ØNSKE OM KJØNN

[nina celine]

Noen som innerst inne ønsker seg ett bestemt kjønn og som ble litt skuffet etter å ha vært på UL? Jeg hadde det litt slik etter å ha fått beskjed om at gutt nr 3 er på vei. Det var på en måte litt sårt at jeg ikke skulle få noen datter, siden dette er den siste hos oss. Nå er disse følelsene heldigvis på hell, og jeg kjenner meg glad og stolt over å få være mor til 3 flotte gutter som er tette i alder og kommer til å ha mye glede av hverandre.

[Kongeørna]

Hei

Det er nok veldig vanlig at vi ønsker oss begge kjønn. Særlig følte jeg et "forventningspress" fra familie og omgivelser på at den tredje skulle være jente. De to store er nemlig gutter, og på farssiden er det bare født gutter bakover.

Nå viser det seg at jeg bærer på en jente, og det er gøy, men jeg fikk nesten litt motsatt reaksjon på svaret. Jeg var så innstilt på en gutt til, hadde sittet og bladd i fotoalbum og sett på de nydelige gutta mine når de var babyer, og kunne ikke se for meg noen annet enn gutt. Er selvfølgelig hoppende glad over at det er jente, men ble liksom litt skuffa over å gå glipp av en gutt til....

 

Tror det er helt vanlig å både kunne ønske seg, og å bli litt skuffa. Uansett kommer vi til å elske barnet over alt på jord!'

 

Gi deg selv en stille stund til å tenke framover, hvor kjekt det blir med tre gutter, det er jo egentlig helt fantastisk! Mange villle gitt hva som helst for å få det.

 

Lykke til med gutta!

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Med første så ønsket jeg meg gutt. Syntes jenter var noe tull og slit. Første ble jo jente og jeg ble veldig glad for det. Så glad at jeg faktisk ikke tenkte noe særlig over hvilket kjønn nr2 skulle bli. Nr2 viste seg å være trillinger, og på ultralyd fikk vi høre det var tre jenter. Jeg ble ikke skuffet i det hele tatt og bare glad til.. Tiden gikk og det gikk galt med den ene trillingen.

Så på ultralydene som fulgte fikk vi beskjeden, en jente og en gutt.. Og jeg ble faktisk helt i hundre fordi vi skulle få gutt :-)

 

Jeg syns ikke det er en skam å ønske seg et spesifikt kjønn. Det må være lov.

[Maisie]

Føles kanskje litt tabu å ønske seg et spesielt kjønn, særlig hvis man får det motsatte.

Vi ønska jo oss mest jente første gangen, og fikk gutt. Ikke skuffa over det, altså. Ønsker oss jente nå også, men kjenner nå at en gutt til er like så fint.

På mannens side er det mest gutter i familien, og på min side er det litt blanda i søskenflokkene. Men så sies det jo at det kjønnet er har fra før, får en gjerne en gang til, så jeg tør ikke håpe for mye på at det blir en jente, selv om jeg sliter mye med kvalme.

Hvorfor er det egentlig slik, at de fleste ønsker seg jente?

[Tryne_ nr.3 på vei]

for meg er det der ett luksus problem. det er faktisk ikke ett selvfølge at man får barn, så man skal ta til takke de barna man får enten det er berre gutter eller berre jenter.

 

Selv venter jeg jente nr.2 etter mye strev. jeg er fantastisk glad å heldig.

[Kongeørna]

Maisie: Hvorfor tror du det er sånn at de fleste ønsker seg jente??? Er det fordi at de fleste jenter vil ha en datter, og at menn ikke er representert her inne?

 

 

Jobber i et mannsdominert miljø, hvor to av mennene på jobb skal ha barn nå. De gratulerte hverandre høylydt med "førstepremie" da de fant ut at de begge skulle ha gutter.

Til meg sier de at jeg er heldig fordi jeg har to førstepremier fra før, så jeg kan unne meg en annenpremie:)

Bare å flire av,selvfølgelig, de hadde sikkert vært happy om de hadde fått døtre og!

 

Er forøvrig sikker på at dette er luksusproblemer/fritidsproblemer. Lykkelige blir vi uansett!!!

 

[Maisie]

Bidleba: De fleste jeg har hørt som har ønsket seg ett kjønn, har ønsket seg jente, derfor skrev jeg det. Har vært begge foreldre som har uttalt det ønsket. Men det trenger ikke være sånn overalt. Og er også sikker på at vi blir lykkelige uansett hva vi får.

[16.10.07&13.10.09:)]

jeg tror det er naturlig å ønske seg begge deler, kanskje også naturlig for en mor å ønske seg en datter og en far å ønske seg en sønn, men tror ikke det er en eneste mor eller far i hele Norge iallefall som gjerne skulle byttet ut noen av barna sine!!! I andre kulturer kan det jo forekomme..desverre... Jeg er superheldig, jeg har en jente fra før og får nå gutt. Jeg er utrolig glad for det, jeg ville gjerne ha en datter, som jeg forhåpentligvis kan ha et godt og nært forhold til når hun er voksen (etter noen sikkert slitsomme tenår..) og jeg skal nå få en sønn, og gleder meg over at alle jeg kjenner som har begge deler sier at gutter er mye mer mammete enn jenter (jenta mi er tvers gjennom pappajente) min søster har tre gutter, og ønsket seg veldig en jente med nr. 3, men hun ville IKKE byttet ut den gode gutten sin nå! Jeg håpte på gutt for min egen del, og litt på jente for min datter sin del, slik at hun skulle ha en søster (hun har en, men hun er mye eldre) men uansett så er vi utrolig heldige som får barn i det hele tatt, og selv om man har mange RARE tanker mens man er gravid og venter, så er det barnet som kommer ut etter 9 mnd AKKURAT det barnet med det kjønnet man ønsket seg! :) Dessuten så kommer det alltids barnebarn seinere, og for noen tante/onkelbarn som man kan skjemme bort! Min tante fikk fire sønner, da gav hun opp å prøve på jente. Nå har hun en hel haaaaug med barnebarn, nesten alle er jenter! Så hun fikk "døtrene" sine litt seinere, og har dessuten vært veldig heldig med svigerdøtrene! Ei annen jeg kjenner fikk 5 gutter, og så fikk hun en jente! Hun gir seg med barn nå! Så de av dere som virkelig vil prøve, kan jo det! Men kan jo risikere å få 6 jenter eller 6 gutter før man får et annet kjønn, eller bare fortsette med et fotballag!

[Skogshuldra]

Forstår godt hva du mener nina cecilie. Og jeg ser også at det er et "luksus problem"... Men etter ultralyd følte jeg meg også litt skuffet over at det var en gutt... Dette er min første, men har liksom aldri sett for meg at jeg skal være "gutte-mamma"... Gutter har man liksom en tid, mens jenter har man for alltid... Ser liksom for meg at jenter har sterkere røtter hjem når de flytter ut... + at jeg vil bli den koselige mormoren og ikke den farmoren/sviger moren som prøver for hardt.... he he utrolig hva man skal tenke på...

Men nå gleder jeg meg bare til at lille gutten skal komme!!