Samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Mannen i mitt liv har nå gått ifra meg og sønnen vår på 15mnd,det er skikkelig vondt og jeg forstår ikke helt hvorfor...

Vi har jo hatt våre krangler og uenigheter,men når jeg har foreslått samlivsrådgivning eller kurs har han ment vi ikke har trengt det...

Etter at han flyttet for to mnd siden har han vist liten interesse og ikke tatt noe initiativ til samvær med gutten og noen ganger virker det som han ikke bryr seg om han,selv om han sier sønnen er alt som betyr noe i livet hans...

Jeg er fortsatt utrolig glad i mannen og har prøvd alt jeg kan for å få han tilbake,men han er så ekstremt sta og stolt...Jeg vet at hvis vi bare hadde klart å kommunisere evt. vha et kurs hadde vi fått det kjempefint sammen,men han virker mer interessert i å farte rundt med venner og feste og ellers gjøre som han vil uten ansvar...

Det gjør meg veldig trist at han noen ganger sier han gir faen,som isted når jeg spurte hvem som skulle hente gutten i barnehagen og hvor de skulle ha han...Jeg har nemlig avtale på verksted for å få fikset bilen kl15.30 og rekker da ikke tilbake før barnehagen stenger...

Hvorfor har mange menn så utrolig vanskelig for å være litt mer åpne for forandringer og være innstilt på å jobbe for et forhold slik at barnet skal slippe å bli enten ignorert av faren eller ende som en kasteball mellom foreldrene??

For det er jo dette som er på vei til å skje her nå...Man skulle jo tro det er mulig å forstå at det ikke er bra for barnet...

Jeg vet det ikke er ideelt med foreldre som bare krangler heller,men det hjelper ihvertfall ikke å ikke kommunisere uansett om man er sammen eller ikke...

Hva faen skal jeg gjøre for å få han til å åpne øynene og forstå at det ihvertfall er verdt et forsøk med kurs/rådgivning,så får vi heller ta bruddet om det kommer da??

Er bare frustrert,oppgitt og redd,føler meg maktesløs...