Gå til innhold

Les min UTROLIGE historie!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg tok en graviditetstest ca 15 juni, og var hoppende glad etter ett års prøving da den viste positiv. Jeg gikk rundt i lykkerus, men hadde små blødninger som satte en liten demper på gleden. Den 26. juni gikk jeg til legen pga av blødningene. Hun mente at siden jeg hadde blødd i mitt forrige svangerskap, var det sikkert ikke noe å bekymre seg for. Blødningene vedvarte, og noen ganger ble det mer av dem. Den 29. juni gikk jeg igjen til legen fordi jeg hadde blødd ekstra i helgen. Hun sjekket meg, og sendte meg til en innvendig ultralyd. På ultralyden fikk vi se at hjertet banket og vi var veldig lykkelig. Det viste seg at jeg var bare 6-7 uker på vei, i stedet for 8-9 som jeg hadde antatt. (uregelmessig mens og tilfeldige eggløsninger).

I bilen på vei fra ul begynte marerittet... skikkelige "tak" med menssmerter, og det økte på med blødning. Hele kvelden blødde jeg masse, og begynte å forberede meg på at dette ikke gikk bra. Dagen etter kom det klumper ut, og pga av smerter og store blødninger, ringte jeg legen på nytt. Hun tok meg inn og så på meg, og mente at jeg nok hadde rett i at jeg hadde mistet. Hun målte hcg nivået, og bad meg komme tilbake 3 dager senere for å måle på nytt. Jeg kom tilbake fredagen og målte som avtalt, og måtte vente til mandag på resultat. Jeg hadde så store smerter og blødninger at jeg ikke var i tvil lenger, men prøvene kunne gi svaret svart på hvitt.

Helgen var grusom.. masse smerter og masse klumpete blod...

 

Mandag ringer legen min og forteller at hcg nivået har økt litt, men det var normalt så lenge spontanaborten ikke var fullverdig enda. Hun bad meg komme ned dagen etter.

 

Da har vi kommet til i dag.. Jeg kom ned til legen og hun kunne ikke henvise meg til en ul uten å sjekke meg ved gu først. Hun holdt på leeenge.. Det viste seg at hun fant rester etter fostersekken som hun tok ut, selv om jeg bad henne om ikke å gjøre dette. Jeg ønsket å fjerne evt rester ved en utskrapning, mens jeg kunne være i narkose.

Etter undersøkelsen mente hun og jeg tenkte det samme, at nå var sikkert siste rest ute, men for å være sikker, ringte hun sykehuset for å ta en ny ul.

Sykehuset ville ikke ta meg inn, de hadde for mye å gjøre. Legen ringte da en privatprakiserende gynokolog, og gav meg en henvisning. Jeg fikk komme inn samme dag.

 

Så kommer det helt utrolige... Vi snakket først litt, om det at jeg hadde msitet og om når jeg kunne prøve igjen osv.. Så var det tid for undersøkelsen. Så sier han at "her var det jo mye rester igjen ja.."

"Der ser du at hjertet banker". "HÆ??? ER JEG FORTSATT GRAVID??????????????????????????????????????????????????

"ja, ser du her er fostersekken, den er intakt, og alt virker bra med den lille!".

 

 

Kan dere fatte å begripe for en forvirrende følelse... Her var vi sikre på abort alle sammen, vi, leger og alt. Så viser det seg at alt står bra til? Til tross for alle smerter og alt blodet??

 

Jeg gråt og gråt da jeg kom ut i bilen... kunne ikke skjønna det jeg nettopp hadde hørt! Det finnes altså håp for alle :-)

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette var virkelig en solskinnshistorie:-)!!!! Hadde en del blødninger selv de første 12 ukene, men ikke med sånne smerter du beskriver. Kjekmpeflott alt er som det skal med spiren din!!!!!!!!!!!!!!!! Masse lykke til videre:-) Klem

Skrevet

Oj, ja der kan du se..for en lykkelig og fantastisk slutt på historien din:)

Godt det gikk så bra.

 

Ønsker deg masse lykke til resten av svangerskapet.

Skrevet

Tusen takk!!! Nå må jeg registrere spiren her inne igjen :-)

Skrevet

For meg så høres det ut som du mistet en tvilling. Så utrolig koselig å høre at det er liv inni der.

 

Ønsker deg masse lykke til videre ;O)

Skrevet

Ja, det kunne være det, men det viste ingen tvilling på forrige ul. Men uansett, så er det utrolig at det finnes liv der inne etter denne uka... Blør jo fortsatt masse, men håpet er tilbake :-)

Skrevet

tenkte det samme etter å ha lest historien, at det var en tvilling du mistet. Siden hun legen fant en fostersekk? Uansett fantastisk at det var liv der inne da! :-)

Skrevet

Herlighet så bra da :) Eneste jeg reagerte på var legen din som skrapte og rotet inni der. Det skal legen ALDRI gjøre. Tror jeg hadde gått videre med det jeg, skummelt. Tenk om legen faktisk hadde vært skyld i at du hadde mistet?

Skrevet

Har tenkt på det samme... Bad henne jo om ikke å rote der oppi... Ikke så mye å få gjort med det nå, men skulle jeg komme opp i en lignende situasjon skal jeg nekte å gå i stolen.... Nå får jeg jo oppfølging med nye ultralyder så lenge jeg blør såpass mye. Hååååper det går bra !!!

Skrevet

Ja super historie du har å komme med:) Så godt at alt endte bra til slutt:) Håper det går bra de neste mnd nå da:)

Skrevet

Takk snuppa ;-) Ser deg på torsdag!

Skrevet

Hmmm viste du at det vå mj asso? jaja kanskje ikke so vanskelig å skjønne:) hihi. Snakkast på torsdag ja:) Ta det me ro so lenge:)

Klem:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...