tvangsforing" kan etterhvert føre til spiseforstyrrelser da han aldri får mulighet til spise seg passe mett.... Selv om det er gutt, så er det ikke uvanslig med SF nemmelig....Men mange tror jo det bare gjelder jenter som slanker seg,- men små barn, uansett kjønn,kan utvikle det via tvangssforing, foreldre osm slanker seg, eller div matallergier som ikke blir utredetet og gir ubehag slik at barna forbinder spising med ubehag..Og det er nok denne gutten i ferd med å "lære seg"....

[Anonym bruker]

Uff nå fikk jeg helt vondt i magen,, Stakkars lille gutt..

 

Han kommer jo til å bli en veldig usikker gutt. Stakkars stakkars lille venn..

 

Ja du MÅ sette deg ned å prate med stemor og far... Du må si noe og hvis de ikke vil høre må du gjøre noe annet. Hva vet jeg ikke.. ER nok drastisk med barnevern og slikt,. men du kans kanskje spørre dem om råde for å nå frem til foreldrene...

 

Jeg orker ikke tenke på hva annet disse foreldrene finner på..

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde tatt det opp med stemor og far uten at barnet lyttet og sagt rett ut hva jeg mente om oppførselen.

 

Kan fortelle en sann historie som ligner mye på denne, er noen som står meg nær også den handler om.

Etter et par med to barn ble skilt så traff far en dame som han etter kort tid giftet seg med og på kort tid fikk to barn med. Jentene han hadde fra før av var der på besøk i henhold til avtale, annen hver helg og en dag i uka. Før den nye damen kom inn i bildet gikk det fint og barna hadde et godt forhold til sin far. Men etter den nye kona kom inn i bildet og særlig etter barna kom så ville ikke jentene til pappan. Årsaken var at de måtte spise opp alt maten, selv om det ikke var de selv som forsynte seg, men stemoren som dynget på fatet i mengder. Jentene måtte også være ute mesteparten av dagene uansett vær, fordi stemoren og babyen/ småbarna måtte ha det stille og rolig. De fikke kanpt komme inn på do og flere ganger så lånte de telefonen til en nabo der for å ringe hjem til moren fordi de frøys og stemoren nekta dem å komme inn for å varme seg. De fikk mye kjeft. Ved flere anledninger så ble de ristet og lugget av stemor har det også kommet fram i ettertid. Til slutt så nekta barna å besøke sin far. De traff ham kun en skjelden gang og det skulle gå flere år før de overnattet der igjen, etter han ble skilt fra kona, men de har ikke had og kommer aldri til å ha samme nære forhold til ham som de hadde før hun kom inn i bilde.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville def blandet meg inn! Sagt fra til stemor at det er en negatvi måte å ta ting på dette med at de truer gutten til å spise opp. det eneste det vil bringe med seg er at han får et anstrengt forhold til mat og forbinder måltidene med noe negativt. Kanskje har de hatt en periode hvor han har spist lite eller nektet å spise- for Å FÅ OPPMERKSOMHET. han ahr kanskje merket at de har konsentrert seg om ham da- om enn på en negativ måte. de burde få opplæring i oppdragelse. de skal ignorere det negative han gjør og rose det positive.

 

Ville prøvd å forsiktig si at de kanskje ikke ser det selv, men at for deg som utenforstående er det tydelig at gutten higer ette oppmerksomhet og at mye av det uskikkelige han gjør blir gjort for at de skal se ham!! Siden dette er pappaen sin sønn burde han også bli gjort oppmerksom på at han neglisjerer guttens behov for å bli sett og følt seg elsket. En 4-åring kjenner vel ikke så mange andre måter å rope om oppmerksomhet på enn å gjøre ugagn..

 

Jeg ville først og fremst ha utrustet meg med faktainfo ang dette med maten.. Se om du finner noe forskning eller populærvitenskapelig info som sier noe om dette med tvang mtp spising- det å gi positiv oppmerksomhet når han spiser opp og innse at også 4-åringer har evnen til å kjenne når de er mette- da er det jo ondskapsfullt å true i ham mer. jenta mi på 7 år spiser kjempelite, noe som gjør meg fortvilet, men jeg har aldri truet i henne mat, truet med sanksjoner eller tvunget henne til å spise opp (dvs jeg ahr nok krevd at hun spiser 1 skive opp om morgenen, men dete r nå minimum av hva en 7-åring trenger før en lang dag og aldri på en neg måte). jeg passer også på å rose om hun er flink med spisinga.

