Er jeg rett og slett deprimert?

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra BF i januar, etter 7 år i ett forhold som ikke fungerer. Vi har 2 barn sammen på 3 og 5 år, som vi har annen hver uke.

Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg flyttet, men klart at det har vært vondt og tøft for meg og. BF har vært litt vrien å samarbeide med , men nå løsner det ser det ut som .

Nå i sommer har jeg møtt en helt fantastisk mann, som gir meg alt det jeg trenger av kjærlighet og omsorg, + litt til. Han er snill , respekterer meg, er en kanon kjekk fyr og snill far for sin sønn. Alt er bare fryd og gammen , selv om jeg jobber med med meg selv for å ikke dra med meg gamle dårlige vaner og holdninger inn i ett nytt forhold. Vi er ikke kjærester, men er mye sammen og trives godt i hverandres selskap.

Men .... NÅ som alt er bare helt herlig, livet går rette vei... Nå skal jeg slite med meg selv... jeg finner ikke glede i noe liksom, sliter med å stå opp. Er sliten , trett og føler meg ikke glad. Vanskelig å beskrive... Er ikke noe som er problemet, men alt blir det . Lurer på om det er de 7 siste årene som tar meg igjen når jeg nå endelig senker skulderene og nyter livet. Jeg er egentlig en sprudlende person, de siste ukene har jeg vært innesluttet, lite engasjert og "driter" i alt. Må ta meg selv i nakken for å stå opp å gå på jobb.

Nå er det heldigvis bare 1,5 uke igjen til jeg skal ha ferie. Først skal jeg ha 2 uker uten barna , så skal de være med meg 2 uker.

Men kjenner jeg savner å ha familie , være en sammensveiset familie med de kjedelige hverdagsrutinene, med opp og ned turer men dog familie. Det hele her er merkelig, kjenner ikke igjen meg selv...

Er jeg deprimert eller er jeg bare inne i en prosess? Hm... vanskelig er det uansett.

 

[Anonym bruker]

Noe er i veien ihvertfall, ting du bør ta tak i. God start at du er såpass innsiktsfull som du er. Ta en prat med fastlegen din om du bør gå videre til samtaleterapi eller noe. Det som er dumt med psykolog er at det ofte er 6 mnd ventetid. Spør om det er andre i helsevesenet som er utadannet til terapisamtaler.

 

Ellers er det lurt med gode rutiner når man trenger en ekstra dytt for å komme i gang.

 

Lyke til !

[Anonym bruker]

Takk for at du svarte meg Ja , må nok bestille meg en time hos fastlegen. Har mange gode venner jeg kan prate med, men kan være godt å ha en "autorisert" person, som er nøytral .

Og rutiner er jeg avhengig av for tiden , er egentlig impulsiv og tar ting på sparket, men nå henger jeg fast i rutinene for å ha faste holdepunkt...