Les min UTROLIGE historie!!!!!!

[Sjokolademonster]

Jeg tok en graviditetstest ca 15 juni, og var hoppende glad etter ett års prøving da den viste positiv. Jeg gikk rundt i lykkerus, men hadde små blødninger som satte en liten demper på gleden. Den 26. juni gikk jeg til legen pga av blødningene. Hun mente at siden jeg hadde blødd i mitt forrige svangerskap, var det sikkert ikke noe å bekymre seg for. Blødningene vedvarte, og noen ganger ble det mer av dem. Den 29. juni gikk jeg igjen til legen fordi jeg hadde blødd ekstra i helgen. Hun sjekket meg, og sendte meg til en innvendig ultralyd. På ultralyden fikk vi se at hjertet banket og vi var veldig lykkelig. Det viste seg at jeg var bare 6-7 uker på vei, i stedet for 8-9 som jeg hadde antatt. (uregelmessig mens og tilfeldige eggløsninger).

I bilen på vei fra ul begynte marerittet... skikkelige "tak" med menssmerter, og det økte på med blødning. Hele kvelden blødde jeg masse, og begynte å forberede meg på at dette ikke gikk bra. Dagen etter kom det klumper ut, og pga av smerter og store blødninger, ringte jeg legen på nytt. Hun tok meg inn og så på meg, og mente at jeg nok hadde rett i at jeg hadde mistet. Hun målte hcg nivået, og bad meg komme tilbake 3 dager senere for å måle på nytt. Jeg kom tilbake fredagen og målte som avtalt, og måtte vente til mandag på resultat. Jeg hadde så store smerter og blødninger at jeg ikke var i tvil lenger, men prøvene kunne gi svaret svart på hvitt.

Helgen var grusom.. masse smerter og masse klumpete blod...

 

Mandag ringer legen min og forteller at hcg nivået har økt litt, men det var normalt så lenge spontanaborten ikke var fullverdig enda. Hun bad meg komme ned dagen etter.

 

Da har vi kommet til i dag.. Jeg kom ned til legen og hun kunne ikke henvise meg til en ul uten å sjekke meg ved gu først. Hun holdt på leeenge.. Det viste seg at hun fant rester etter fostersekken som hun tok ut, selv om jeg bad henne om ikke å gjøre dette. Jeg ønsket å fjerne evt rester ved en utskrapning, mens jeg kunne være i narkose.

Etter undersøkelsen mente hun og jeg tenkte det samme, at nå var sikkert siste rest ute, men for å være sikker, ringte hun sykehuset for å ta en ny ul.

Sykehuset ville ikke ta meg inn, de hadde for mye å gjøre. Legen ringte da en privatprakiserende gynokolog, og gav meg en henvisning. Jeg fikk komme inn samme dag.

 

Så kommer det helt utrolige... Vi snakket først litt, om det at jeg hadde msitet og om når jeg kunne prøve igjen osv.. Så var det tid for undersøkelsen. Så sier han at "her var det jo mye rester igjen ja.."

"Der ser du at hjertet banker". "HÆ??? ER JEG FORTSATT GRAVID??????????????????????????????????????????????????

"ja, ser du her er fostersekken, den er intakt, og alt virker bra med den lille!".

 

 

Kan dere fatte å begripe for en forvirrende følelse... Her var vi sikre på abort alle sammen, vi, leger og alt. Så viser det seg at alt står bra til? Til tross for alle smerter og alt blodet??

 

Jeg gråt og gråt da jeg kom ut i bilen... kunne ikke skjønna det jeg nettopp hadde hørt! Det finnes altså håp for alle :-)

 

[Hege N.]

Ble helt satt ut av historien din. Hørtes veldig dramatisk ut. Av og til skjer små mirakler, og det har sannsynligvis skjedd med deg de siste dagene. Gratulerer så mye med at alt ser ut til å gå bra:) Sterk "spire" du har tydeligvis:)

 

[**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥]

åååå... så gla jeg er på deres vegner!! :-) liten tåre hos meg nå!! :-) Så gøy å høre slike historier!!

 

Ønsker deg lykke til videre, og håper vi kan dele den gode tiden frem til februar alle sammen!! :-)

[Spira31]

Wow! Det var virkelig en UTROLIG historie!!! Fy flate at det går an... har selv mistet noen ganger og vet jo alt om blødninger og sånt da.... fytti så heldig du er :-) regner med du får god oppfølging nå!

Masse lykke til fra meg også

[Lille & Bittelille]

For en fantastisk lykke-historie!!

 

Gratulerer til deg, og masse lykke til videre!

[Sjokolademonster]

Ja, ble bedt om å ta det med ro i ei uke (sykemeldt) og skal til ny ultralyd om ei uke :-). Orker ikke at det går dårlig igjen, så krysser alt jeg har for at det bare MÅ gå bra..

[Lilleleen]

det var så godt å lese en histore som ender bra, er selv veldig redd for at noe slikt skal skje, og hvis jeg sier noe, så hører jeg den ene skrekk historien etter den andre. Så var godt å lese om din historie!

masse lykke til på ultralyd og håper at alt er bra med den lille:o)

[Sjokolademonster]

Tusen takk :-) Blør jo utrolig masse fortsatt, men må bare satse på at det går bra neste ul også :-)

[lunemann]

For en grusom opplevelse og lykkelig ende!

Hadde selv blødninger med førstemann, og det var betryggende å gå på UL og se livet.

 

Men kanskje det var tvillinger? to egg? hvor det ene forsvant? Mener jeg har lest på nettet at det er normalt å SA når det er to. Men det er mange som aldri får vite at det er to, for som regel går jo begge ut på en gang. Kanskje du var heldig og beholdt det ene?

[rachelmor]

kjempe bra at alt står bra til. og lykke til videre:)

 

[-marie-]

For en historie!!! Har selv hatt endel blødninger så langt, men håper og tror at dette skal gå bra. Var på ul. i uke 9, og da så alt bra ut:) Er nå 13 uker!

 

Masse lykke til videre:)

[♥Bubble♥]

Har ikke det gått galt med Sjokolademonster? Hun skrev på en annen tråd hun startet at det ente med MA og utskrapning.

[Anonym bruker]

Helt utrolig. Jeg har selv opplevd lignende. I mitt forrige svangerskap hadde jeg en kraftig blødning og ble undersøkt av lege og tatt blodprøve.

Jeg måtte komme tilbake gjentatte ganger i over 1 mnd for å ta blodprøve, men legen sa hele tiden at jeg hadde hatt en spontanabort..etter TO måneder ble jeg endelig sendt på sykehuset for en ultralyd for å se om jeg hadde rester etter svangerskapet eller blitt gravid på nytt...der var det en 5 mnd gammel frisk unge

 

Nå er jeg gravid på nytt og i juni hadde jeg sterke blødninger og svært dårlig form i 8 dager og trodde jeg hadde mistet, men i morgen skal jeg på ultralyd å se på babyen min