 

Vet at det er ekkelt å blande seg i andres rutiner, men husk at du hjelper gutten da, hvis du sier fra, ingen andre gjør jo det. Stakkars, han føler seg nok oversett og utenfor i begge leire

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet at det er vanskelig for stemoren her. Hun føler ikke hun har noe godt forhold til denne gutten, men hun gjør det ikke akkurat noe lettere for seg selv sånn som hun "oppdrar han" heller.

 

Jeg pratet med mannen min om det i går (det er i all hovedsak hans venninne og han som kjenner henne best) og han hadde lagt merke til det han også. Og syns det var grusomt trist. Stemoren i dette tilfelle er skilsmissebarn selv og har selv fortalt hvor grusomt hun syns det var å besøke pappan sin hvor hun hadde nye søsken som fikk all oppmerksomhet og alle gaver ol. Hun er faktisk i ferd med å bli stemoren hun alltid har hatet :S

 

Jeg er litt redd for akkurat det med maten, ja. At han skal få et anstrengt forhold til mat! Det er jo ikke noe greit å legge opp til det allerede ved 4 år!!!

 

Ingen som har lenker til sider med barneoppdragelse, måltider ol. Tenker det kan være greit å komme med alternative måter å gjøre det på, ikke bare "Sånn burde dere ikke gjøre". Finner så lite når jeg googler.

Takk for innspill

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg søkte på google, og la inn disse søkeordene: "barn, oppdragelse, måltider, ros", og fikk en del interessante artikler da. Så la jeg til "tvang" og fikk en del til. Men er bare å lete litt. kanksje finner du referanser og linker videre på noen av dem

 

er så vanvittig at hun ikke ser selv at hun oppfører seg mot ham slik hennes stemor gjorde mot henne!!!!!! det slutter aldri å forbause meg at folk tar etter de negatvie mønstrene fra sin egen barndom, at vold avler vold og misbrukere blir misbrukere. Og at barn med "slemme" stemødre blir dte selv..

 

Hvis det er din manns venninne burde kanskje han kommet på banen å snakke med henne også. Kan kanskje være lettere å ta kritikk fra ham enne dge, siden han er mann (kvinne er kvinne verst, vet du) og siden de kjenner hverandre godt. Noen burde ihvertfall gjøre henne oppmerksom på at hun gjør gutten vondt og få henne til å huske hvordan det var å være stebarnet som følte seg tilsidesatt.. Det bør hun jo huske og forstå. At han føler det samme nå, i skyggen av to babyer og med forventningen om å være stor og flink. men faktum er at 4-åringer er små barn, og de trenger mye kos og ros for å trives.. Håper du leker med ham når du er på besøk:) Lykke til- husk: "voksne for barn!"

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å ta opp dette mens 4-åringen er tilstede, nei Han er kanskje "bare" fire år, men de skjønner mer enn man tror disse små!

 

Uff, det er vanskelig dette her.

[Anonym bruker]

Stein erik ulvund er en kjent pedagog som stadig er fremme i media når det dreier seg om barneoppdragelse, jeg googlet nå "stein erik ulvund, barn og mat" og fikk en del treff, blant annet dette;

 

http://mammanett.no/barn_0_12_aar/barnemat/barnets_ernaering/barn_som_ikke_vil_spise

 

her står det en del ting man IKKE skal gjøre, blant annet tvinge barnet til å spise opp, true, lage neg stemning v bordet osv.

[Anonym bruker]

Tusen takk Jeg skjønner ikke atjeg aldri får opp noe aktuelt - jeg er skikkelig dårlig på søking! Er det mulig

 

Her var masse bra! Vi lekte masse sammen i går, og han syns det var kjempemoro! Merket han higet etter kontakt for han ville mest sitte på fanget og på ryggen og være innatt hele tiden.

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk Denne var skikkelig bra!

 

HI