"kan jeg kalle deg pappa?"

[Gjest]

Lagt ut for noen på anonym

 

 

 

 

I over 6 år har jeg vært alene med min datter og i denne tiden har hennes bilde av pappa vært de vi har snakket om her hjemme når hun har spurt. Jeg har vært singel stortsett hele denne periode og viet min oppmerksomhet til henne. For et år siden traff jeg en man som jeg fort fant tonen med og vi har vel vært sammen så og si hver dag siden. Min datter ble fort gla i denne mannen og vi elsker han begge to. Vi har daglige rutiner på kos og klem før lalle-tid og idag når han skulle gi sin rekke av koser og klemmer, spurte min datter om hun kunne få kalle han pappa... Dette er da en ganske så stor tillitts-ærklæring fra min datter og vi blir jo begge rørt av dette.. men hva skal man svare? Vi er da ganske så ferske enda og føler vel at dette er et stort steg å ta. Derfor spør jeg dere her om meninger og synspungter..og kanskje noe tips?

Anonym

[wirre;o)]

Bor dere sammen? Og er hennes far i live, er han i livet hennes på noe vis?

 

[Galskapens overhode]

Jenta mi er snart 6 år nå, og som 4-åring begynte hun å kalle min kjære for pappa.. Hadde vært alene med henne frem til vi flyttet sammen da hun var 3 år. Hun begynte med samvær 1 helg pr mnd med bio-far da hun var 2,5 år.. Han satte seg på bakbena og nektet plent.. For han mente at hun har bare 1 far, og det er han..

[Denice]

Ja, hennes biologiske far er i live men ikke involvert i hennes liv på noen annen måte enn at vi snakker om han når hun spør... og hun sier at det hadde vært så hyggelig å ha en som hun kunne kalle pappa...

[Trouble]

Jeg er faktisk enig med at dem har bare en pappa så lenge han er inni bildet. Mine to har og spurt om å få kalle sambo for pappa, og har da forklart dem at de har en pappa og han e pappa. Hva med å finne på ett annet navn for han? Mine barn fant på et eget "kallenavn" på sambo Jeg må personlig si at jeg hadde ikke likt at mine barn hadde kalt en evt "stemor" for mamma... men folk er forskjellige

[Denice]

Men hva når biologiske pappa ikke er involvert og heller ikke ønsker det?...

[Trouble]

Hvis den biologiske far ikke har noe intr av barnet så synest jeg at det er helt grett at han kalles for pappa, men da bør det være helt klart at barnet skjønner at det ikke er den ordentlige pappaen

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg kan vel bare fortelle om min egen erfaring. min far ville ikke ha noe med meg å gjøre, men mamma nektet å ta abort. så han har jeg aldri sett.og sto oppført med ukjent far. hun fant seg en kjæreste da jeg var 2-3 år. men hadde han aldri på overnatting eller noe. så jeg trodde at det bare var en venn av mamma. savnet etter en pappa var stort. og da jeg var 4-5 år spurte jeg om han ville være pappaen min. det sa han ja til. har kalt han pappa siden det. året etter giftet de seg. og han har adoptert meg. så på papiret er jeg "hans" har også tatt hans etternavn. er ikke en dag jeg har angret. fikk 2 halvsøsken noen år etter. men det er ikke en dag jeg har følt at han ikke er min far, eller at mine halvsøsken ikke er mine helsøsken.

[Denice]

Da var spørsmålet aktuelt igjen... frøkna spør og sambo er litt redd vi gjør henne en bjørnetjeneste og at hun skal bli forvirret senere... noen som har noen synspungter på dette nå? Tror han også tenker litt på at det blir rart og sånn og "hvordan vil folk reagere"?....

[Mrs. Bouquet]

Er hun over 6 år så vil hun nok forstå. Jeg ser ikke noe at det skulle være noe problematisk med at hun kaller han pappa om hun ønsker det selv og forholdet mellom mor og den nye "pappan" er stabilt.

[Verbena]

Mine 2 gutter har gjevnlig kontakt med sin biologiske pappa, de er hos han annenhver helg. Men det er jo med meg og min samboer at de bor største parten av tiden. Og de selv har sagt at han er som en pappa og at han skal bli en sikkelig pappa når de får småsøsken =)

 

Jeg tenker litt sånn at om jenta virkelig vil kalle samboeren din pappa, og hennes biologiske far ikke er inne i bildet så er det ikke noe problem så lenge hun hele tiden er klar over at hun har en annen pappa som lagde henne.

 

Ene venninna mi har en pappa som ikke er hennes, bi-far var ikke noen stor del av livet hennes som liten og hun tenker ikke på han som pappa. Det er han som har vært der for henne hele veien, som har stilt opp å tatt seg av henne og kranglet med henne som tenåring og hentet henne på fest og hjulpet henne å flytte. Og det er han som er bestefar til hennes barn. Bi-far snakker hun med kanskje to ganger i året og omtaler med navnet hans. Men hun har hele tiden vært klarover at han hun kaller pappa ikke er det biologisk!

 

[Denice]

Takker for tilbakemeldinger... er ikke så lett dette men som jeg sier at det får bli hans avgjørelse men at han også må tenke fremover om vi skulle få et barn sammen en dag etc. Og hva det evt vil gjøre med forholdet dem imellom om han velger å si nei...

[shari_z]

Søsteren min fikk sitt første barn med sin første mann. Ble separart like før ungen fylte 2 år og ble sammen med en ny. Biofar hadde lite til ingen kontakt med ungen før hun var 4 år. Innen da hadde hun begynt å kalle stefar for pappa. Visste at han ikke var det, men det var jo han som stilte opp.

 

Til slutt ble det at biofar fikk fratatt rett til å være far (dette var i USA, skjønner at dette skjer sjeldent i Norge) og da kunne stefar adoptere henne, noe han gjorde. Da hadde ungen alt fått 2 småsøsken som regnes ikke som halvsøsken men som søsken. Og pappa er den mannen som har vært i hennes liv hver eneste dag de siste 9 årene.

 

Du må nesten se det an, men forklar til jenta di at han ikke er pappa, men kanskje dere kan finne et annet navn? Kanskje pappa på et annet språk eller noe? Og skulle det bli dere to, da tenker jeg det er allright at hun kaller ham for pappa, særlig hvis biofar ikke er inni bildet.

[gerd]

hva med pappa på pappa og far på den andre?